Amos 7:3
Herren angret dette og sa: "Det skal ikke skje," sier Herren.
Herren angret dette og sa: "Det skal ikke skje," sier Herren.
Da angret Herren dette: Det skal ikke skje, sier Herren.
Da angret Herren på dette. 'Det skal ikke skje,' sa Herren.
Da angret Herren dette og sa: Det skal ikke skje.
Herren angret på dette. 'Dette vil ikke skje,' sa Herren.
Herren angret dette: Det skal ikke skje, sa Herren.
Herren angret over dette: Det skal ikke skje, sier Herren.
Da angret Herren dette; det skal ikke skje, sa Herren.
Da angret Herren dette. 'Det skal ikke skje,' sa Herren.
Herren angret dette: Det skal ikke skje, sa Herren.
Herren angret dette: Det skal ikke skje, sier Herren.
Herren angret dette: Det skal ikke skje, sa Herren.
Herren endret seg over dette: "Det skal ikke skje," sa Herren.
So the Lord relented concerning this: 'It will not happen,' said the Lord.
(Da) angrede dette Herren; det skal ikke skee, sagde Herren.
The LORD repented for this: It shall not be, saith the LORD.
Herren angret det: Det skal ikke skje, sier Herren.
The LORD repented for this: It shall not be, says the LORD.
The LORD repented for this: It shall not be, saith the LORD.
Herren angret på dette. "Det skal ikke skje," sier Herren.
Jehova angret dette, 'Det skal ikke skje,' sa Jehova.
Herren ombestemte seg med hensyn til dette: Det skal ikke skje, sier Herren.
Så ombestemte Herren seg angående dette og sa: Det skal ikke skje.
Jehovah repented concerning this: It shall not be, saith Jehovah.
The LORD repented for this: It shall not be, saith the LORD.
So the LORDE was gracious therin, and the LORDE sayde: well, it shall not be.
So the Lord repented for this. It shal not be, saith the Lord.
So the Lorde repented for this: it shall not be, sayth the Lorde.
The LORD repented for this: It shall not be, saith the LORD.
Yahweh relented concerning this. "It shall not be," says Yahweh.
Jehovah hath repented of this, `It shall not be,' said Jehovah.
Jehovah repented concerning this: It shall not be, saith Jehovah.
Jehovah repented concerning this: It shall not be, saith Jehovah.
The Lord, changing his purpose about this, said, It will not be.
Yahweh relented concerning this. "It shall not be," says Yahweh.
The LORD decided not to do this.“It will not happen,” the LORD said.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Dette viste Herren Gud meg: Se, Herren Gud kalte til dom ved ild, og den fortærte det store dypet og slukte de delene som var utsatt.
5Da sa jeg: "Herre Gud, stans! Hvordan kan Jakob overleve? Han er så liten."
6Herren angret også dette og sa: "Det skal heller ikke skje," sier Herren Gud.
14Så angret Herren på den onden som han hadde truet med å gjøre mot sitt folk.
9Hvem vet? Kanskje vil Gud igjen vende om, angre seg og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.»
10Gud så hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei. Da angret Gud på det onde han hadde truet med å gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
6Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han sørget i sitt hjerte.
7Herren sa: Jeg vil utslette menneskene som jeg har skapt fra jordens overflate – både mennesker, dyr, krypdyr og fugler under himmelen – for jeg angrer at jeg har skapt dem.
2Da gresshoppene hadde fortært gresset på marken, sa jeg: "Herre Gud, tilgi! Hvordan kan Jakob overleve? Han er så liten."
7Men så sier Herren Gud: 'Dette skal ikke skje, det skal ikke hende.'
11Herren sa til meg: Be ikke for dette folket til deres velgang.
14Jeg, Herren, har talt; det kommer, og jeg vil gjøre det. Jeg vil ikke gå tilbake eller ha medfølelse eller angre. Etter dine veier og etter dine gjerninger skal du bli dømt, sier Herren Gud.
15Herrens ord kom til meg:
27For så sier Herren: Hele landet skal bli en ørken, men jeg vil ikke utslette det fullstendig.
28Derfor skal jorden sørge, og himlene der oppe mørkne. For jeg har talt, jeg har besluttet, og jeg vil ikke angre og ikke vende tilbake fra det.
10Men hvis det gjør det onde i mine øyne og ikke hører på min røst, da vil jeg angre den gode hensikten som jeg hadde med å gjøre vel mot dem.
3Kanskje de vil høre og vende om fra sin onde vei, og jeg vil angre på det onde jeg planlegger å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.
14For så sier Herren, hærskarenes Gud: Likesom jeg hadde bestemt å skade dere da fedrene deres vekket min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg ikke angret,
8Men hvis det folket som jeg har talt om vender om fra sin ondskap, da vil jeg angre det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
20Derfor, så sier Herren Gud: Min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over trærne på marken og over jordens frukt. Den skal brenne og ikke slukkes.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du går baklengs. Derfor vil jeg løfte min hånd mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å vise barmhjertighet.
13Så forbedre deres veier og deres gjerninger og hør på Herrens røst, deres Gud, så vil Herren angre det onde han har talt mot dere.
16Du, Jeremia, skal ikke be for dette folket eller bære frem bønn eller påkallelse for dem. Ikke be meg for dem, for jeg vil ikke høre deg.
29Israels herlighet lyver ikke og angrer ikke, for han er ikke et menneske som kan angre.»
12Gå og rop disse ord mot nord og si: 'Vend tilbake, du frafalne Israel,' sier Herren. 'Jeg vil ikke være sint for alltid, for jeg er nådig,' sier Herren. 'Jeg vil ikke holde nag for evig.'
6For jeg, Herren, har ikke forandret meg, derfor er dere Jakob sønner, ikke gått til grunne.
8Kle dere i sekk, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss. Sela.
37Hvem er det som taler, så det skjer, når Gud Herren ikke har befalt det?
9For dette er som Noahs vann for meg: Som jeg sverget at Noahs vann ikke mer skulle oversvømme jorden, slik sverger jeg nå at jeg ikke vil være vred på deg eller skjenne på deg.
31For Herren vil ikke forkaste for alltid.
30Jeg kjenner hans vrede, sier Herren, men det hjelper ikke. Hans skryt har ikke ført til noe.
8Hvordan kan jeg overgi deg, Efraim? Hvordan kan jeg gi deg opp, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, gjøre deg som Seboim? Mitt hjerte vender seg i meg, all min medynk våkner.
14For Herren vil dømme sitt folk, og Han vil ha medfølelse med sine tjenere.
7Og det skjedde at etter at Herren hadde talt disse ord til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er opptent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt sant om meg som min tjener Job har gjort.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
26Men Herren var vred på meg på grunn av dere og ville ikke høre på meg. Herren sa til meg: ‘Tilstrekkelig! Tal ikke mer til meg om denne saken.
31Så jeg utøste min vrede over dem og utryddet dem med den brennende ilden av min harme. Deres veier gav jeg over deres egne hoder, sier Herren Gud.
10Hvis dere blir værende i dette landet, skal jeg bygge dere opp og ikke rive dere ned, plante dere og ikke rykke dere opp. For jeg angrer på den ulykke jeg har brakt over dere.'
11Derfor sier Herren: Se, jeg skal bringe ulykke over dem som de ikke kan unnfly, og de skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
1Og Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto framfor meg, ville min sjel ikke være med dette folket. Send dem bort fra meg, og la dem dra.
3Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Forbedre deres veier og gjerninger, så vil jeg bo hos dere på dette sted.
8Se, Herrens, Herrens øyne er rettet mot det syndige riket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate. Men jeg vil ikke fullstendig tilintetgjøre Jakobs hus, sier Herren.
4Og du skal si til dem: Så sier Herren: Når noen faller, står de ikke opp igjen? Hvis noen vender om, går de ikke tilbake?
16Da Herrens engel rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren den onde gjerningen. Han sa til engelen som ødela folket: 'Nok! Hold nå din hånd!' Herrens engel var da ved jevusen Araunas treskeplass.
18Da vil Herren bli nidkjær for sitt land og spare sitt folk.
7Kanskje vil deres bønn falle for Herrens åsyn, og hver av dem vil vende om fra sin onde vei. For stor er den vrede og harme som Herren har talt mot dette folket.
2Han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg enda var i mitt land? Derfor prøvde jeg å flykte til Tarsis; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og at du angrer det onde.»