1 Kongebok 21:28
Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
Deretter kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
Så kom Herrens ord til Elia, tisjbittitten, og sa:
Og Herrens ord kom til Elia, tisbitten og sa:
Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og sa:
Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, som sa:
Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, og sa:
Og Herrens ord kom igjen til Elias, den tishbittiske, og sa:
Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, og sa:
Da kom Herrens ord til Elias, tisbiten, og sa:
Then the word of the LORD came to Elijah the Tishbite, saying,
Og Herrens Ord skede til Elias, den Thisbiter, og sagde:
And the word of the LORD came to Elijah the Tishbite, saying,
Og Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
And the word of the LORD came to Elijah the Tishbite, saying,
And the word of the LORD came to Elijah the Tishbite, saying,
Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
Så kom Herrens ord til Elia fra Tisbe, og sa:
And the worde of the LORDE came to Elias the The?bite, & sayde:
And the worde of the Lord came to Eliiah the Tishbite, saying,
And the worde of the Lorde came to Elia the Thesbyte, saying:
And the word of the LORD came to Elijah the Tishbite, saying,
The word of Yahweh came to Elijah the Tishbite, saying,
And the word of Jehovah is unto Elijah the Tishbite, saying,
And the word of Jehovah came to Elijah the Tishbite, saying,
And the word of Jehovah came to Elijah the Tishbite, saying,
Then the word of the Lord came to Elijah the Tishbite, saying,
The word of Yahweh came to Elijah the Tishbite, saying,
The LORD’s message came to Elijah the Tishbite,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
18'Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge, som er i Samaria. Akkurat nå er han i Nabots vingård, for dit har han gått ned for å ta den i eie.'
19Du skal si til ham: 'Så sier Herren: Har du både myrdet og tatt i eie?' Og så skal du si til ham: 'Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene også slikke opp ditt blod.'
20Akab sa til Elia: 'Har du funnet meg, min fiende?' Elia svarte: 'Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.'
1Elia, som var fra Tisjbe i Gilead, sa til Akab: 'Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det verken komme dugg eller regn disse årene, bortsett fra ved mitt ord.'
2Og Herrens ord kom til ham, og sa:
27Da Akab hørte disse ordene, flerret han sine klær, kledde seg i sekk, fastet, sov i sekk og gikk ydmyk.
8Herrens ord kom til ham,
1Det gikk mye tid, og Herrens ord kom til Elia i det tredje året og sa: «Gå og vis deg for Akab, så vil jeg gi regn på jorden.»
2Elia gikk for å vise seg for Akab. Nå var hungersnøden sterk i Samaria.
3Akab kalte på Obadja, som var ansvarlig for slottet. Obadja fryktet Herren høyt.
29'Har du sett hvordan Akab har ydmyket seg for meg? Siden han har ydmyket seg for meg, vil jeg ikke la ulykken komme i hans dager. Jeg vil bringe ulykken over hans hus i hans sønns dager.'
14Og nå sier du: 'Gå og si til din herre: Her er Elia.' Han kommer til å drepe meg.
15Elia sa: «Så sant Herren hærskarenes Gud lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.»
16Så gikk Obadja for å møte Akab og fortalte ham det. Akab gikk for å møte Elia.
17Da Akab fikk se Elia, sa Akab til ham: «Er det deg, Israels plager?»
11Og nå sier du: ‘Gå og si til din herre: Her er Elia.’
12Så snart jeg drar fra deg, tar Herrens Ånd deg til et sted jeg ikke vet om, og når jeg kommer og forteller Akab dette, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Din tjener har fryktet Herren fra ungdommen av.
41Elia sa til Akab: «Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av regn.»
42Så Akab gikk opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp på toppen av Karmel-fjellet, bøyde seg til jorden og la ansiktet mellom knærne sine.
43Elia sa til tjeneren sin: «Gå opp og se mot havet.» Tjeneren gikk opp og så, men sa: «Det er ingenting.» Elia sa: «Gå tilbake syv ganger.»
44Den syvende gangen sa tjeneren: «Se, en liten sky som en manns hånd stiger opp fra havet.» Elia sa: «Gå opp og si til Akab: Spenn for vognen og dra ned, så ikke regnet stopper deg.»
45I mellomtiden skylte himmelen over med mørke skyer, vind kom og det ble et stort regn. Akab steg i vognen og dro til Jisre'el.
46Herrens hånd kom over Elia. Han festet beltet om livet og løp foran Akab helt til Jisre'el.
9Der gikk han inn i en hule og sov der om natten. Da kom Herrens ord til ham, og han sa til ham: «Hva gjør du her, Elia?»
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Da lød en stemme som sa: «Hva gjør du her, Elia?»
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Så reiste han seg og fulgte offiseren ned til kongen.
1Herrens ord kom til meg og sa:
10Vit nå at intet av Herrens ord som Han har talt mot Akabs hus, skal falle til jorden; for Herren har gjort det som Han talte gjennom sin tjener Elia.»
9Kongen sendte deretter en offiser med femti mann til Elia. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av en høyde, og sa til ham: 'Guds mann, kongen har befalt at du skal komme ned.'
36Ved tiden for offeret trådte profeten Elia fram og bad: «Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener. Etter ditt ord har jeg gjort alt dette.»
13En profet kom da til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, jeg vil i dag gi den i din hånd, og du skal vite at Jeg er Herren.»
8Men da Guds mann Elisja fikk høre at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: 'Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel.'
3Men Herrens engel talte til Elia fra Tisjbe: 'Stå opp og gå for å møte budbringerne fra Samarias konge. Si til dem: Er det ingen Gud i Israel siden dere går for å søke råd hos Ba'al-Zebub, guden i Ekron?
4Derfor sier Herren: Sengen du har lagt deg på, skal du ikke stå opp fra. Du skal dø.' Og Elia gikk bort.
23Og Herrens ord kom til meg, og Han sa:
2Jesabel sendte en budbringer til Elia og sa: «Måtte gudene straffe meg, ja enda mer, om jeg ikke gjør med ditt liv som med livet til en av dem innen denne tid i morgen.»
12Så kom det et brev til ham fra profeten Elia som sa: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt din far Josjafats veier, og heller ikke Asas, kongen av Juda.
1Etter disse hendelsene hadde Nabot fra Jisre’el en vingård i Jisre’el, ved siden av slottet til Akab, kongen i Samaria.
7Mens Obadja var på vei, møtte han Elia. Obadja kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: «Er det deg, min herre Elia?»
8Han svarte ham: «Ja, det er meg. Gå og si til din herre: 'Her er Elia.'»
9Da sa Obadja: «Hva har jeg syndet siden du legger din tjener i Akabs hånd, så han skal drepe meg?»
7Han spurte dem: 'Hvordan så mannen ut som kom opp mot dere og talte disse ordene til dere?'
24Da sa kvinnen til Elia: 'Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.'
8Si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg er imot deg. Jeg skal dra mitt sverd ut av sliren og utrydde fra deg både den rettferdige og den onde.
21Og han ropte til gudsmannen som var kommet fra Juda: 'Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke har overholdt det budet Herren din Gud ga deg,
8Så talte Herren til meg igjen:
22Jeg vil gjøre ditt hus lik Jeroboams hus, sønn av Nebat, og lik Baesjas hus, sønn av Ahia, fordi du har vakt min harme og fått Israel til å synde.
20Og Herrens ord kom til meg og sa:
1Og Herrens ord kom til meg, og Han sa: