1 Kongebok 19:13
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Da lød en stemme som sa: «Hva gjør du her, Elia?»
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Da lød en stemme som sa: «Hva gjør du her, Elia?»
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i åpningen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med profetens kappe, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
Da Elia hørte det, dekket han sitt ansikt med kappen, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
Og da Elia hørte det, pakket han ansiktet sitt i kappen sin og gikk ut og sto i inngangen til hulen. Og se, der kom en stemme til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
Da Elias hørte den, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elias?
Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Det lød en stemme som sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En stemme sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
Da Elijah hørte dette, pakket han mantelen rundt ansiktet, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Da kom en stemme til ham og sa: «Hva gjør du her, Elijah?»
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En stemme sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
When Elijah heard it, he wrapped his face in his cloak, went out, and stood at the entrance of the cave. Then a voice came to him, saying, 'What are you doing here, Elijah?'
Og det skede, der Elias det hørte, da omsvøbte han sit Ansigt med sin Kappe, og gik ud og stod i Døren paa Hulen; og see, (da kom der) en Røst til ham og sagde: Hvad har du her (at gjøre), Elias?
And it was so, when Elijah heard it, that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entering in of the cave. And, behold, there came a voice unto him, and said, What doest thou here, Elijah?
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Da kom en stemme til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
And when Elijah heard it, he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entrance of the cave. And behold, a voice came to him, and said, What are you doing here, Elijah?
And it was so, when Elijah heard it, that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entering in of the cave. And, behold, there came a voice unto him, and said, What doest thou here, Elijah?
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med sin kappe, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Og en stemme sa til ham: 'Hva gjør du her, Elia?'
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
Når Elia hørte det, skjulte han ansiktet med kappen, gikk ut og sto ved huleinngangen. En stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
Whan Elias herde that, he couered his face with his cloke, and wente forth, and stode in the dore of the caue. And beholde, there came a voyce vnto him, and sayde: What hast thou here to do Elias?
And when Eliiah heard it, he couered his face with his mantel, and went out, and stoode in the entring in of ye caue: and behold, there came a voyce vnto him, and sayd, What doest thou here, Eliiah?
And when Elias hearde, he couered his face with his mantle, and went out, and stoode in the entring in of the caue: And beholde, there came a voyce vnto him, & said: What doest thou here Elias?
And it was [so], when Elijah heard [it], that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entering in of the cave. And, behold, [there came] a voice unto him, and said, What doest thou here, Elijah?
It was so, when Elijah heard it, that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entrance of the cave. Behold, there came a voice to him, and said, What are you doing here, Elijah?
and it cometh to pass, at Elijah's hearing `it', that he wrappeth his face in his robe, and goeth out, and standeth at the opening of the cave, and lo, unto him `is' a voice, and it saith, `What -- to thee, here, Elijah?'
And it was so, when Elijah heard it, that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entrance of the cave. And, behold, there came a voice unto him, and said, What doest thou here, Elijah?
And it was so, when Elijah heard it, that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entrance of the cave. And, behold, there came a voice unto him, and said, What doest thou here, Elijah?
And Elijah, hearing it, went out, covering his face with his robe, and took his place in the opening of the hole. And there a voice came to him saying, What are you doing here, Elijah?
It was so, when Elijah heard it, that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entrance of the cave. Behold, a voice came to him, and said, "What are you doing here, Elijah?"
When Elijah heard it, he covered his face with his robe and went out and stood at the entrance to the cave. All of a sudden a voice asked him,“Why are you here, Elijah?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Han stod opp, spiste og drakk, og gikk styrket av maten førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9Der gikk han inn i en hule og sov der om natten. Da kom Herrens ord til ham, og han sa til ham: «Hva gjør du her, Elia?»
10Elia svarte: «Jeg har vært veldig nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå søker de å ta mitt liv.»
11Herren sa: «Gå ut og still deg på fjellet for Herrens åsyn.» Da Herren gikk forbi, kom en stor og sterk vind som flerret fjellene sund og knuste klippene foran Herren. Men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv. Men Herren var ikke i jordskjelvet.
12Etter jordskjelvet kom en ild. Men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, lav susen.
14Han svarte: «Jeg har vært veldig nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta mitt liv.»
11Og nå sier du: ‘Gå og si til din herre: Her er Elia.’
12Så snart jeg drar fra deg, tar Herrens Ånd deg til et sted jeg ikke vet om, og når jeg kommer og forteller Akab dette, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Din tjener har fryktet Herren fra ungdommen av.
13Har det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg gjemte hundre av Herrens profeter, femti mann i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
14Og nå sier du: 'Gå og si til din herre: Her er Elia.' Han kommer til å drepe meg.
15Elia sa: «Så sant Herren hærskarenes Gud lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.»
16Så gikk Obadja for å møte Akab og fortalte ham det. Akab gikk for å møte Elia.
17Da Akab fikk se Elia, sa Akab til ham: «Er det deg, Israels plager?»
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
1Elia, som var fra Tisjbe i Gilead, sa til Akab: 'Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det verken komme dugg eller regn disse årene, bortsett fra ved mitt ord.'
2Og Herrens ord kom til ham, og sa:
7Mens Obadja var på vei, møtte han Elia. Obadja kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: «Er det deg, min herre Elia?»
8Han svarte ham: «Ja, det er meg. Gå og si til din herre: 'Her er Elia.'»
9Da sa Obadja: «Hva har jeg syndet siden du legger din tjener i Akabs hånd, så han skal drepe meg?»
7Han spurte dem: 'Hvordan så mannen ut som kom opp mot dere og talte disse ordene til dere?'
8De svarte: 'Han var en hårete mann med et lærbelte om livet.' Da sa han: 'Det er Elia fra Tisjbe.'
9Kongen sendte deretter en offiser med femti mann til Elia. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av en høyde, og sa til ham: 'Guds mann, kongen har befalt at du skal komme ned.'
10Elia svarte offiseren: 'Hvis jeg er en Guds mann, må ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn.' Da kom det ild fra himmelen og fortærte offiseren og hans femti menn.
11Kongen sendte igjen en annen offiser med femti mann. Denne offiseren talte til Elia og sa: 'Guds mann, kongen sier at du straks skal komme ned.'
12Elia svarte: 'Hvis jeg er en Guds mann, må ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn.' Da kom det ild fra Gud ned fra himmelen og fortærte dem.
13Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Denne tredje offiseren gikk opp, falt på kne for Elia, bønnfalte ham og sa: 'Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeners liv være dyrebar i dine øyne.
14Se, ild har kommet ned fra himmelen og fortært de to forrige offiserene med deres femti mann. Men la nå mitt liv være dyrebar i dine øyne.'
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Så reiste han seg og fulgte offiseren ned til kongen.
19Elia dro videre derfra og fant Elisha, sønn av Sjafat, mens han pløyde med tolv par okser foran seg. Han selv fulgte det tolvte paret. Elia gikk bort til ham og kastet kappen sin over ham.
46Herrens hånd kom over Elia. Han festet beltet om livet og løp foran Akab helt til Jisre'el.
41Elia sa til Akab: «Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av regn.»
42Så Akab gikk opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp på toppen av Karmel-fjellet, bøyde seg til jorden og la ansiktet mellom knærne sine.
43Elia sa til tjeneren sin: «Gå opp og se mot havet.» Tjeneren gikk opp og så, men sa: «Det er ingenting.» Elia sa: «Gå tilbake syv ganger.»
17Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
36Ved tiden for offeret trådte profeten Elia fram og bad: «Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener. Etter ditt ord har jeg gjort alt dette.»
13Elisja tok opp kappen som hadde falt av Elia, og gikk tilbake og sto ved Jordans bredd.
14Han tok kappen som hadde falt av Elia, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Profetdisiplene fra Jeriko som sto på avstand, så det og sa: "Elias ånd hviler på Elisja." De kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
1Ahab fortalte Jesabel alt det som Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Jesabel sendte en budbringer til Elia og sa: «Måtte gudene straffe meg, ja enda mer, om jeg ikke gjør med ditt liv som med livet til en av dem innen denne tid i morgen.»
3Elia ble redd, stod opp og flyktet for sitt liv. Han kom til Beersjeba i Juda, og der lot han tjeneren sin bli igjen.
1Det gikk mye tid, og Herrens ord kom til Elia i det tredje året og sa: «Gå og vis deg for Akab, så vil jeg gi regn på jorden.»
2Elia gikk for å vise seg for Akab. Nå var hungersnøden sterk i Samaria.
11Mens de gikk og snakket sammen, kom det plutselig en ildvogn med ildhester og skilte de to. Elia dro opp til himmelen i stormvinden.
8Herrens ord kom til ham,
21Elia trådte frem for hele folket og sa: «Hvor lenge vil dere vakle til begge sider? Hvis Herren er Gud, følg ham; hvis Baal er Gud, følg ham.» Men folket svarte ham ikke ett ord.
22Da sa Elia til folket: «Jeg alene er igjen som Herrens profet, mens Baals profeter er fire hundre og femti mann.»
24Da sa kvinnen til Elia: 'Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.'
4Derfor sier Herren: Sengen du har lagt deg på, skal du ikke stå opp fra. Du skal dø.' Og Elia gikk bort.