2 Samuelsbok 18:8
Slaget spredte seg over hele området, og skogen krevde flere liv den dagen enn sverdet.
Slaget spredte seg over hele området, og skogen krevde flere liv den dagen enn sverdet.
Kampen spredte seg over hele området, og skogen krevde den dagen flere liv enn sverdet.
Kampen bredte seg over hele området, og skogen krevde flere i folket enn sverdet gjorde den dagen.
Kampen bredte seg over hele landet, og skogen gjorde ende på flere enn sverdet den dagen.
Kampen raste over hele området, og skogen krevde flere liv den dagen enn sverdet.
Kampen spredte seg over hele landet, og skogen fortærte flere folk den dagen enn sverdet gjorde.
For slaget var spredt over hele landet, og flere mennesker falt i skogen den dagen enn av sverdet.
Kampen spredte seg over hele området, og skogen krevde flere liv enn sverdet den dagen.
Det ble en stor forvirring over hele landet, og skogen krevde flere liv den dagen enn sverdet.
Kampen spredte seg over hele landet, og skogen fortærte flere folk enn sverdet gjorde den dagen.
For slagets herredømme strakte seg over hele landet, og skogen tok den dagen flere liv enn sverdet.
Kampen spredte seg over hele landet, og skogen fortærte flere folk enn sverdet gjorde den dagen.
Kampen spredte seg over hele området, og skogen tok flere liv den dagen enn sverdet.
The battle spread over the entire area, and more men were consumed by the forest than by the sword that day.
Og Krigen spredtes der over alt Landet, og Skoven fortærede mangfoldige af Folket, flere end som Sværdet fortærede paa den samme Dag.
For the battle was there scattered over the face of all the country: and the wood devoured more people that day than the sword devoured.
For slaget spredte seg over hele landet, og skogen gjorde ende på flere enn sverdet gjorde den dagen.
For the battle was scattered over the face of all the country: and the forest devoured more people that day than the sword devoured.
For the battle was there scattered over the face of all the country: and the wood devoured more people that day than the sword devoured.
Kampen spredte seg over hele landet; og skogen fortærte flere mennesker den dagen enn sverdet gjorde.
Kampen spredte seg over hele området, og skogen fordelte mer død blant folket enn sverdet gjorde den dagen.
For kampen spredte seg over hele landet, og skogen slukte flere folk den dagen enn sverdet slukte.
Kampen spredte seg over hele landet, og skogen krevde flere liv enn sverdet.
And the battaill was scatred abrode there in the londe. And the wod consumed moch more people the same daye, then the swerde consumed.
For the battel was skattered ouer all the countrey: and the wood deuoured much more people that day, then did the sworde.
For the battell was scattered ouer al the countrey: And the wood deuoured mo people that day, then dyd the sword.
For the battle was there scattered over the face of all the country: and the wood devoured more people that day than the sword devoured.
For the battle was there spread over the surface of all the country; and the forest devoured more people that day than the sword devoured.
and the battle is there scattered over the face of all the land, and the forest multiplieth to devour among the people more than those whom the sword hath devoured in that day.
For the battle was there spread over the face of all the country; and the forest devoured more people that day than the sword devoured.
For the battle was there spread over the face of all the country; and the forest devoured more people that day than the sword devoured.
And the fighting went on over all the face of the country: and the woods were responsible for more deaths than the sword.
For the battle was there spread over the surface of all the country; and the forest devoured more people that day than the sword devoured.
The battle there was spread out over the whole area, and the forest consumed more soldiers than the sword devoured that day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: 'Vis hensyn til den unge Absalom.' Hele hæren hørte kongen gi dette påbudet til lederne om Absalom.
6Folket dro ut på marken for å møte Israel, og slaget fant sted i Efraim-skogen.
7Israelittene ble beseiret der av Davids menn, og det var et stort blodbad den dagen; tjue tusen menn falt.
9Absalom støtte på Davids menn. Han red på muldyret sitt, og da muldyret kom under en stor eik, ble Absalom hengende fast med hodet i treet. Han ble hengende mellom himmel og jord mens muldyret løp videre.
10En mann så dette og meldte fra til Joab: 'Jeg så Absalom hengende i en eik.'
14Joab svarte: 'Jeg vil ikke kaste bort tid på dette med deg.' Så tok han tre spyd og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i treet.
15Deretter omringet ti unge menn, Joabs våpenbærere, Absalom og slo ham i hjel.
16Hver grep sin motstanders hode og stakk sitt sverd i hans side, og de falt sammen. Stedet ble kalt Helkat-Hassurim, og det ligger ved Gibeon.
17Den dagen ble kampen meget hard, og Abner og mennene i Israel ble beseiret av Davids tjenere.
9Nå, han har nok skjult seg i en av gravene eller på et annet sted. Hvis noen av dem blir drept først, vil den som hører det si: 'Det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'
17De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og reiste et stort steinhaug over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
8Så reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ikke en eneste mann bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det vonde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.'
9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket ble fortalt at kongen satt i porten. Så kom hele folket frem for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
8Krigen brøt ut igjen, og David gikk ut og kjempet mot filisterne. Han slo dem med et stort nederlag, og de flyktet for ham.
2Folk fortalte Joab: 'Kongen gråter og sørger over Absalom.'
3Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.
20Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og dro til slagmarken, og se, hver manns sverd var rettet mot hans nabo i det store opprøret.
18Herligheten i hans skog og hans frukthage, både sjel og legeme, skal ødelegges. Det skal bli som når en sykdom fortærer.
25Og Benjamin dro ut mot dem fra Gibea på den andre dagen og slo omkull i Israel igjen åtte-atten tusen menn, alle disse var væpnet med sverd.
12Absjai, sønn av Seruja, slo også edomittene i Saltdalen, atten tusen mann.
9David angrep landet og etterlot verken mann eller kvinne i live, men tok småfe, storfe, esler, kameler og klær før han vendte tilbake til Akisj.
24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan, han og hele Israels menn med ham.
30Hvor mye bedre ville det ikke vært om folket i dag hadde fått spise av byttet de fant blant fiendene? Nå har ikke nederlaget vært stort blant filisterne.»
31De slo filisterne den dagen fra Mikmas til Aijalon. Og folket var svært utmattet.
14På den første henrettelsen som Jonatan og hans våpenbærer utførte, falt rundt tjue menn på et område på omtrent en halv ploglengde.
25Hele folket kom inn i skogen, og det var honning på marken.
30Mens de fortsatt var på vei, nådde nyheten David: "Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke en eneste igjen."
22Og på stridens dag var det verken sverd eller spyd å finne i hendene på alle de folk som var med Saul og Jonatan. Men for Saul og Jonatan, hans sønn, fantes det.
4David spurte: «Hva har skjedd? Fortell meg.» Han svarte: «Folket flyktet fra slaget, og mange falt og døde. Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.»
8Da David fikk høre om dette, sendte han Joab og hele hæren av de sterke krigerne.
13En budbringer kom til David og sa: 'Israelittenes hjerter har vendt seg til Absalom.'
14David sa til alle sine tjenere i Jerusalem: 'Skynd dere, la oss flykte, ellers vil ingen av oss unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers kommer han raskt og tar oss igjen og bringer ondskap over oss, og han vil ødelegge byen med sverd.'
22Mange ble drept, for krigen kom fra Gud. Og de bodde i deres land inntil bortførelsen.
13Hvorfor har du revet ned dens gjerder så alle som går forbi kan plukke av den?
8Han fjernet Judas dekningsbeskyttelse. På den dagen så dere mot våpenhuset i Skogenes hus.
13Hvis han trekker seg tilbake til en by, vil hele Israel ta med seg tau til den byen, og vi vil dra den til bekken inntil det ikke finnes en stein igjen.'
18Men de arameiske styrkene flyktet foran Israel, og David drepte sju hundre vognkjørere og førti tusen ryttere. Sjobak, hærføreren, drepte han der, og han døde på stedet.
15Når du hører lyden av skritt i toppen av Baka-trærne, skal du rykke ut til kamp, for Gud vil gå foran deg for å slå filisternes hær."
26Israel og Absalom slo leir i Gileads land.
23Så berget Herren Israel den dagen, og slaget strakte seg utover til Bet-Aven.
10Han sto fast og slo filisterne til hånden hans ble trett og klamret seg til sverdet. Herren ga en stor seier den dagen, og folket vendte tilbake etter ham, bare for å plyndre.
3Folket i byen førte han ut og satte dem til arbeid med sager, jernhakker og økser. Slik gjorde David med alle ammonittenes byer. Deretter vendte David og hele hæren tilbake til Jerusalem.
4David tok fra ham tusen vogner, syv tusen ryttere og tjue tusen fotsoldater. David lammet alle vognhestene, men sparte nok til hundre vogner.
10Så kjempet filisterne, og Israel ble slått. Hver mann flyktet til sitt telt. Nederlaget var stort, og tretti tusen av Israels fotsoldater falt.
34Men Absalom flyktet. I mellomtiden løftet vaktmannen blikket og så, og se, mange mennesker kom oppover bakken på veien fra Horonaim.
1Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne, og mange falt døde på Gilboafjellet.
30Absalom sa til sine tjenere: 'Se, Joabs åker er nær min, og han har bygg der. Gå og sett fyr på den.' Absaloms tjenere satte ild på åkeren.
2Jeg vil komme over ham mens han er trett og har svake hender, og jeg vil skremme ham så folket som er med ham vil flykte. Jeg vil slå kongen alene.'
48Abimelek gikk da opp på fjellet Salmon, han og hele folket som var med ham. Han tok en øks i hånden, hogde ned en gren fra trærne og løftet den opp og la den på skulderen. Så sa han til folket som var med ham: «Det dere ser meg gjøre, gjør det samme med hast!»
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans sønner liggende på Gilboafjellet.