Daniel 6:17
Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte og sa til Daniel: 'Din Gud, som du stadig tjener, han får redde deg.'
Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte og sa til Daniel: 'Din Gud, som du stadig tjener, han får redde deg.'
Så ble en stein hentet og lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med stormennenes segl, for at ingenting skulle endres i saken om Daniel.
Da gav kongen ordre, og de førte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han skal frelse deg.
Så gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Din Gud, som du stadig tjener, han skal redde deg.»
Så befalte kongen at Daniel skulle hentes og kastes i løvehulen. Kongen sa til Daniel: 'Din Gud, som du tjener stadig, vil befrie deg.'
En stein ble brakt, og lagt på munnens åpning til hulen; og kongen satte sin signetring, og sine herrers segl, for at hensikten ikke skulle forandres med Daniel.
Og en stein ble brakt og lagt på inngangen til hulen; kongen forseglet den med sitt eget segl og med lordenes segl, så hensikten ikke skulle kunne endres angående Daniel.
Da befalte kongen at Daniel skulle bli hentet og kastet i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Må din Gud, som du stadig dyrker, redde deg.
Så ga kongen ordre, og Daniel ble hentet og kastet i løvehulen. Kongen sa til Daniel: "Måtte din Gud, som du tjener uavbrutt, redde deg!"
Så ble en stein brakt og lagt ved inngangen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine herrers segl, slik at beslutningen vedrørende Daniel ikke kunne endres.
En stein ble ført og lagt over inngangen til hulen, og kongen forseglede den med sitt eget segl og med seglen til sine embetsmenn, slik at bestemmelsen angående Daniel ikke kunne endres.
Så ble en stein brakt og lagt ved inngangen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine herrers segl, slik at beslutningen vedrørende Daniel ikke kunne endres.
En stein ble brakt og lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og sine stormenns segl, slik at ingenting skulle kunne endres angående Daniel.
So the king gave the command, and they brought Daniel and threw him into the lions’ den. The king said to Daniel, 'May your God, whom you continually serve, rescue you!'
Da befoel Kongen, og de fremførte Daniel og kastede (ham) i Løvekulen. Kongen svarede og sagde til Daniel: Din Gud, som du stedse ærer, han skal udfrie dig.
And a stone was brought, and laid upon the mouth of the den; and the king sealed it with his own signet, and with the signet of his lords; that the purpose might not be changed concerning niel.
Og en stein ble brakt og lagt over åpningen av hulen, og kongen forseglet den med seglet til sine stormenn, så beslutningen om Daniel ikke kunne endres.
And a stone was brought, and laid upon the mouth of the den; and the king sealed it with his own signet, and with the signet of his lords, so that the purpose concerning Daniel might not be changed.
And a stone was brought, and laid upon the mouth of the den; and the king sealed it with his own signet, and with the signet of his lords; that the purpose might not be changed concerning Daniel.
En stein ble brakt og lagt over munningen av hulen; og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine herrers segl, slik at ingenting kunne endres angående Daniel.
En stein ble ført frem og plassert over åpningen av hulen, og kongen forseglet den med sitt signetring og med signetringen til sine stormenn, slik at beslutningen om Daniel ikke skulle kunne endres.
Og en stein ble rullet fram og lagt over inngangen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine stormenns segl, slik at ingenting kunne endres med Daniel.
Da ga kongen ordre, og de tok Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, vil beskytte deg.
And there was brought a stone, and layed vpon the hole of the denne: this the kynge sealed with his owne rynge, and with ye signet of his prynces: that the kynges commaundement concernynge Daniel, shulde not be broken.
And a stone was brought, and layed vpon the mouth of the denne, and the King sealed it with his owne signet, and with the signet of his princes, that the purpose might not be changed, concerning Daniel.
And there was brought a stone, & laide vpon ye mouth of the denne, this the king sealed with his owne ring and with the signet of his princes, that the purpose concerning Daniel should not be chaunged.
And a stone was brought, and laid upon the mouth of the den; and the king sealed it with his own signet, and with the signet of his lords; that the purpose might not be changed concerning Daniel.
A stone was brought, and laid on the mouth of the den; and the king sealed it with his own signet, and with the signet of his lords; that nothing might be changed concerning Daniel.
And a stone hath been brought and placed at the mouth of the den, and the king hath sealed it with his signet, and with the signet of his great men, that the purpose be not changed concerning Daniel.
And a stone was brought, and laid upon the mouth of the den; and the king sealed it with his own signet, and with the signet of his lords; that nothing might be changed concerning Daniel.
And a stone was brought, and laid upon the mouth of the den; and the king sealed it with his own signet, and with the signet of his lords; that nothing might be changed concerning Daniel.
Then the king gave the order, and they took Daniel and put him into the lions' hole. The king made answer and said to Daniel, Your God, whose servant you are at all times, will keep you safe.
A stone was brought, and laid on the mouth of the den; and the king sealed it with his own signet, and with the signet of his lords; that nothing might be changed concerning Daniel.
Then a stone was brought and placed over the opening to the den. The king sealed it with his signet ring and with those of his nobles so that nothing could be changed with regard to Daniel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Daniel utmerket seg fremfor presidentene og satrapperne fordi det var en fremragende ånd i ham, og kongen planla å sette ham over hele riket.
5Da forsøkte presidentene og satrapperne å finne en grunn til anklage mot Daniel i hans styre av riket, men de kunne ikke finne noen grunn eller korrupsjon, for han var pålitelig, og ingen forsømmelse eller korrupsjon ble funnet hos ham.
6Da sa disse mennene: 'Vi finner ingen grunn til å anklage denne Daniel med mindre vi finner det i loven til hans Gud.'
7Så samlet presidentene og satrapperne seg hos kongen og sa: 'Kong Darius, lev for evig!'
8Alle rikets presidenter, prefekter og satrapper, rådgivere og guvernører, har rådført seg om at kongen bør utstede en forordning og stadfeste et dekret om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
9Så nå, konge, stadfest dekretet og skriv under dokumentet, så det ikke kan endres, i henhold til loven i Medien og Persia, som ikke kan tilbakekalles.
10På grunn av dette undertegnet Darius kongen dokumentet og dekretet.
11Da Daniel visste at dokumentet var undertegnet, gikk han opp i huset sitt. Og hans vinduer var åpne i hans øverste rom mot Jerusalem, han bøyde knærne sine tre ganger om dagen, ba og priste sin Gud, slik han tidligere hadde gjort.
12Da kom disse mennene stormende inn og fant Daniel beende og bønnfallende sin Gud.
13Så gikk de frem og talte til kongen om kongens forordning: 'Har du ikke undertegnet et dekret om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Saken er riktig, ifølge loven i Medien og Persia, som ikke kan tilbakekalles.'
14Da svarte de og sa til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, tar ingen hensyn, konge, til deg eller det dekretet du har undertegnet, men han ber sin bønn tre ganger om dagen.'
15Da kongen hørte disse ordene, ble han meget bedrøvet og tenkte på hvordan han kunne redde Daniel; og frem til solnedgang prøvde han å finne en utvei for å redde ham.
16Da strømmet disse mennene tilbake til kongen og sa: 'Vit, konge, at det er loven i Medien og Persia at ingen forordning eller dekret som kongen utsteder, kan endres.'
18Så ble en stein brakt og lagt over åpningen av hulen, og kongen forseglet den med sitt segl og med seglet til sine stormenn, slik at intet kunne endres angående Daniel.
19Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten i faste; ingen underholdning ble brakt til ham, og han kunne ikke sove.
20Ved daggry, da lyset brøt frem, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
21Da han kom nær hulen, ropte han til Daniel med en sorgfull stemme. Kongen talte og sa til Daniel: 'Daniel, du Guds levende tjeners tjener, har din Gud, som du stadig tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?'
22Da sa Daniel til kongen: 'Kongen leve evig!'
23Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, og de har ikke skadet meg fordi jeg ble funnet uskyldig for ham; heller ikke for deg, konge, har jeg begått noen forbrytelse.'
24Da ble kongen meget glad og befalte at Daniel skulle trekkes opp av hulen. Så Daniel ble trukket opp av hulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde trodd på sin Gud.
25Deretter befalte kongen, og de mennene som hadde anklaget Daniel, ble brakt og kastet i løvehulen, de, deres barn og deres koner. Og før de nådde bunnen av hulen, grep løvene dem og knuste alle deres ben.
26Da skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: 'Fred være med dere i overflod!'
27Jeg utsteder en forordning om at i alle rikets områder skal folk frykte og skjelve for Daniels Gud. For han er den levende Gud og består for evig; hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme varer til enden.
28Han redder og utfrier; han gjør tegn og undere i himmelen og på jorden; han som reddet Daniel fra løvenes makt.
1På den tiden utstedte kong Dareios en befaling, og de gjorde en undersøkelse i biblioteket der skattene var lagret i Babylon.
45'For slik du så at steinen ble revet løs fra fjellet uten hender, og at den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet – den store Gud har gjort kjent for kongen hva som skal skje heretter. Drømmen er sann, og tydningen av den er pålitelig.'
15Han tok til orde og sa til Arjok, kongens kommandant: 'Hvorfor er dekretet fra kongen så hastig?' Arjok forklarte saken til Daniel.
16Daniel gikk da inn og bad kongen om å gi ham en tidsfrist, så kunne han fortelle tydningen til kongen.
17Så gikk Daniel hjem og fortalte sine venner Hananja, Misjael og Asarja om saken.
18Han bad dem om å søke barmhjertighet fra himmelens Gud vedrørende denne hemmeligheten, så ikke Daniel og hans venner skulle bli drept sammen med de andre vise mennene i Babylon.
19Da ble hemmeligheten åpenbart til Daniel i en nattsyn, og Daniel velsignet himmelens Gud.
6Da endret kongen sin ansiktsfarge, og hans tanker skremte ham. Båndene i hans hofter løstes, og knærne hans skalv.
9Han svarte: Gå bort, Daniel, for ordene skal være skjult og forseglet inntil endetiden.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: «Behold dine gaver selv, og gi dine belønninger til en annen. Men skriften skal jeg lese for kongen og kunngjøre ham uttydningen.»
36'Dette var drømmen, og nå skal vi fortelle kongen tydningen av den.'
8Daniel besluttet i sitt hjerte at han ikke skulle gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen han drakk. Han ba høvdingen over hoffmennene om at han ikke skulle få gjøre seg uren.
1Darius, mederen, overtok kongeriket da han var sekstito år gammel.
2Det sømmet seg for Darius å sette opp hundre og tjue satrapper over riket til å styre hele riket.
12På grunn av dette ble kongen rasende og meget vred og befalte at alle de vise menn i Babylon skulle drepes.
13Så offentliggjorde man dekretet, og de vise menn ble ført bort for å bli drept. De lette også etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
12Fordi en overmåte stor ånd, kunnskap og innsikt til å tyde drømmer, forklare gåter og løse floker ble funnet hos ham - hos Daniel, som kongen kalte Beltsasar - la Daniel kalles, og han vil kunngjøre uttydningen.
13Da ble Daniel ført inn for kongen, og kongen talte og sa til ham: «Er du den Daniel, en av de bortførte judaittene som min far førte hit fra Juda?»
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som ble kalt Beltsasar: 'Kan du virkelig gjøre kjent for meg drømmen jeg hadde, og tydningen av den?'
27Daniel svarte kongen og sa: 'Hemmeligheten kongen spør om, kan ingen vise menn, magikere, trollmenn eller stjernetydere gjøre kjent for kongen.'
24Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å drepe de vise mennene i Babylon, og sa til ham: 'Ikke drep de vise mennene i Babylon! Før meg for kongen, så skal jeg fortelle kongen tydningen.'
24Derfor, konge, la mitt råd behage deg: Bryt av med dine synder ved å gjøre rettferdige gjerninger og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige. Kanskje vil din velstand forlenges.
28Nebukadnesar talte og sa: «Lovet være Shadraks, Mesaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og ga avkall på sine kropper, for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.
49Daniel ba kongen, og han innsatte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å administere provinsen Babylon, mens Daniel selv ble ved kongens hoff.
18Ved slutten av de dager som kongen hadde bestemt for å bringe dem inn, førte høvdingen over hoffmennene dem inn for Nebukadnesar.
47Kongen svarte Daniel og sa: 'I sannhet, deres Gud er gudenes Gud, og herren over kongene, og åpenbarer av hemmeligheter, siden du kunne åpenbare denne hemmeligheten.'