Daniel 5:17
Da svarte Daniel og sa til kongen: «Behold dine gaver selv, og gi dine belønninger til en annen. Men skriften skal jeg lese for kongen og kunngjøre ham uttydningen.»
Da svarte Daniel og sa til kongen: «Behold dine gaver selv, og gi dine belønninger til en annen. Men skriften skal jeg lese for kongen og kunngjøre ham uttydningen.»
Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold gavene dine for deg selv og gi belønningene til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tydningen.
Da svarte Daniel kongen: Behold gavene dine selv, og gi belønningene dine til andre! Men skriften skal jeg lese for kongen og gjøre tydningen kjent.
Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold du dine gaver, og gi belønningene dine til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tolkningen.
Da svarte Daniel kongen: ‘Behold dine gaver selv, eller gi dem til noen andre. Men jeg skal lese skriften for kongen og tyde den for ham.'
Da svarte Daniel og sa foran kongen: «La dine gaver være hos deg selv, og gi dine belønninger til en annen. Dog vil jeg lese skriften for kongen og kunngjøre ham tydningen.
Da svarte Daniel og sa foran kongen: "La gavene dine være til deg selv, og gi belønningene dine til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og gi ham tolkningen.
Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold dine gaver selv og gi andre dine belønninger; likevel skal jeg lese skriften for kongen og gi ham forklaringen.
Så svarte Daniel kongen: 'Dine gaver kan du beholde selv, og dine talenter kan du gi til andre. Likevel vil jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent med dens betydning.
Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være hos deg selv og gi dine belønninger til en annen; men jeg skal lese skriften for kongen og gjøre kjent for ham dens tolkning.
Da svarte Daniel for kongen: «La dine gaver bli hos deg og dine belønninger gå til andre; likevel vil jeg tyde denne skriften for deg og forklare dens mening.»
Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være hos deg selv og gi dine belønninger til en annen; men jeg skal lese skriften for kongen og gjøre kjent for ham dens tolkning.
Da svarte Daniel kongen: 'Behold dine gaver for deg selv, og gi dine belønninger til andre. Men jeg skal lese skriften for kongen og fortelle hva den betyr.
Then Daniel answered the king, 'You may keep your gifts or give your rewards to someone else; nevertheless, I will read the writing for the king and tell him what it means.'
Da svarede Daniel og sagde til Kongen: Behold du din Skjenk, og giv en Anden din Gave, jeg skal alligevel læse Skriften for Kongen og kundgjøre ham Udtydningen.
Then niel answered and said before the king, Let thy gifts be to thyself, and give thy rewards to another; yet I will read the writing unto the king, and make known to him the interpretation.
Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være for deg selv, og gi dine belønninger til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og gi ham tolkningen.
Then Daniel answered and said before the king, "Let your gifts be for yourself, and give your rewards to another; yet I will read the writing to the king, and make known to him the interpretation.
Then Daniel answered and said before the king, Let thy gifts be to thyself, and give thy rewards to another; yet I will read the writing unto the king, and make known to him the interpretation.
Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være hos deg selv, og gi dine belønninger til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og fortelle ham hva den betyr.
Da svarte Daniel og sa til kongen: 'Behold dine gaver, og gi belønningen til en annen. Likevel vil jeg lese skriften for kongen og gi ham tydningen.
Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold dine gaver for deg selv, og gi belønningene til en annen. Men jeg skal lese skriften for kongen og gjøre kjent for ham dens tydning.
Da svarte Daniel kongen: «Behold dine gaver selv, og gi din belønning til en annen. Likevel vil jeg lese skriften for kongen og forklare betydningen.»
Daniel answered, and sayde before ye kynge: As for thy rewardes, kepe them to thy self, or geue yi rych giftes to another: yet not thelesse, I wil rede the wrytynge vnto ye kinge, and shewe him the interpretacion
Then Daniel answered, and sayd before the King, Keepe thy rewards to thy selfe, and giue thy giftes to another: yet I will reade the writing vnto the King, and shew him the interpretation.
Then Daniel aunswered, and sayd before the king, As for thy rewardes, kepe them to thy selfe, and geue thy giftes to another: yet I wil reade the writing vnto the king, and shewe him the interpretation.
Then Daniel answered and said before the king, Let thy gifts be to thyself, and give thy rewards to another; yet I will read the writing unto the king, and make known to him the interpretation.
Then Daniel answered before the king, Let your gifts be to yourself, and give your rewards to another; nevertheless I will read the writing to the king, and make known to him the interpretation.
Then hath Daniel answered and said before the king, `Thy gifts be to thyself, and thy fee to another give; nevertheless, the writing I do read to the king, and the interpretation I cause him to know;
Then Daniel answered and said before the king, Let thy gifts be to thyself, and give thy rewards to another; nevertheless I will read the writing unto the king, and make known to him the interpretation.
Then Daniel answered and said before the king, Let thy gifts be to thyself, and give thy rewards to another; nevertheless I will read the writing unto the king, and make known to him the interpretation.
Then Daniel made answer and said to the king, Keep your offerings for yourself, and give your rewards to another; but I, after reading the writing to the king, will give him the sense of it.
Then Daniel answered before the king, Let your gifts be to yourself, and give your rewards to another; nevertheless I will read the writing to the king, and make known to him the interpretation.
Daniel Interprets the Handwriting on the Wall But Daniel replied to the king,“Keep your gifts, and give your rewards to someone else! However, I will read the writing for the king and make known its interpretation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da dronningen på grunn av kongens og hans stormenns ord kom inn i gjestebudssalen, sa hun: «Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg og la ikke ditt ansikt endres.»
11Det er en mann i ditt rike som det er en hellig guds ånd i. I din fars dager ble lys og innsikt og visdom funnet hos ham, visdom som vismenn har.
12Fordi en overmåte stor ånd, kunnskap og innsikt til å tyde drømmer, forklare gåter og løse floker ble funnet hos ham - hos Daniel, som kongen kalte Beltsasar - la Daniel kalles, og han vil kunngjøre uttydningen.
13Da ble Daniel ført inn for kongen, og kongen talte og sa til ham: «Er du den Daniel, en av de bortførte judaittene som min far førte hit fra Juda?»
14Jeg har hørt om deg at guders ånd er i deg, og at lys og innsikt og en stor visdom er funnet hos deg.
15Nå er vismennene og åndemanerne ført inn for meg for å lese denne skrift og kunngjøre meg uttydningen, men de kunne ikke kunngjøre meg uttydningen av det.
16Men jeg har hørt om deg at du kan tyde drømmer og løse floker. Hvis du nå kan lese denne skrift og kunngjøre meg uttydningen, skal du kle deg i purpur og ha gullkjede om halsen, og du skal være den tredje i makt i riket.»
5Kongen svarte og sa til kaldeerne: 'Dette er min bestemte ord: Hvis dere ikke forteller meg drømmen og tydningen av den, skal dere bli hugget i stykker og deres hus bli gjort til en søppelhaug.'
6Men hvis dere forteller meg drømmen og dens tydning, skal dere motta gaver, belønninger og stor ære fra meg. Så fortell meg drømmen og dens tydning.'
7De svarte igjen og sa: 'La kongen fortelle drømmen til sine tjenere, så skal vi tyde den.'
23'Til deg, mine fedres Gud, takker og lovpriser jeg, for du har gitt meg visdom og styrke. Og nå har du gjort kjent for meg det vi ba om, du har åpenbart for oss hva kongen har bedt om.'
24Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å drepe de vise mennene i Babylon, og sa til ham: 'Ikke drep de vise mennene i Babylon! Før meg for kongen, så skal jeg fortelle kongen tydningen.'
25Arjok førte Daniel raskt inn til kongen og sa til ham: 'Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan fortelle kongen tydningen.'
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som ble kalt Beltsasar: 'Kan du virkelig gjøre kjent for meg drømmen jeg hadde, og tydningen av den?'
27Daniel svarte kongen og sa: 'Hemmeligheten kongen spør om, kan ingen vise menn, magikere, trollmenn eller stjernetydere gjøre kjent for kongen.'
28'Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Drømmen din og syner du hadde på ditt leie, var disse:'
29'Mens du, konge, lå på ditt leie, steg tanker opp i deg om hva som skal skje heretter, og han som åpenbarer hemmeligheter har gjort kjent for deg hva som skal skje.'
30'Men meg er denne hemmeligheten åpenbart, ikke fordi jeg har større visdom enn noen annen levende, men så tydningen kunne bli gjort kjent for kongen og du forstå ditt hjertes tanker.'
18Kongen, Den høyeste Gud gav din far Nebukadnesar kongedømmet og storhet, ære og herlighet.
15Han tok til orde og sa til Arjok, kongens kommandant: 'Hvorfor er dekretet fra kongen så hastig?' Arjok forklarte saken til Daniel.
16Daniel gikk da inn og bad kongen om å gi ham en tidsfrist, så kunne han fortelle tydningen til kongen.
46Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel og befalte at de skulle ofre ham matoffer og velluktende røkelse.
47Kongen svarte Daniel og sa: 'I sannhet, deres Gud er gudenes Gud, og herren over kongene, og åpenbarer av hemmeligheter, siden du kunne åpenbare denne hemmeligheten.'
48Da opphøyet kongen Daniel og ga ham mange store gaver og gjorde ham til hersker over hele provinsen Babylon og leder over alle de vise menn i Babylon.
49Daniel ba kongen, og han innsatte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å administere provinsen Babylon, mens Daniel selv ble ved kongens hoff.
12Da kom disse mennene stormende inn og fant Daniel beende og bønnfallende sin Gud.
13Så gikk de frem og talte til kongen om kongens forordning: 'Har du ikke undertegnet et dekret om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Saken er riktig, ifølge loven i Medien og Persia, som ikke kan tilbakekalles.'
7Kongen ropte høyt at man skulle føre inn åndemanere, kaldeere og stjernetydere. Og kongen sa til de vismenn i Babylon: «Den som kan lese denne skrift og kunngjøre meg uttydningen, skal kle seg i purpur og ha gullkjede om halsen, og han skal være den tredje i makt i riket.»
8Så kom alle kongens vismenn, men de kunne hverken lese skriften eller kunngjøre kongen uttydningen.
18med vakkert løv og mange frukter, og hvor det var mat for alle, hvor markens dyr bodde under og himmelens fugler hadde sine hjem i grenene,
19det er du, konge! Du har vokst og blitt sterk. Din storhet har økt og nådd til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
36'Dette var drømmen, og nå skal vi fortelle kongen tydningen av den.'
37'Du, konge, er kongenes konge, til hvem himmelens Gud har gitt rike, makt, styrke og ære.'
28Peres: Ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.
29Da sa Belsasar at de skulle kle Daniel i purpur og legge en gullkjede om hans hals, og de utropte at han skulle være den tredje i makt i riket.
9'Hvis dere ikke forteller meg drømmen, er det bare én lov for dere. Dere har avtalt å fortelle meg løgn og falskhet til tiden forandrer seg. Så fortell meg drømmen, så jeg kan vite at dere kan tyde den for meg.'
19Da ble hemmeligheten åpenbart til Daniel i en nattsyn, og Daniel velsignet himmelens Gud.
19Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. De stod derfor foran kongen.
7Dette er synene jeg hadde mens jeg lå på sengen: Jeg så og se, det sto et tre midt på jorden, og dets høyde var meget stor.
8Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde til himmelen, og det var synlig til jordens ender.
9Løvet var vakkert og fruktene mange, og på det var det mat for alle. Dyrene på marken fant skygge under det, og fuglene under himmelen bodde i dets grener, og alt kjøtt ble mettet av det.
10Høvdingen over hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.'
11Daniel sa til tilsynsmannen som høvdingen over hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
5I samme stund kom det fram fingrer av en menneskehånd som skrev på veggen, like ved lysestaken i kongens palass. Og kongen så håndens del som skrev.
24Derfor, konge, la mitt råd behage deg: Bryt av med dine synder ved å gjøre rettferdige gjerninger og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige. Kanskje vil din velstand forlenges.
27sa kongen: Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd som et kongelig residens ved min mektige kraft og til mitt majestets ære?
31Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret han som lever evig, for hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
16Da strømmet disse mennene tilbake til kongen og sa: 'Vit, konge, at det er loven i Medien og Persia at ingen forordning eller dekret som kongen utsteder, kan endres.'
28Nebukadnesar talte og sa: «Lovet være Shadraks, Mesaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og ga avkall på sine kropper, for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.
8Daniel besluttet i sitt hjerte at han ikke skulle gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen han drakk. Han ba høvdingen over hoffmennene om at han ikke skulle få gjøre seg uren.