Høvdingen over hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.'
Øversten for evnukkene sa da til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.
Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg er redd for min herre, kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere så magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.»
Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg er redd for min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de unge mennene på deres egen alder? Da vil dere sette hodet mitt på spill hos kongen.
Øverste hoffmannen svarte Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere mitt liv i fare for kongen.'
Hoffsjefen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se dere med dårligere utseende enn de andre unge mennene på deres alder? Dere ville sette mitt liv i fare for kongen.
Prinsen over hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter for min herre kongen, som har fastsatt hva dere skal spise og drikke; hvis han ser at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene, vil jeg være i fare for mitt liv.
Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke. Hvorfor skulle han se dere være magrere enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
Den øverste hoffmannen sa til Daniel: "Jeg frykter for at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, vil legge merke til at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder, og det vil sette mitt liv i fare."
Prinsen av hoffmennene sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres, for hvorfor skulle han se dere se magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.»
Eunukkprinsen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt deres mat og drikke; for hvorfor skal han se dere som mindre egnet enn de andre barna? Da setter dere mitt liv i fare hos kongen.»
Prinsen av hoffmennene sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres, for hvorfor skulle han se dere se magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.»
Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt mat og drikke for dere. Hvorfor skal han se at dere ser verre ut enn de andre unge mennene på deres alder? Dere vil sette mitt hode i fare for kongen.»
But the chief official said to Daniel, 'I fear my lord the king, who has assigned your food and drink. Why should he see you looking worse than the other youths your age? You would endanger my life before the king.'
Og den øverste Kammertjener sagde til Daniel: Jeg frygter for min Herre, Kongen, som haver beskikket eders Mad og eders Drikke; thi hvorfor skulde han see, at eders Ansigter (saae) slettere (ud) end Drengenes, som ere af lige (Vilkaar) med eder, og I skulde sætte mit Hoved i Fare hos Kongen?
And the prince of the eunuchs said unto niel, I fear my lord the king, who hath appointed your meat and your drink: for why should he see your faces worse liking than the children which are of your sort? then shall ye make me ennger my head to the king.
Hoffmennenes leder sa til Daniel: «Jeg frykter for min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hva om han ser at ansiktene deres ser dårligere ut enn de andre ungdommene? Da risikerer jeg mitt liv for kongen.»
And the chief of the eunuchs said to Daniel, "I fear my lord the king, who has appointed your food and drink. For why should he see your faces looking worse than the young men who are your age? Then you would endanger my head to the king."
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your meat and your drink: for why should he see your faces worse liking than the children which are of your sort? then shall ye make me endanger my head to the king.
Lederen for hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hvorfor skulle han se deres ansikter være dårligere enn de unge mennene som er på samme alder? Dere ville sette mitt hode i fare hos kongen.
Lederen for hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt din mat og drikk, for hva om han ser dere ser slappere ut enn de andre guttene? Da kan det gå utover mitt hode hos kongen.'
Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre, kongen, som har bestemt deres mat og drikke; for hvorfor skulle han se deres ansikter være mer usunne enn de unge menn som er på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke; hva om han ser dere se mindre sunne ut enn de andre unge mennene i deres generasjon? Da vil dere sette mitt hode i fare for kongen.
that he sayde vnto him: I am afrayed off my lorde the kynge, which hath appoynted you youre meate and drynke: lest he spye youre faces to be worse lykynge then the other spryngaldes of youre age, ad so ye shal make me loose my heade vnto ye kynge.
And the chiefe of the Eunuches sayd vnto Daniel, I feare my lord the King, who hath appointed your meate and your drinke: therefore if he see your faces worse liking then the other children, which are of your sort, then shall you make me lose mine head vnto the King.
And the chiefe chamberlayne sayde vnto Daniel, I am afrayde of my lord the king whiche hath appoynted you your meate and your drinke: wherfore should he see your faces worse liking then the springalds of your age, & so ye shal make me indaunger my head vnto the king.
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your meat and your drink: for why should he see your faces worse liking than the children which [are] of your sort? then shall ye make [me] endanger my head to the king.
The prince of the eunuchs said to Daniel, I fear my lord the king, who has appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths who are of your own age? so would you endanger my head with the king.
and the chief of the eunuchs saith to Daniel, `I am fearing my lord the king, who hath appointed your food and your drink, for why doth he see your faces sadder than `those of' the lads which `are' of your circle? then ye have made my head indebted to the king,'
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths that are of your own age? so would ye endanger my head with the king.
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths that are of your own age? so would ye endanger my head with the king.
And the captain of the unsexed servants said to Daniel, I am in fear of my lord the king, who has given orders about your food and your drink; what if he sees you looking less happy than the other young men of your generation? then you would have put my head in danger from the king.
The prince of the eunuchs said to Daniel, I fear my lord the king, who has appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths who are of your own age? so would you endanger my head with the king.
But he responded to Daniel,“I fear my master the king. He is the one who has decided your food and drink. What would happen if he saw that you looked malnourished in comparison to the other young men your age? If that happened, you would endanger my life with the king!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Daniel sa til tilsynsmannen som høvdingen over hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
12'Prøv dine tjenere i ti dager. La oss få grønnsaker å spise og vann å drikke.'
13'Deretter kan du sammenligne vårt utseende med utseendet til de unge mennene som spiser av kongens mat, og så kan du gjøre med dine tjenere etter det du ser.'
14Han hørte på dem i denne saken og prøvde dem i ti dager.
15Etter ti dager var deres utseende bedre og deres kropp sterkere enn alle de unge mennene som hadde spist av kongens mat.
16Så tok tilsynsmannen bort deres porsjon mat og vinen de skulle drikke, og ga dem grønnsaker.
17Disse fire unge mennene ga Gud kunnskap og ferdighet i all slags skrift og visdom. Daniel forstod seg også på alle slags syner og drømmer.
18Ved slutten av de dager som kongen hadde bestemt for å bringe dem inn, førte høvdingen over hoffmennene dem inn for Nebukadnesar.
19Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. De stod derfor foran kongen.
20I all visdom og forståelse som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og åndemanerne i hele sitt rike.
3Kongen befalte Ashpenaz, høvdingen over hoffmennene, å hente noen av Israels barn, av kongelig ætt og adel.
4Unge menn uten lyte, med et godt utseende, dyktige i all visdom, kunnskapsrike og med innsikt i lærdom. De skulle være tjenedyktige i kongens palass og læres opp i kaldeernes skrift og språk.
5Kongen bestemte at de hver dag skulle få en porsjon av kongens mat og av vinen han drakk. De skulle opplæres i tre år, og etter det skulle de stå foran kongen.
6Blant dem var noen av Juda barn: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
7Høvdingen over hoffmennene ga dem nye navn. Han kalte Daniel for Belteshassar, Hananja for Sjadrak, Misjael for Mesjak og Asarja for Abed-Nego.
8Daniel besluttet i sitt hjerte at han ikke skulle gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen han drakk. Han ba høvdingen over hoffmennene om at han ikke skulle få gjøre seg uren.
9Gud lot Daniel finne nåde og medlidenhet hos høvdingen over hoffmennene.
9Da ble kong Belsasar meget skremt, og hans ansiktsfarge bleknet enda mer, og hans stormenn visste ikke hva de skulle gjøre.
10Da dronningen på grunn av kongens og hans stormenns ord kom inn i gjestebudssalen, sa hun: «Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg og la ikke ditt ansikt endres.»
11Det er en mann i ditt rike som det er en hellig guds ånd i. I din fars dager ble lys og innsikt og visdom funnet hos ham, visdom som vismenn har.
12Fordi en overmåte stor ånd, kunnskap og innsikt til å tyde drømmer, forklare gåter og løse floker ble funnet hos ham - hos Daniel, som kongen kalte Beltsasar - la Daniel kalles, og han vil kunngjøre uttydningen.
13Da ble Daniel ført inn for kongen, og kongen talte og sa til ham: «Er du den Daniel, en av de bortførte judaittene som min far førte hit fra Juda?»
12Da kom disse mennene stormende inn og fant Daniel beende og bønnfallende sin Gud.
13Så gikk de frem og talte til kongen om kongens forordning: 'Har du ikke undertegnet et dekret om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Saken er riktig, ifølge loven i Medien og Persia, som ikke kan tilbakekalles.'
14Da svarte de og sa til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, tar ingen hensyn, konge, til deg eller det dekretet du har undertegnet, men han ber sin bønn tre ganger om dagen.'
15Da kongen hørte disse ordene, ble han meget bedrøvet og tenkte på hvordan han kunne redde Daniel; og frem til solnedgang prøvde han å finne en utvei for å redde ham.
16Da strømmet disse mennene tilbake til kongen og sa: 'Vit, konge, at det er loven i Medien og Persia at ingen forordning eller dekret som kongen utsteder, kan endres.'
13Så offentliggjorde man dekretet, og de vise menn ble ført bort for å bli drept. De lette også etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
14Da svarte Daniel med visdom og takt til Arjok, kapteinen for kongens livvakter, som hadde gått ut for å drepe de vise menn i Babylon.
15Han tok til orde og sa til Arjok, kongens kommandant: 'Hvorfor er dekretet fra kongen så hastig?' Arjok forklarte saken til Daniel.
16Daniel gikk da inn og bad kongen om å gi ham en tidsfrist, så kunne han fortelle tydningen til kongen.
11Å, Herre, la nå ditt øre være oppmerksom på bønnen til din tjener og til dine tjenere som gleder seg i å frykte ditt navn. Gi din tjener suksess i dag, og la ham finne nåde hos denne mannen.» Jeg var kongens munnskjenk.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: «Behold dine gaver selv, og gi dine belønninger til en annen. Men skriften skal jeg lese for kongen og kunngjøre ham uttydningen.»
7Så samlet presidentene og satrapperne seg hos kongen og sa: 'Kong Darius, lev for evig!'
1Darius, mederen, overtok kongeriket da han var sekstito år gammel.
2Det sømmet seg for Darius å sette opp hundre og tjue satrapper over riket til å styre hele riket.
3Over dem ble det satt tre presidenter, og Daniel var en av dem, for at satrapperne skulle gi regnskap til dem, og kongen ikke skulle lide noe tap.
24Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å drepe de vise mennene i Babylon, og sa til ham: 'Ikke drep de vise mennene i Babylon! Før meg for kongen, så skal jeg fortelle kongen tydningen.'
25Arjok førte Daniel raskt inn til kongen og sa til ham: 'Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan fortelle kongen tydningen.'
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som ble kalt Beltsasar: 'Kan du virkelig gjøre kjent for meg drømmen jeg hadde, og tydningen av den?'
12Da sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen da du gav ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, har dine ord blitt hørt. Jeg er kommet på grunn av dine ord.
19det er du, konge! Du har vokst og blitt sterk. Din storhet har økt og nådd til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
12Det er noen jødiske menn som du har satt til å administrere provinsen Babylon, Shadrak, Mesak og Abed-Nego. Disse menn bryr seg ikke om deg, konge. De dyrker ikke dine guder og tilber ikke gullbildet som du har reist.»
5Da forsøkte presidentene og satrapperne å finne en grunn til anklage mot Daniel i hans styre av riket, men de kunne ikke finne noen grunn eller korrupsjon, for han var pålitelig, og ingen forsømmelse eller korrupsjon ble funnet hos ham.
2Kongen spurte meg: Hvorfor ser du så trist ut, når du ikke er syk? Dette må være på grunn av sorg i ditt hjerte. Da ble jeg veldig redd.
18Han bad dem om å søke barmhjertighet fra himmelens Gud vedrørende denne hemmeligheten, så ikke Daniel og hans venner skulle bli drept sammen med de andre vise mennene i Babylon.
14Nå, når vi spiser kongens salt og vi ikke kan se på at skade skjer til kongens vanære, sender vi derfor dette bud og gjør det kjent for kongen,
3Jeg spiste ikke noe delikat mat, og kjøtt og vin kom ikke inn i min munn. Jeg salvet meg heller ikke før de tre ukene var omme.
6Da endret kongen sin ansiktsfarge, og hans tanker skremte ham. Båndene i hans hofter løstes, og knærne hans skalv.
28Nebukadnesar talte og sa: «Lovet være Shadraks, Mesaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og ga avkall på sine kropper, for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.