Daniel 10:3
Jeg spiste ikke noe delikat mat, og kjøtt og vin kom ikke inn i min munn. Jeg salvet meg heller ikke før de tre ukene var omme.
Jeg spiste ikke noe delikat mat, og kjøtt og vin kom ikke inn i min munn. Jeg salvet meg heller ikke før de tre ukene var omme.
Jeg spiste ikke fin mat, verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke før tre hele uker var ute.
God mat spiste jeg ikke, kjøtt og vin kom ikke i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var til ende.
Jeg spiste ikke fine retter; kjøtt og vin kom ikke i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var omme.
Jeg spiste ikke noe delikat brød, kjøtt og vin kom ikke inn i munnen min, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var over.
Jeg spiste ingen delikat mat, verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var til ende.
Jeg spiste ikke noe godt brød, verken kjøtt eller vin kom i munnen min, ei heller smurte jeg meg, før tre hele uker var over.
Jeg spiste ingen delikat mat, og verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt før de tre ukene var fullført.
Jeg spiste ikke fin mat, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var omme.
Jeg spiste ikke noen delikat mat, verken kjøtt eller vin kom inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før tre uker var fullført.
Jeg spiste ikke noe godt brød, verken kjøtt eller vin nådde mine lepper, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt, inntil tre hele uker var forløpt.
Jeg spiste ikke noen delikat mat, verken kjøtt eller vin kom inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før tre uker var fullført.
Jeg spiste ikke noen delikat mat, og verken kjøtt eller vin kom inn i min munn, heller ikke brukte jeg olje før de tre ukene var fulle.
I did not eat any rich or desirable food, nor did meat or wine touch my lips. I did not anoint myself at all until the three weeks were over.
Jeg aad ingen nydelig Mad, og der kom ikke Kjød eller Viin i min Mund, og jeg salvede mig aldeles ikke, indtil tre ganske Uger bleve fuldendte.
I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine in my mouth, neither did I anoint myself at all, till three whole weeks were fulfilled.
Jeg spiste ikke noe lekker mat, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt, før tre hele uker var forbi.
I ate no desirable food, neither did meat nor wine enter my mouth, neither did I anoint myself at all, till three whole weeks were completed.
I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine in my mouth, neither did I anoint myself at all, till three whole weeks were fulfilled.
Jeg spiste ikke noe god mat, verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt før de tre ukene var omme.
Jeg spiste ikke lekker mat, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var fullført.
Jeg spiste ikke noe delikat brød, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var fullført.
Jeg hadde ingen god mat, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg smurte ikke inn kroppen med olje før tre uker var gått.
so that I had no lust to eate bred: as for flesh and wyne, there came none within my mouth: No, I dyd not ones anoynte my self, till the whole thre wekes were out.
I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine in my mouth, neither did I anoint my selfe at all, till three weekes of dayes were fulfilled.
I ate no pleasaunt bread, as for flesh and wine there came none within my mouth: no, I did not once annoynt my selfe till the whole three weekes of dayes were fulfilled.
I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine in my mouth, neither did I anoint myself at all, till three whole weeks were fulfilled.
I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine into my mouth, neither did I anoint myself at all, until three whole weeks were fulfilled.
desirable bread I have not eaten, and flesh and wine hath not come in unto my mouth, and I have not anointed myself at all, till the completion of three weeks of days.
I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine into my mouth, neither did I anoint myself at all, till three whole weeks were fulfilled.
I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine into my mouth, neither did I anoint myself at all, till three whole weeks were fulfilled.
I had no pleasing food, no meat or wine came into my mouth, and I put no oil on my body till three full weeks were ended.
I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine into my mouth, neither did I anoint myself at all, until three whole weeks were fulfilled.
I ate no choice food; no meat or wine came to my lips, nor did I anoint myself with oil until the end of those three weeks.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I det tredje året av Kyros, kongen i Persia, ble et ord åpenbart for Daniel, som også ble kalt Beltsasar. Ordet var sant og handlet om en stor kamp. Han forsto visjonen og fikk innsikt i den gjennom synet.
2I de dager var jeg, Daniel, i sorg og faste i tre uker.
4På den tjuefjerde dagen i den første måneden sto jeg ved bredden av den store elven, Tigris.
8Daniel besluttet i sitt hjerte at han ikke skulle gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen han drakk. Han ba høvdingen over hoffmennene om at han ikke skulle få gjøre seg uren.
3Så vendte jeg mitt ansikt til Herren Gud for å søke ham med bønn og inntrengende bønner, med faste, i sekk og aske.
5Kongen bestemte at de hver dag skulle få en porsjon av kongens mat og av vinen han drakk. De skulle opplæres i tre år, og etter det skulle de stå foran kongen.
9Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene, tavlene med pakten som Herren opprettet med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
18Så falt jeg ned for Herren, som første gang, førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av all deres synd som dere hadde begått ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne og irritere ham.
10Høvdingen over hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.'
11Daniel sa til tilsynsmannen som høvdingen over hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
12'Prøv dine tjenere i ti dager. La oss få grønnsaker å spise og vann å drikke.'
13'Deretter kan du sammenligne vårt utseende med utseendet til de unge mennene som spiser av kongens mat, og så kan du gjøre med dine tjenere etter det du ser.'
14Han hørte på dem i denne saken og prøvde dem i ti dager.
15Etter ti dager var deres utseende bedre og deres kropp sterkere enn alle de unge mennene som hadde spist av kongens mat.
16Så tok tilsynsmannen bort deres porsjon mat og vinen de skulle drikke, og ga dem grønnsaker.
27Jeg, Daniel, ble helt utmattet og lå syk i flere dager. Deretter sto jeg opp og gjorde min tjeneste for kongen. Jeg var forundret over synet, men ingen forsto det.
12De ga ham også et stykke fikenbrød og to klaser rosiner. Da han hadde spist, kom hans ånd tilbake til ham, for han hadde ikke spist brød eller drukket vann i tre dager og tre netter.
14Fra den dagen jeg ble utnevnt til å være deres guvernør i Juda-landet, fra det tjuende år til det trettito år av kong Artaxerxes, tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre guvernørens mat.
15Jeg, Daniel, ble opprørt i ånden innenfor meg, og synene i hodet skremte meg.
9Ta deg hvete, bygg, bønner, linser, hirse og spelt, legg dem i én gryte, og lag deg brød av dem. Etter tallet på de dager du ligger på siden din, tre hundre og nitti dager, skal du spise dette.
10Maten du spiser, skal være etter vekt, tjue skjeker for dagen; fra tid til tid skal du spise den.
14Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, min sjel har aldri blitt uren. Fra ungdommen av til nå har jeg aldri spist noe selvdødt eller revet, og heller ikke har urent kjød kommet inn i min munn.
19Dere skal ikke spise det én dag, eller to dager, eller fem dager, eller ti dager, eller tjue dager,
18Hver dag ble det forberedt en okse og seks utvalgte sauer, og fugler ble også tilberedt for meg, og en gang hver tiende dag mye alle slags vin. Likevel krevde jeg ikke guvernørens mat, for arbeidet var tungt for folket.
8Så jeg ble alene igjen og så denne store visjon. Ingen styrke var tilbake i meg, min farge vendte seg til en dødens blekhet, og jeg hadde ingen kraft igjen.
35Da hele folket kom for å overtale David til å ta mat mens det ennå var dag, sverget David: «Måtte Gud gjøre slik og slik med meg om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.»
15Mens han talte disse ord til meg, vendte jeg mitt ansikt mot jorden og var stum.
16Se, en som lignet en menneskesønn rørte ved mine lepper. Da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som stod foran meg: 'Herre, på grunn av synet har mine smerter vendt seg mot meg, og jeg har ingen styrke igjen.
6Esra trakk seg så tilbake fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten til de som var bortført.
6Dere kom til dette stedet, og Sihon, kongen av Heshbon, og Og, kongen av Basan, dro ut imot oss til kamp, og vi slo dem ned.
28Moses var der hos Herren i førti dager og førti netter. Verken brød spiste han eller vann drakk han. Han skrev på tavlene paktens ord, de ti bud.
9for det har Herren befalt meg gjennom sitt ord. Han sa: 'Du skal hverken spise brød eller drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den veien du kom.'
24Mine knær svikter på grunn av fasten, og min kropp blir svak og avmagrad.
3Og han sa til meg: «Menneskesønn, la din mage ete og fyll dine innvoller med denne bokrullen som jeg gir deg.» Da åt jeg den, og den var i min munn søt som honning.
16Men han svarte: 'Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå hjem til deg. Jeg kan heller ikke spise brød eller drikke vann med deg på dette stedet,
17for et ord kom til meg gjennom Herrens ord: 'Du skal hverken spise brød eller drikke vann der. Du skal ikke vende tilbake den veien du kom.'
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud.
20Hans liv avskyr brød, og hans sjel avskyr den mest velsmakende mat.
8Han stod opp, spiste og drakk, og gikk styrket av maten førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
14Jeg har ikke spist av det mens jeg var i sørg, og jeg har ikke fjernet noe av det som var urent, og jeg har ikke gitt noe av det til døde. Jeg har adlydt Herren min Guds røst og gjort alt som du har befalt meg.
12Da sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen da du gav ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, har dine ord blitt hørt. Jeg er kommet på grunn av dine ord.
18Så ble en stein brakt og lagt over åpningen av hulen, og kongen forseglet den med sitt segl og med seglet til sine stormenn, slik at intet kunne endres angående Daniel.
34Hans underholdning ble gitt ham regelmessig av kongen av Babylon, dag for dag, inntil den dag han døde, alle sine leve dager.
4Alle de dagene han er nasireer, skal han ikke spise noe som kommer fra vintreet, fra pressede druer til skall.
23Men han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere og kvinnen presset ham, og til slutt hørte han på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.