Daniel 10:2
I de dager var jeg, Daniel, i sorg og faste i tre uker.
I de dager var jeg, Daniel, i sorg og faste i tre uker.
I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
I de dagene var jeg, Daniel, i sorg i tre uker.
I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre uker.
På den tiden hadde jeg, Daniel, sørget i tre uker.
I de dager sørget jeg, Daniel, i tre uker.
I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
I de samme dagene sørget jeg, Daniel, i tre fulle uker.
På den tiden sørget jeg, Daniel, i tre uker.
På den tiden var jeg, Daniel, i sorg i tre fulle uker.
I de dager sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
På den tiden var jeg, Daniel, i sorg i tre fulle uker.
På den tiden var jeg, Daniel, i sorg i tre uker.
During those days, I, Daniel, was mourning for three full weeks.
I de samme Dage sørgede jeg, Daniel, i tre ganske Uger.
In those ys I niel was mourning three full weeks.
I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
In those days, I, Daniel, was mourning for three full weeks.
In those days I Daniel was mourning three full weeks.
I de dager sørget jeg, Daniel, i tre uker.
I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre uker.
I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
At the same tyme, I Daniel mourned for the space of thre wekes,
At the same time I Daniel was in heauines for three weekes of dayes.
At the same time, I Daniel mourned for the space of three weekes of dayes.
In those days I Daniel was mourning three full weeks.
In those days I, Daniel, was mourning three whole weeks.
`In those days, I, Daniel, have been mourning three weeks of days;
In those days I, Daniel, was mourning three whole weeks.
In those days I, Daniel, was mourning three whole weeks.
In those days I, Daniel, gave myself up to grief for three full weeks.
In those days I, Daniel, was mourning three whole weeks.
In those days I, Daniel, was mourning for three whole weeks.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Jeg spiste ikke noe delikat mat, og kjøtt og vin kom ikke inn i min munn. Jeg salvet meg heller ikke før de tre ukene var omme.
4På den tjuefjerde dagen i den første måneden sto jeg ved bredden av den store elven, Tigris.
1I det tredje året av Kyros, kongen i Persia, ble et ord åpenbart for Daniel, som også ble kalt Beltsasar. Ordet var sant og handlet om en stor kamp. Han forsto visjonen og fikk innsikt i den gjennom synet.
1I det første året av Darius, sønn av Ahasverus, av medernes slekt, som ble konge over kaldeernes rike.
2I det første året av hans regjeringstid, la jeg, Daniel, merke til i bøkene antallet år som Herrens ord til profeten Jeremia hadde fastsatt for at Jerusalem skulle ligge i ruiner, nemlig sytti år.
3Så vendte jeg mitt ansikt til Herren Gud for å søke ham med bønn og inntrengende bønner, med faste, i sekk og aske.
15Jeg, Daniel, ble opprørt i ånden innenfor meg, og synene i hodet skremte meg.
16Jeg nærmet meg en av dem som stod der og spurte ham om sannheten i alt dette. Så fortalte han meg og forklarte meg tolkningen av disse tingene:
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud.
26Synet om kveld og morgen som ble formidlet, er sant. Men du skal forsegle synet, for det gjelder dager langt frem i tid.'
27Jeg, Daniel, ble helt utmattet og lå syk i flere dager. Deretter sto jeg opp og gjorde min tjeneste for kongen. Jeg var forundret over synet, men ingen forsto det.
10På grunn av dette undertegnet Darius kongen dokumentet og dekretet.
11Da Daniel visste at dokumentet var undertegnet, gikk han opp i huset sitt. Og hans vinduer var åpne i hans øverste rom mot Jerusalem, han bøyde knærne sine tre ganger om dagen, ba og priste sin Gud, slik han tidligere hadde gjort.
12Da sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen da du gav ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, har dine ord blitt hørt. Jeg er kommet på grunn av dine ord.
13Men fyrsten over Persias rike stod imot meg i tjueen dager. Men se, Mikael, en av de fremste fyrstene, kom til min hjelp, og jeg forble der hos Persias fyrster.
14Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse av hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet er også for de kommende dager.
15Mens han talte disse ord til meg, vendte jeg mitt ansikt mot jorden og var stum.
16Se, en som lignet en menneskesønn rørte ved mine lepper. Da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som stod foran meg: 'Herre, på grunn av synet har mine smerter vendt seg mot meg, og jeg har ingen styrke igjen.
14Han sa til meg: 'Det skal vare i to tusen to hundre kvelder og morgener. Da skal helligdommen bli renset.'
15Mens jeg, Daniel, betraktet synet og forsøkte å forstå det, sto det foran meg noe som så ut som en mann.
1I det tredje året av kong Belsasar sitt regime, fikk jeg, Daniel, en visjon etter den jeg allerede hadde sett tidligere.
8Daniel besluttet i sitt hjerte at han ikke skulle gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen han drakk. Han ba høvdingen over hoffmennene om at han ikke skulle få gjøre seg uren.
13Så gikk de frem og talte til kongen om kongens forordning: 'Har du ikke undertegnet et dekret om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Saken er riktig, ifølge loven i Medien og Persia, som ikke kan tilbakekalles.'
14Da svarte de og sa til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, tar ingen hensyn, konge, til deg eller det dekretet du har undertegnet, men han ber sin bønn tre ganger om dagen.'
10Høvdingen over hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.'
11Daniel sa til tilsynsmannen som høvdingen over hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
12'Prøv dine tjenere i ti dager. La oss få grønnsaker å spise og vann å drikke.'
7Jeg, Daniel, så synet alene, mens de mennene som var med meg ikke så synet. En stor skrekk falt over dem, så de flyktet og gjemte seg.
8Så jeg ble alene igjen og så denne store visjon. Ingen styrke var tilbake i meg, min farge vendte seg til en dødens blekhet, og jeg hadde ingen kraft igjen.
11Fra den tid det daglige offeret blir opphevet og den ødeleggende styggedommen blir satt opp, skal det gå ett tusen to hundre og nitti dager.
12Salig er den som venter og når fram til ett tusen tre hundre trettifem dager.
16Daniel gikk da inn og bad kongen om å gi ham en tidsfrist, så kunne han fortelle tydningen til kongen.
17Så gikk Daniel hjem og fortalte sine venner Hananja, Misjael og Asarja om saken.
18Han bad dem om å søke barmhjertighet fra himmelens Gud vedrørende denne hemmeligheten, så ikke Daniel og hans venner skulle bli drept sammen med de andre vise mennene i Babylon.
19Da ble hemmeligheten åpenbart til Daniel i en nattsyn, og Daniel velsignet himmelens Gud.
21Daniel ble værende der til det første året av kong Kyros.
11Så kom jeg til Jerusalem og var der i tre dager.
10Se, en hånd rørte ved meg og gjorde at jeg skalv på mine hender og knær.
14Han hørte på dem i denne saken og prøvde dem i ti dager.
28Dette er slutten på saken. Jeg, Daniel, var dypt urolig i mine tanker, og ansiktsfargen min bleknet, men jeg holdt saken i mitt hjerte.
5Kongen bestemte at de hver dag skulle få en porsjon av kongens mat og av vinen han drakk. De skulle opplæres i tre år, og etter det skulle de stå foran kongen.
25Vit derfor og forstå: Fra tiden da ordet gikk ut om å gjenopprette og bygge opp Jerusalem igjen til en salvet, en fyrste, skal det gå syv uker og sekstito uker. Gjenoppbygningen skal skje med gater og vollgraver, men i trengselstider.
21ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom den mannen Gabriel, som jeg før hadde sett i et syn, flygende raskt til meg ved tiden for kveldsofferet.
6Esra trakk seg så tilbake fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten til de som var bortført.
10Han bredte den ut foran meg, og den var skrevet på begge sider; og det var skrevet klagesanger, sukk og veer.
7Så, etter ti dager kom Herrens ord til Jeremía.
13De satt hos ham på bakken i sju dager og netter uten å si et ord til ham. De så hvor stor hans smerte var.
8De som ikke kom innen tre dager, i samsvar med ledelsens og de eldres råd, skulle bli fratatt alt sitt gods og utstøtt fra de bortførtes forsamling.