Daniel 10:8

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Så jeg ble alene igjen og så denne store visjon. Ingen styrke var tilbake i meg, min farge vendte seg til en dødens blekhet, og jeg hadde ingen kraft igjen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dan 7:28 : 28 Dette er slutten på saken. Jeg, Daniel, var dypt urolig i mine tanker, og ansiktsfargen min bleknet, men jeg holdt saken i mitt hjerte.
  • Dan 8:27 : 27 Jeg, Daniel, ble helt utmattet og lå syk i flere dager. Deretter sto jeg opp og gjorde min tjeneste for kongen. Jeg var forundret over synet, men ingen forsto det.
  • Hab 3:16 : 16 Jeg hørte, og mitt indre skalv, ved lyden dirret mine lepper. Sykdom gikk inn i mine ben, og under meg skalv jeg, jeg vil vente rolig på trengselens dag, når den kommer opp imot folket som angriper oss.
  • Dan 8:7 : 7 Jeg så hvordan den nærmet seg væren, ble rasende på den, angrep den og brøt begge dens horn. Væren hadde ingen kraft til å stå imot, så den ble kastet til jorden og trampet ned. Ingen kunne redde væren fra bukken.
  • 1 Mos 32:24-25 : 24 Han satte dem over elven og førte alt han hadde, på den andre siden. 25 Jakob ble alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengry.
  • 1 Mos 32:31 : 31 Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og allikevel er mitt liv spart.'
  • 2 Mos 3:3 : 3 Da sa Moses: ”Jeg må gå bort og se det store synet, hvorfor busken ikke brenner opp.”

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dan 10:5-7
    3 vers
    85%

    5Jeg løftet blikket og så en mann kledd i lin, med en belte av fint gull fra Ufas rundt livet.

    6Hans kropp var som krysopras, hans ansikt skinte som lyn, og hans øyne var som flammende fakler. Hans armer og ben lignet polert bronse, og hans røst var som lyden av en folkemengde.

    7Jeg, Daniel, så synet alene, mens de mennene som var med meg ikke så synet. En stor skrekk falt over dem, så de flyktet og gjemte seg.

  • Dan 10:9-19
    11 vers
    79%

    9Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.

    10Se, en hånd rørte ved meg og gjorde at jeg skalv på mine hender og knær.

    11Han sa til meg: 'Daniel, du høyt elskede mann, gi akt på de ord jeg taler til deg og stå oppreist, for nå er jeg sendt til deg.' Mens han talte dette ordet til meg, sto jeg opp skjelvende.

    12Da sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen da du gav ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, har dine ord blitt hørt. Jeg er kommet på grunn av dine ord.

    13Men fyrsten over Persias rike stod imot meg i tjueen dager. Men se, Mikael, en av de fremste fyrstene, kom til min hjelp, og jeg forble der hos Persias fyrster.

    14Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse av hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet er også for de kommende dager.

    15Mens han talte disse ord til meg, vendte jeg mitt ansikt mot jorden og var stum.

    16Se, en som lignet en menneskesønn rørte ved mine lepper. Da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som stod foran meg: 'Herre, på grunn av synet har mine smerter vendt seg mot meg, og jeg har ingen styrke igjen.

    17Hvordan kan min herres tjener tale med min herre nå? For ingen styrke er tilbake i meg, og ingen ånd er igjen i meg.'

    18Igjen rørte han som så ut som et menneske ved meg og styrket meg.

    19Han sa: 'Frykt ikke, du høyt elskede, fred være med deg. Vær sterk, ja, vær sterk!' Da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: 'Talen, herre, for du har styrket meg.'

  • Dan 8:26-27
    2 vers
    78%

    26Synet om kveld og morgen som ble formidlet, er sant. Men du skal forsegle synet, for det gjelder dager langt frem i tid.'

    27Jeg, Daniel, ble helt utmattet og lå syk i flere dager. Deretter sto jeg opp og gjorde min tjeneste for kongen. Jeg var forundret over synet, men ingen forsto det.

  • Dan 8:15-18
    4 vers
    77%

    15Mens jeg, Daniel, betraktet synet og forsøkte å forstå det, sto det foran meg noe som så ut som en mann.

    16Jeg hørte en manns røst fra Ulai, som ropte og sa: 'Gabriel, forklar synet til denne mannen!'

    17Han kom da bort til der jeg sto, og da han kom, ble jeg så redd at jeg falt med ansiktet mot jorden. Han sa til meg: 'Forstå, menneskesønn, at synet gjelder endetiden.'

    18Mens han talte med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken, men han rørte borti meg og reiste meg opp til der jeg sto.

  • Dan 7:15-16
    2 vers
    75%

    15Jeg, Daniel, ble opprørt i ånden innenfor meg, og synene i hodet skremte meg.

    16Jeg nærmet meg en av dem som stod der og spurte ham om sannheten i alt dette. Så fortalte han meg og forklarte meg tolkningen av disse tingene:

  • Dan 7:28
    72%

    28Dette er slutten på saken. Jeg, Daniel, var dypt urolig i mine tanker, og ansiktsfargen min bleknet, men jeg holdt saken i mitt hjerte.

  • Dan 8:1-2
    2 vers
    71%

    1I det tredje året av kong Belsasar sitt regime, fikk jeg, Daniel, en visjon etter den jeg allerede hadde sett tidligere.

    2Jeg så i min visjon, og mens jeg så, befant jeg meg i den befestede byen Susa, som ligger i provinsen Elam. I min visjon så jeg at jeg var ved elven Ulai.

  • Dan 12:8
    70%

    8Jeg hørte, men forsto ikke, så jeg sa: Min herre, hva skal slutten på dette være?

  • Dan 2:31
    70%

    31'Du, konge, så en stor billedstøtte. Denne billedstøtten, som var veldig og hadde ekstrem glans, stod foran deg, og dens utseende var forferdelig.'

  • Dan 10:1-3
    3 vers
    70%

    1I det tredje året av Kyros, kongen i Persia, ble et ord åpenbart for Daniel, som også ble kalt Beltsasar. Ordet var sant og handlet om en stor kamp. Han forsto visjonen og fikk innsikt i den gjennom synet.

    2I de dager var jeg, Daniel, i sorg og faste i tre uker.

    3Jeg spiste ikke noe delikat mat, og kjøtt og vin kom ikke inn i min munn. Jeg salvet meg heller ikke før de tre ukene var omme.

  • Esek 9:8
    70%

    8Mens de slo, ble jeg igjen og falt på mitt ansikt og ropte: 'Å, Herre Gud! Vil du tilintetgjøre hele resten av Israel ved å utøse din vrede over Jerusalem?'

  • Dan 5:6
    69%

    6Da endret kongen sin ansiktsfarge, og hans tanker skremte ham. Båndene i hans hofter løstes, og knærne hans skalv.

  • Job 4:15-16
    2 vers
    69%

    15En ånd gikk forbi mitt ansikt; hårene på min kropp reiste seg.

    16Den sto stille, men jeg kjente ikke dens vesen; en skikkelse var foran mine øyne, det var stillhet, og så hørte jeg en stemme:

  • Esek 8:4
    69%

    4Og se, der var Israels Guds herlighet, slik den synet jeg hadde sett i dalen.

  • Esek 43:3
    69%

    3Synet jeg så var lik det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen. Og synet var som det synet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg på mitt ansikt.

  • Sal 38:10
    68%

    10Herre, all min lengsel ligger foran deg, mine sukk er ikke skjult for deg.

  • Dan 4:5
    68%

    5Til slutt kom Daniel inn foran meg, han som har navnet Beltsasar etter navnet på min gud, og som har de hellige guders ånd i seg. Jeg fortalte drømmen til ham.

  • Esek 3:23
    68%

    23Så reiste jeg meg og gikk ut i dalen, og se, Herrens herlighet sto der, lik den herligheten jeg hadde sett ved Khebar-elven. Og jeg falt på mitt ansikt.

  • Dan 7:11
    68%

    11Jeg så da på grunn av de store ordene det lille hornet talte; jeg så til dyret ble drept, og dets kropp ble brakt til telling til å brennes med ild.

  • Esek 3:14
    68%

    14Ånden løftet meg opp og tok meg bort, og jeg gikk i bitterhet, i min ånds harme, og Herrens hånd var sterkt på meg.

  • Dan 7:8
    67%

    8Mens jeg så på hornene, se, et annet, lite horn, steg opp blant dem, og tre av de første hornene ble rykket opp foran det. Og se, dette hornet hadde øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ting.

  • Esek 11:24
    67%

    24Ånden løftet meg opp og førte meg i et syn gitt ved Guds Ånd, til de bortførte i Kaldea. Da forlot synet meg,

  • Dan 4:20
    67%

    20Kongen så en hellig vokter stige ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det, men la stubben med røttene være tilbake i jorden, bundet med jern og bronse, midt i markens grønne gress. La det bli fuktet med himmelens dugg, og la det ha del med dyrene på markens planter, til sju tider går over det.

  • Dan 9:21-22
    2 vers
    67%

    21ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom den mannen Gabriel, som jeg før hadde sett i et syn, flygende raskt til meg ved tiden for kveldsofferet.

    22Han ga meg undervisning og talte med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt og forståelse.

  • Dan 7:20
    67%

    20Og om de ti hornene på dets hode, og om det andre hornet som steg opp, og foran det som tre falt - det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, som virket større enn de andre.

  • Dan 4:8
    67%

    8Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde til himmelen, og det var synlig til jordens ender.

  • Dan 4:10
    67%

    10Jeg så i mine drømmevisjoner mens jeg lå på sengen, og se, en hellig vokter steg ned fra himmelen.