Kongen så en hellig vokter stige ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det, men la stubben med røttene være tilbake i jorden, bundet med jern og bronse, midt i markens grønne gress. La det bli fuktet med himmelens dugg, og la det ha del med dyrene på markens planter, til sju tider går over det.
Treet som du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde til himmelen, og som var synlig over hele jorden,
Men at kongen så en vokter, en hellig, stige ned fra himmelen og si: «Hogg treet og ødelegg det! Men la stubben med røttene stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Av himmelens dugg skal han vætes, og hans del skal være med markens dyr, inntil sju tider går over ham»,
At kongen så en hellig vokter stige ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det! Men la stumpen med røttene stå igjen i jorden, bundet med jern- og bronsebånd i markens gress. Av himmelens dugg skal han bli våt, og han skal ha sin del med markens dyr, til sju tider går over ham,
er dette tydningen, konge, og dette er dommen fra Den Høyeste, som har falt over din herlighet, konge.
Det treet du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde rakk opp til himmelen, og som alle på jorden kunne se,
Treet som du så, som vokste og var sterkt, hvis høyde strakte seg opp til himmelen, og utsikten til hele jorden;
Det treet som du så, som vokste seg stort og kraftig, og hvis høyde nådde himmelen og fylte hele jorden,
Kongen så en hellig budbærer stige ned fra himmelen og si: Hogge ned treet og ødelegge det, men la stumpen med røttene i jorden bli igjen, bundet med jern og bronse, i markens gress. La himmelens dugg omdrive det, og la dets del være med dyrene i markens gress, inntil syv tider går over.
Treet som du så, som vokste og ble sterkt så det nådde himmelen, og kunne sees over hele jorden,
Treet du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde himmelen og strakte seg utover hele jorden;
Treet som du så, som vokste og ble sterkt så det nådde himmelen, og kunne sees over hele jorden,
Kongen så en vokter, en hellig, stige ned fra himmelen og si: «Hogg ned treet og ødelegg det, men la rotstammen stå igjen i jorden, bundet med jern og bronse, blant markens gress. La det bli vått av himmelens dugg, og la det dele sin del med markens dyr, inntil sju tider er gått over det»
And you saw a watcher, a holy one, coming down from heaven and saying: ‘Cut down the tree and destroy it, but leave the stump with its roots bound with iron and bronze in the tender grass of the field. Let it be drenched with the dew of heaven, and let it live with the animals of the field until seven periods of time pass over it.’
Det Træ, som du haver seet, som var stort og stærkt, og hvis Høide rakte til Himmelen, og som saaes over al Jorden,
The tree that thou sawest, which grew, and was strong, whose height reached unto the heaven, and the sight thereof to all the earth;
Treet som du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde til himmelen, og som syntes over hele jorden,
The tree that you saw, which grew and was strong, whose height reached unto heaven, and its sight to all the earth,
The tree that thou sawest, which grew, and was strong, whose height reached unto the heaven, and the sight thereof to all the earth;
Treet som du så, som vokste og ble så sterkt, hvis høyde nådde himmelen og det var synlig til hele jorden,
Treet du så, som ble stort og sterkt, og hvis høyde nådde himlene, og som ble sett over hele jorden,
Treet som du så, som vokste og ble sterkt, og hvis høyde nådde himmelen, og som kunne sees av hele jorden;
Treet som du så, som ble høyt og sterkt, og strekte seg opp til himmelen og kunne ses fra jordens ender;
As for the tre that thou sawest which was so greate & mightie, whose heyth reached vnto the heauen, and his bredth in to all the worlde:
(4:17) The tree that thou sawest, which was great and mightie, whose height reached vnto the heauen, and the sight thereof through all the world,
As for the tree that thou sawest, which was great and mightie, whose heyght reached vnto the heauen, and the sight therof through all the world,
The tree that thou sawest, which grew, and was strong, whose height reached unto the heaven, and the sight thereof to all the earth;
The tree that you saw, which grew, and was strong, whose height reached to the sky, and the sight of it to all the earth;
The tree that thou hast seen, that hath become great and strong, and its height doth reach to the heavens, and its vision to all the land,
The tree that thou sawest, which grew, and was strong, whose height reached unto heaven, and the sight thereof to all the earth;
The tree that thou sawest, which grew, and was strong, whose height reached unto heaven, and the sight thereof to all the earth;
The tree which you saw, which became tall and strong, stretching up to heaven and seen from the ends of the earth;
The tree that you saw, which grew, and was strong, whose height reached to the sky, and its sight to all the earth;
The tree that you saw that grew large and strong, whose top reached to the sky, and which could be seen in all the land,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Løvet var vakkert og fruktene mange, og på det var det mat for alle. Dyrene på marken fant skygge under det, og fuglene under himmelen bodde i dets grener, og alt kjøtt ble mettet av det.
10Jeg så i mine drømmevisjoner mens jeg lå på sengen, og se, en hellig vokter steg ned fra himmelen.
11Han ropte med høy røst og sa således: 'Hogg treet ned og kutt av dets grener, ryst av dets løv og spred dets frukt. La dyrene flykte fra dets skygge og fuglene fra dets grener.'
12Likevel, la stumpen av røttene være tilbake i jorden, bundet med jern og bronse, midt i markens grønne gress. La det bli fuktet med himmelens dugg, og la det ha del med dyrene på markens planter.
13La hans hjerte forandres fra et menneskes, og la ham gis et dyrs hjerte, og la sju tider gå over ham.
14Dette er en bestemmelse fra vekternes råd, en sak stadfestet av de hellige, for at de levende kan vite at Den Høyeste hersker over menneskers rike og gir det til den han vil, og opphøyer den laveste blant menneskene.
15Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, så. Nå du, Beltsasar, fortell tolkningen, siden alle vismennene i mitt rike ikke kunne fortelle meg tolkningen, men du kan, fordi de hellige guders ånd er i deg.
21Dette er tolkningen, konge. Det er en bestemmelse fra Den Høyeste, som har rammet min herre kongen.
22De skal jage deg bort fra menneskene, og du skal bo sammen med markens dyr. De vil gi deg gress å ete som oksene, og de skal fukte deg med himmelens dugg. Og sju tider skal gå over deg, inntil du erkjenner at Den Høyeste hersker over menneskers rike og gir det til den han vil.
23Og siden de ga ordre om å la stubbens røtter av treet bli tilbake, betyr det at ditt rike skal bli gitt tilbake til deg, når du erkjenner at himmelen hersker.
24Derfor, konge, la mitt råd behage deg: Bryt av med dine synder ved å gjøre rettferdige gjerninger og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige. Kanskje vil din velstand forlenges.
3Se, Assur var som en sypress på Libanon, vakker av greiner, med en tett krone som gir skygge, høy av vekst, og toppen nådde opp blant skyene.
4Vann gjorde den stor, dypet ga den høyde ved å la elvene renne rundt dens planteplass og sende sine strømmer til alle markens trær.
5Derfor ble dens vekst høyere enn alle markens trær. Grenene ble mange, og de strakte seg vidt på grunn av de rikelige vannene som strakte seg ut til den.
6På dens greiner bygde alle himmelens fugler sine reder, og under dens greiner fødte alle markens dyr sine unger. Alle nasjoner bodde i dens skygge.
7Den ble vakker i sin storhet og i sine lange greiner, for dens røtter nådde til mye vann.
8Sypresser i Guds hage kunne ikke måle seg med den. Einer kunne ikke sammenlignes med dens greiner, og kastanjer var ikke som dens grener. Intet tre i Guds hage var lik den i skjønnhet.
9Jeg gjorde den vakker med mange greiner, og alle trær i Eden, som var i Guds hage, misunte den.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du er blitt så høy og lot toppen din rekke opp blant skyene, og ditt hjerte er blitt stolt på grunn av din høyde,
26Tolv måneder senere, mens han vandret på taket av det kongelige palass i Babylon,
11Dens grener ble sterke, egnet for herskers septere; den vokste høy og fikk mange grener, og den syntes høy i sin vekst med sine mange ranker.
4Han plukket av toppen av dens unge skudd og bar den til Kanaans land og plantet den i byen der kjøpmennene bor.
5Han tok et av landets frø og plantet det på en fruktbar mark, med mange vannkilder ved et storvann. Som en piletre plantet han det.
6Det vokste, og ble til en utbredt vinranke med lav vekst, som vendte sine grener mot ham og sine røtter under seg. Så ble det til en vinranke og satte grener og skjøt friske skudd.
7Men det var en annen stor ørn med store vinger og rik farger. Og se, vinranken bøyde sine røtter og utstrakte sine grener mot den. Fra den planten der den var plantet, søkte den vann.
8Den var plantet på en god mark, nær mektige vann, så den kunne sette greiner, bære frukt og bli til en praktfull vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den trives? Vil den ikke rykke opp sine røtter og avkutte sin frukt, så den visner? Alle de friske bladene vil visne uten mektig styrke eller mange mennesker for å løfte den opp fra røttene.
45'For slik du så at steinen ble revet løs fra fjellet uten hender, og at den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet – den store Gud har gjort kjent for kongen hva som skal skje heretter. Drømmen er sann, og tydningen av den er pålitelig.'
31'Du, konge, så en stor billedstøtte. Denne billedstøtten, som var veldig og hadde ekstrem glans, stod foran deg, og dens utseende var forferdelig.'
10Du ryddet plass for den. Den slo rot og fylte landet.
18med vakkert løv og mange frukter, og hvor det var mat for alle, hvor markens dyr bodde under og himmelens fugler hadde sine hjem i grenene,
19det er du, konge! Du har vokst og blitt sterk. Din storhet har økt og nådd til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
22Så sier Herren Gud: Jeg skal ta en topp fra de høye sedertreene og plante den. Fra toppen av dens unge skudd skal jeg plukke en øm kvist, og jeg skal plante den på et høyt og opphøyet fjell.
23På Israels høye fjell skal jeg plante den, og den skal bære grener og gi frukt, og den skal bli til en mektig seder. Alle slags fugler skal bo under den. I skyggen av dens greiner skal de bo.
24Og alle trærne på marken skal vite at jeg, Herren, har brakt det høye treet lavt, jeg har løftet det lave treet høyt, jeg har latt det grønne treet visne, og jeg har gjort det tørre treet friskt. Jeg, Herren, har sagt det, og jeg vil gjøre det.
34'Mens du så på, ble en stein revet løs, men ikke av menneskehender. Den traff billedstøtten på føttene som var av jern og leire, og knuste dem.'
35'Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust og ble som agner på treskeplassen om sommeren. Vinden tok dem bort så ingen plass ble funnet for dem. Men steinen som traff billedstøtten, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.'
36'Dette var drømmen, og nå skal vi fortelle kongen tydningen av den.'
13På ditt fall skal alle himmelens fugler bo, og blant dine greiner skal alle markens dyr være.
14Dette er for at ingen trær ved vann skal vokse høye i sin høyde og la sine topper rekke opp blant skyene, og at ingen som drikker mye vann skal stå sterke i sin høyde. For de skal alle dø og bli ført til den underjordiske jorden, blant menneskenes sønner, ned til graven.
31Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret han som lever evig, for hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
8Selv om dets røtter blir gamle i jorden, og dets stubb dør i støvet.
28'Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Drømmen din og syner du hadde på ditt leie, var disse:'
28Mens ordene ennå var i kongens munn, falt en røst fra himmelen: Kong Nebukadnesar, til deg sies det: Riket er tatt fra deg.
17'Disse store dyrene, fire i alt, er fire konger som skal stige opp fra jorden.
5Til slutt kom Daniel inn foran meg, han som har navnet Beltsasar etter navnet på min gud, og som har de hellige guders ånd i seg. Jeg fortalte drømmen til ham.
34Nå, jeg, Nebukadnesar, priser, opphøyer og ærer himmelens konge, for alle hans gjerninger er rettferdige, og hans veier er sanne, og de som vandrer i stolthet, kan han ydmyke.