Esekiel 31:13
På ditt fall skal alle himmelens fugler bo, og blant dine greiner skal alle markens dyr være.
På ditt fall skal alle himmelens fugler bo, og blant dine greiner skal alle markens dyr være.
På din ruin skal alle himmelens fugler holde til, og alle markens dyr skal være på dine grener.
På hans falne stamme slo alle himmelens fugler seg ned, og blant sidegreinene hans holdt alle markens dyr til.
På den felte stammen skal alle himmelens fugler slå seg ned, og alle markens dyr holder til blant grenene.
På dens fallende stamme vil alle himmelens fugler finne husly, og blant dens greiner vil alle markens dyr bo.
Ved hans ruin skal alle himmelens fugler bo, og alle markens dyr skal være på hans greiner.
Ved ruinene hans skal alle himmelens fugler bli, og alle dyrene på marken vil være på greinene hans;
Alle himmelens fugler skal bo på de falne grenene, og alle markens ville dyr skal være ved de vakre grenene.
På dets falt tre bodde all himmelens fugler, og blant dets løvverk var alle markens ville dyr.
Over hans ruiner skal alle himmelens fugler hvile, og alle markens dyr skal være på hans greiner.
På hans ruin skal alle himmelens fugler bo, og alle markens dyr skal finne ly i hans greiner.
Over hans ruiner skal alle himmelens fugler hvile, og alle markens dyr skal være på hans greiner.
Alle himmelens fugler slo seg ned på dens fallne trestamme, og alle markens dyr var blant dens boughs.
All the birds of the sky rested on its fallen trunk, and all the wild animals were among its branches.
alle Himmelens Fugle skulle boe paa hans nedfaldne (Qviste), og alle (vilde) Dyr paa Marken skulle være hos hans (skjønne) Grene;
Upon his ruin shall all the fowls of the heaven remain, and all the beasts of the field shall be upon his branches:
På hans ruin skal alle himmelens fugler forbli, og alle markens dyr skal være på hans grener.
On its ruin all the birds of the heavens will dwell, and all the beasts of the field will be on its branches:
Upon his ruin shall all the fowls of the heaven remain, and all the beasts of the field shall be upon his branches:
På hans ruin skal alle himmelens fugler bo, og alle markens dyr skal være på hans grener;
På hans ruin bosetter alle himmelens fugler seg, og på hans grener er alle markens dyr.
På dens ruin skal alle himmelens fugler bo, og alle markens dyr skal være på dens greiner;
Alle himmelens fugler har kom til å hvile på hans brukne stamme hvor den er utstrakt på jorden, og alle dyrene på marken vil være på dens grener:
When he is falle, all ye foules of ye ayre shal syt vpon him, and all wilde beestes of the felde shal go aboute amonge his brauches:
Vpon his ruine shall all the foules of the heauen remaine, and all the beastes of the fielde shall be vpon his branches,
Upon his ruine shall all the foules of the ayre remayne, and all the beastes of the fielde shalbe vpon his braunches.
Upon his ruin shall all the fowls of the heaven remain, and all the beasts of the field shall be upon his branches:
On his ruin all the birds of the sky shall dwell, and all the animals of the field shall be on his branches;
On his ruin dwell do all fowls of the heavens, And on his boughs have been all the beasts of the field,
Upon his ruin all the birds of the heavens shall dwell, and all the beasts of the field shall be upon his branches;
Upon his ruin all the birds of the heavens shall dwell, and all the beasts of the field shall be upon his branches;
All the birds of heaven have come to rest on his broken stem where it is stretched on the earth, and all the beasts of the field will be on his branches:
On his ruin all the birds of the sky shall dwell, and all the animals of the field shall be on his branches;
On its ruins all the birds of the sky will live, and all the wild animals will walk on its branches.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Se, Assur var som en sypress på Libanon, vakker av greiner, med en tett krone som gir skygge, høy av vekst, og toppen nådde opp blant skyene.
4Vann gjorde den stor, dypet ga den høyde ved å la elvene renne rundt dens planteplass og sende sine strømmer til alle markens trær.
5Derfor ble dens vekst høyere enn alle markens trær. Grenene ble mange, og de strakte seg vidt på grunn av de rikelige vannene som strakte seg ut til den.
6På dens greiner bygde alle himmelens fugler sine reder, og under dens greiner fødte alle markens dyr sine unger. Alle nasjoner bodde i dens skygge.
7Den ble vakker i sin storhet og i sine lange greiner, for dens røtter nådde til mye vann.
8Sypresser i Guds hage kunne ikke måle seg med den. Einer kunne ikke sammenlignes med dens greiner, og kastanjer var ikke som dens grener. Intet tre i Guds hage var lik den i skjønnhet.
9Jeg gjorde den vakker med mange greiner, og alle trær i Eden, som var i Guds hage, misunte den.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du er blitt så høy og lot toppen din rekke opp blant skyene, og ditt hjerte er blitt stolt på grunn av din høyde,
11så overgir jeg deg i hendene på en mektig hersker blant nasjonene, som skal behandle deg etter din ondskap. Jeg skal drive deg bort.
12Fremmede og voldsmenn fra andre nasjoner skal hugge deg ned og forlate deg. Grenene dine skal falle på fjellene og i alle dalene, og alle dine greiner skal bli brutt i stykker over hele jorden. Alle folkeslag skal forlate din skygge og forlate deg.
14Dette er for at ingen trær ved vann skal vokse høye i sin høyde og la sine topper rekke opp blant skyene, og at ingen som drikker mye vann skal stå sterke i sin høyde. For de skal alle dø og bli ført til den underjordiske jorden, blant menneskenes sønner, ned til graven.
15Så sier Herren Gud: På den dagen han steg ned til dødsriket, sørget jeg og dekket over ham med dypet, jeg stengte dets elver, og de store vannene ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i svart for ham, og alle markens trær visnet for ham.
16Jeg fikk nasjonene til å riste ved lyden av hans fall, da jeg kastet ham ned til dødsriket sammen med dem som steg ned i graven. Alle Eden-trær, de beste og mest utvalgte av Libanon, alle som drikker mye vann, fant trøst i den underjordiske jorden.
17Også de gikk ned til dødsriket med ham, til de drepte av sverdet. De som var hans armer, som bodde i hans skygge blant nasjonene.
6De vil bli forlatt sammen for rovfuglens fjell og jordens dyr. Rovfuglene vil tilbringe sommeren der, og alle jordens dyr vil tilbringe vinteren der.
14Dette er en bestemmelse fra vekternes råd, en sak stadfestet av de hellige, for at de levende kan vite at Den Høyeste hersker over menneskers rike og gir det til den han vil, og opphøyer den laveste blant menneskene.
15Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, så. Nå du, Beltsasar, fortell tolkningen, siden alle vismennene i mitt rike ikke kunne fortelle meg tolkningen, men du kan, fordi de hellige guders ånd er i deg.
21Dette er tolkningen, konge. Det er en bestemmelse fra Den Høyeste, som har rammet min herre kongen.
22Så sier Herren Gud: Jeg skal ta en topp fra de høye sedertreene og plante den. Fra toppen av dens unge skudd skal jeg plukke en øm kvist, og jeg skal plante den på et høyt og opphøyet fjell.
23På Israels høye fjell skal jeg plante den, og den skal bære grener og gi frukt, og den skal bli til en mektig seder. Alle slags fugler skal bo under den. I skyggen av dens greiner skal de bo.
24Og alle trærne på marken skal vite at jeg, Herren, har brakt det høye treet lavt, jeg har løftet det lave treet høyt, jeg har latt det grønne treet visne, og jeg har gjort det tørre treet friskt. Jeg, Herren, har sagt det, og jeg vil gjøre det.
11Han ropte med høy røst og sa således: 'Hogg treet ned og kutt av dets grener, ryst av dets løv og spred dets frukt. La dyrene flykte fra dets skygge og fuglene fra dets grener.'
12Likevel, la stumpen av røttene være tilbake i jorden, bundet med jern og bronse, midt i markens grønne gress. La det bli fuktet med himmelens dugg, og la det ha del med dyrene på markens planter.
12Ved dem hekker fuglene under himmelen, de stemmer opp sang mellom grenene.
33Likene av dette folket skal være mat for fuglene under himmelen og dyrene på jorden, og det skal ikke være noen til å skremme dem bort.
16Nedenfra skal hans røtter tørkes ut, og ovenfra skal hans grener visne.
4Jeg vil slippe deg ut på land, kaste deg ut på åkeren og la alle himmelens fugler hvile på deg og mette alle jordens dyr med deg.
10Den befestede byen skal bli forlatt, et øde bosted, forlatt som ødemarken. Der skal kalven beite, og der skal den ligge og fortære dens greiner.
26Din døde kropp skal bli mat for alle himmelens fugler og markens dyr, og ingen skal skremme dem bort.
9På den dagen skal hans festningsbyer bli som de forlatte stedene i skogen og på fjelltoppen, som de ble forlatt på grunn av Israels barn, og de skal bli til ruiner.
2Klag, du sypress, for sedertreet har falt; de mektige trærne er ødelagt. Klag, dere eiker fra Basan, for den tette skogen er felt.
18Herligheten i hans skog og hans frukthage, både sjel og legeme, skal ødelegges. Det skal bli som når en sykdom fortærer.
19De som blir igjen av skogens trær, vil være så få at et barn kan telle dem.
4Hvor lenge skal landet sørge, og gresset på alle markene visne? På grunn av ondskapen hos dem som bor der, går både dyr og fugler til grunne, for de sier: ‘Han ser ikke vår fremtid.’
9Alle markens dyr, kom til å ete! Alle skogens dyr, kom og et!
4Du skal falle på Israels fjell, du og alle dine hærer og de folkeslag som er med deg. Jeg gir deg som føde til alle slags rovfugler og til markens ville dyr.
19De skal komme og slå seg ned alle sammen i de forlatte dalene og i hulene på klippene og på alle tornebuskene og på alle vanningsstedene.
13Hvorfor har du revet ned dens gjerder så alle som går forbi kan plukke av den?
13Over alle Libanons høye og stolte sedrer, og over alle Basans eiker.
3Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal lide; markens dyr, himmelens fugler, ja, sjøens fisker skal dø.
8Selv sypressene gleder seg over deg og Libanons sedrer sier: 'Siden du falt, kom ingen tømmerhogger opp mot oss.'
14Fjellene og kystløvene skal hvile der. Ugler og pinnsvin skal hekke på dens søyler. Fuglekvitter skal høres i vinduene. Ødeleggelse på terskelen, for dens sedertreverk er avdekket.
7Jeg vil tilintetgjøre Judas og Jerusalems råd på dette stedet. Jeg vil la dem falle for fiendens sverd og ved de som søker deres liv. Jeg vil gi deres døde kropper til mat for himmelens fugler og markens dyr.
6Sverdet skal rase i deres byer, ødelegge deres forsvarsverk og fortære dem på grunn av deres planer.
10Ville dyr og alt buskap, krypdyr og bevingede fugler.
19Men det vil hagle når skogen faller, og byen vil bli helt lagt lav.
7De har lagt min vinranke øde og ødelagt mitt fikentre. De har helt avkledd den og kastet den bort; greinene er blitt hvite.
33Se, Herren, Herren over hærskarene skal hugge bort grenene med fryktinngytende kraft. De som er høye skal bli felt, og de som er opphøyde skal bli lave.
12Men den ble rykket opp i vrede, kastet til jorden; østvinden tørket dens frukt, dens sterke grener ble brutt av og visnet, ilden fortærte dem.
11Fjellene ble dekket av dens skygge og dens grener var som Guds sedrer.