Daniel 4:26
Tolv måneder senere, mens han vandret på taket av det kongelige palass i Babylon,
Tolv måneder senere, mens han vandret på taket av det kongelige palass i Babylon,
Og at det ble befalt å la treets stubbe og røtter stå igjen – kongedømmet ditt skal stå fast for deg, etter at du har erkjent at himmelen rår.
Tolv måneder senere vandret han på taket av det kongelige palasset i Babylon.
Ved slutten av tolv måneder gikk han omkring på taket av det kongelige palasset i Babel.
Ved slutten av tolv måneder, mens han vandret rundt i det kongelige palasset i Babel,
Og at de har befalt å la treets rotstamme bli igjen, betyr at ditt rike skal bli trygt for deg når du erkjenner at det er himmelen som ruler.
Og ettersom de befalte at stubben av treets røtter skulle bli igjen, skal din forvaltning være sikker for deg, etter at du har forstått at himmelen hersker.
Men at det ble sagt at stubben av treet med røttene skulle bli igjen, betyr at ditt rike skal være fast for deg når du erkjenner at himmelen regjerer.
Etter tolv måneder, mens han vandret på taket av det kongelige palass i Babylon,
Og da de bød å la stammen med røttene bli igjen, betyr det at ditt kongedømme skal bli trygg til deg etter at du har erkjent at himmelene rår.
Men fordi det ble befalt å la stubben av treets røtter være igjen, vil ditt rike bli gjenopprettet for deg når du har forstått at himmelen hersker.
Og da de bød å la stammen med røttene bli igjen, betyr det at ditt kongedømme skal bli trygg til deg etter at du har erkjent at himmelene rår.
Etter tolv måneder, mens han gikk på taket av det kongelige palass i Babylon,
At the end of twelve months, as he was walking on the roof of the royal palace of Babylon,
Men at der sagdes, man skulde lade Stubben af Træet blive med Rødderne, (er, at) dit Rige (skal blive) bestandigt for dig, naar du kjender, at Himlene ere mægtige.
And whereas they commanded to leave the stump of the tree roots; thy kingdom shall be sure unto thee, after that thou shalt have known that the heavens do rule.
Og fordi de befalte å la treets stubbet med røttene bli igjen, skal ditt rike bestå for deg, når du har erkjent at himmelen hersker.
And as they commanded to leave the stump of the tree roots; your kingdom shall be sure to you, after you have known that the heavens do rule.
And whereas they commanded to leave the stump of the tree roots; thy kingdom shall be sure unto thee, after that thou shalt have known that the heavens do rule.
Og da de befalte å la stubbens rot være i jorden, skal ditt rike bli stående for deg, etter at du har erkjent at himlene hersker.
Og angående det de sa om å la stubben av røttene på treet bli stående; ditt kongerike skal forbli hos deg, etter at du har forstått at det er himlene som hersker.
Og at de befalte å la stubbens røtter bli igjen: ditt rike skal være trygt for deg etter at du har lært at himmelen styrer.
Og som de ga ordre om å la stubben og røttene av treet være, så vil ditt rike være sikkert for deg etter at det er klart for deg at himlene hersker.
Morouer, where as it was sayde, that the rote of the tre shulde be be left still in the grounde: it betokeneth, yt thy kyngdome shall remayne whole vnto ye, after thou hast lerned to knowe, that the power commeth from heauen.
(4:23) Where as they sayd, that one should leaue the stumpe of the tree rootes, thy kingdome shall remaine vnto thee: after that, thou shalt knowe, that the heauens haue the rule.
Moreouer, where as it was sayd, that the stumpe of the roote of the tree should be left still: it betokeneth, that thy kingdome shall remayne whole vnto thee, after thou hast learned to knowe that the power commeth from heauen.
And whereas they commanded to leave the stump of the tree roots; thy kingdom shall be sure unto thee, after that thou shalt have known that the heavens do rule.
Whereas they commanded to leave the stump of the roots of the tree; your kingdom shall be sure to you, after that you shall have known that the heavens do rule.
And that which they said -- to leave the stump of the roots of the tree; thy kingdom for thee abideth, after that thou knowest that the heavens are ruling.
And whereas they commanded to leave the stump of the roots of the tree; thy kingdom shall be sure unto thee, after that thou shalt have known that the heavens do rule.
And whereas they commanded to leave the stump of the roots of the tree; thy kingdom shall be sure unto thee, after that thou shalt have known that the heavens do rule.
And as they gave orders to let the broken end and the roots of the tree be, so your kingdom will be safe for you after it is clear to you that the heavens are ruling.
Whereas they commanded to leave the stump of the roots of the tree; your kingdom shall be sure to you, after that you shall have known that the heavens do rule.
They said to leave the taproot of the tree, for your kingdom will be restored to you when you come to understand that heaven rules.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Kongen så en hellig vokter stige ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det, men la stubben med røttene være tilbake i jorden, bundet med jern og bronse, midt i markens grønne gress. La det bli fuktet med himmelens dugg, og la det ha del med dyrene på markens planter, til sju tider går over det.
21Dette er tolkningen, konge. Det er en bestemmelse fra Den Høyeste, som har rammet min herre kongen.
22De skal jage deg bort fra menneskene, og du skal bo sammen med markens dyr. De vil gi deg gress å ete som oksene, og de skal fukte deg med himmelens dugg. Og sju tider skal gå over deg, inntil du erkjenner at Den Høyeste hersker over menneskers rike og gir det til den han vil.
23Og siden de ga ordre om å la stubbens røtter av treet bli tilbake, betyr det at ditt rike skal bli gitt tilbake til deg, når du erkjenner at himmelen hersker.
24Derfor, konge, la mitt råd behage deg: Bryt av med dine synder ved å gjøre rettferdige gjerninger og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige. Kanskje vil din velstand forlenges.
25Alt dette skjedde med kong Nebukadnesar.
31Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret han som lever evig, for hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
32Alle jordens innbyggere er som intet regnet, og han gjør som han vil med himmelens hær og med jordens innbyggere. Ingen kan hindre hans hånd eller si til ham: 'Hva har du gjort?'
33På den tiden vendte min forstand tilbake til meg, og for mitt kongerikes ære, vendte min herlighet og prakt tilbake til meg. Mine rådgivere og store menn søkte meg, og jeg ble gjenopprettet til mitt rike, og enda større prakt ble meg gitt.
34Nå, jeg, Nebukadnesar, priser, opphøyer og ærer himmelens konge, for alle hans gjerninger er rettferdige, og hans veier er sanne, og de som vandrer i stolthet, kan han ydmyke.
14Dette er en bestemmelse fra vekternes råd, en sak stadfestet av de hellige, for at de levende kan vite at Den Høyeste hersker over menneskers rike og gir det til den han vil, og opphøyer den laveste blant menneskene.
15Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, så. Nå du, Beltsasar, fortell tolkningen, siden alle vismennene i mitt rike ikke kunne fortelle meg tolkningen, men du kan, fordi de hellige guders ånd er i deg.
16Da sto Daniel, han som har navnet Beltsasar, forbauset en stund, og hans tanker skremte ham. Kongen talte og sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tolkningen skremme deg. Beltsasar svarte og sa: Min herre, måtte drømmen gjelde dine fiender og tolkningen dine motstandere!
17Treet som du så, som vokste og ble sterkt, og hvis høyde nådde til himmelen, og som var synlig over hele jorden,
18med vakkert løv og mange frukter, og hvor det var mat for alle, hvor markens dyr bodde under og himmelens fugler hadde sine hjem i grenene,
27sa kongen: Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd som et kongelig residens ved min mektige kraft og til mitt majestets ære?
28Mens ordene ennå var i kongens munn, falt en røst fra himmelen: Kong Nebukadnesar, til deg sies det: Riket er tatt fra deg.
21Han ble utstøtt fra menneskenes selskap. Hans hjerte ble som dyrenes, og han fikk sin bolig blant ville esler. Han spiste gress som okser, og himmelens dugg fuktet hans kropp, inntil han erkjente at Den høyeste Gud har makt over menneskers rike og kan sette over det hvem han vil.
22Du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette.
36'Dette var drømmen, og nå skal vi fortelle kongen tydningen av den.'
37'Du, konge, er kongenes konge, til hvem himmelens Gud har gitt rike, makt, styrke og ære.'
38'Og i hans hender, hvor de bor mennesker, dyrene på marken og fuglene under himmelen, har han gitt dem i din hånd og gjort deg hersker over dem alle. Du er dette hodet av gull.'
39'Etter deg skal et annet rike, som er mindre enn ditt, oppstå, deretter et tredje rike av bronse, som skal herske over hele jorden.'
26Men dommen skal sette seg, og de skal ta bort hans herredømme, for å utrydde og ødelegge det for alltid.
27Deretter skal riket og makten og storheten av rikene under hele himmelen bli gitt til folket, de hellige av Den Høyeste. Hans rike er et evig rike, og alle makter skal tjene og adlyde ham.
3Deretter skal det stå fram en mektig konge som skal herske med stor makt og gjøre som han vil.
4Men så snart han har reist seg, skal hans rike brytes opp og deles mot de fire himmelretninger, uten å gå til hans etterkommere eller med den makt han hadde, for hans rike skal rives opp og gis til andre enn disse.
44'Og i disse kongers dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal ødelegges, og riket skal ikke overlates til andre folk; det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, men selv skal det stå for alltid.'
45'For slik du så at steinen ble revet løs fra fjellet uten hender, og at den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet – den store Gud har gjort kjent for kongen hva som skal skje heretter. Drømmen er sann, og tydningen av den er pålitelig.'
28'Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Drømmen din og syner du hadde på ditt leie, var disse:'
29'Mens du, konge, lå på ditt leie, steg tanker opp i deg om hva som skal skje heretter, og han som åpenbarer hemmeligheter har gjort kjent for deg hva som skal skje.'
10Jeg så i mine drømmevisjoner mens jeg lå på sengen, og se, en hellig vokter steg ned fra himmelen.
11Han ropte med høy røst og sa således: 'Hogg treet ned og kutt av dets grener, ryst av dets løv og spred dets frukt. La dyrene flykte fra dets skygge og fuglene fra dets grener.'
14Og han fikk herredømme, ære og rike, så alle folk, nasjoner og språk skal tjene ham. Hans herredømme er et evigvarende herredømme som ikke skal forgå, og hans rike er et som ikke skal ødelegges.
18Kongen, Den høyeste Gud gav din far Nebukadnesar kongedømmet og storhet, ære og herlighet.
19På grunn av den storhet han gav ham, skjelvet alle folk, nasjoner og tungemål for ham. Den han ville, lot han drepe, og den han ville, lot han leve. Den han ville, opphøyet han, og den han ville, fornedret han.
26Da skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: 'Fred være med dere i overflod!'
22De fire hornene som vokste opp i stedet for det som ble knekt, er fire riker som skal oppstå fra nasjonen, men ikke med samme makt.
23Ved slutten av deres kongerike, når overtredelsene har nådd sitt høydepunkt, skal det stå fram en konge med dristigt ansikt og som forstår gåter.
23Han sa: 'Det fjerde dyret skal være et fjerde kongerike på jorden, som skal være forskjellig fra alle de andre kongerikene; det skal sluke hele jorden, tråkke den ned og knuse den.
17'Disse store dyrene, fire i alt, er fire konger som skal stige opp fra jorden.
18Men Den Høyestes hellige skal motta riket og beholde riket for alltid, ja, i evighet.
8Kongen svarte og sa: 'Jeg vet med sikkerhet at dere forsøker å kjøpe dere tid fordi dere ser at min bestemmelse er fast.'
26Dette er tolkningen av ordene: Mene: Gud har talt ditt kongedømmes dager og gjort ende på det.
24Da ble håndens del sendt fra Ham og denne skrift skrevet opp.
21'Han forandrer tider og år, avsetter konger og innsetter konger, gir visdom til de vise og kunnskap til de forstandige.'
12Også de andre dyrene, deres makt ble fratatt, men deres livslengde ble forlenget for en periode og en tid.
36Kongen skal gjøre som han vil, han skal opphøye og forherlige seg over enhver gud og tale forunderlige ting mot guders Gud. Han skal ha fremgang inntil vreden er fullført, for det som er fastsatt, skal skje.