Daniel 4:27
sa kongen: Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd som et kongelig residens ved min mektige kraft og til mitt majestets ære?
sa kongen: Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd som et kongelig residens ved min mektige kraft og til mitt majestets ære?
Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag: Bryt med dine synder ved rettferdighet, og med dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige. Kanskje kan din ro da bli forlenget.
Kongen tok til orde og sa: Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd til kongelig bolig ved min veldige kraft, til ære for min herlighet?
Kongen tok til orde og sa: Er dette ikke det store Babylon, som jeg har bygd til kongebolig ved min veldige makt og til ære for min herlighet?
utbrøt kongen og sa: 'Er dette ikke det store Babel som jeg har bygget som et kongelig hus ved min mektige kraft og til min ærerikdom?'
Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag, bryt med dine synder ved rettferdighet, og dine misgjerninger ved å være barmhjertig mot de fattige, slik at din trygghet kan bli forlenget.
Derfor, O konge, la mitt råd være akseptabelt for deg, og bryt av dine synder med rettferdighet, og dine urett med å vise barmhjertighet mot de fattige; hvis det kan føre til en forlengelse av din fred.
Derfor, konge, la mitt råd være gunstig for deg: avbryt dine synder med rettferdighet og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de undertrykte, slik at din fred kanskje kan forlenges.
talte han og sa: Er ikke denne store Babylon, som jeg har bygd som kongelig residens ved min mektige makt og for min majestets ære?
Derfor, konge, la mitt råd være akseptabelt for deg: Bryt av dine synder med rettferdighet, og dine urettferdigheter ved å vise barmhjertighet til de fattige, om det kan være en forlenges av din fred.
Derfor, o konge, la mitt råd være godtatt: omvend dine synder ved rettferdighet, og dine ugjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige, om det kan forlenge din ro.
Derfor, konge, la mitt råd være akseptabelt for deg: Bryt av dine synder med rettferdighet, og dine urettferdigheter ved å vise barmhjertighet til de fattige, om det kan være en forlenges av din fred.
talte kongen og sa: «Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd som en kongelig bolig ved min veldige makt og til ære for min herlighet?»
the king said, "Is not this the great Babylon which I have built as a royal residence by my mighty power and for the glory of my majesty?"
Derfor, o Konge! lad mit Raad behage dig, og afbryd dine Synder ved Retfærdighed, og dine Misgjerninger ved Barmhjertighed mod de Elendige; om din Fred maaskee kunde forlænges.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by shewing mercy to the poor; if it may be a lengthening of thy tranquillity.
Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag: Bryt med dine synder ved rettferdighet, og med dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige, slik at din ro kan forlenges.
Therefore, O king, let my counsel be acceptable to you, and break off your sins by righteousness and your iniquities by showing mercy to the poor, if it may be a lengthening of your tranquility.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by shewing mercy to the poor; if it may be a lengthening of thy tranquillity.
Konge, la derfor mitt råd være til behag for deg, bryt med dine synder ved rettferdighet, og dine misgjerninger ved barmhjertighet mot de fattige; så din ro kan bli forlenget.
Derfor, konge, la mitt råd være akseptabelt for deg, og bryt av dine synder ved rettferdighet, og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige, om det kan føre til en forlengelse av din fred.
Derfor, konge, la mitt råd bli akseptert, bryt med dine synder ved rettferdighet og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige, om det kunne føre til en forlengelse av din fred.
Av denne grunn, O konge, la mitt forslag være tiltalende for deg, og la dine synder være dekket av rettferdighet og din ondskap av barmhjertighet mot de fattige, så tiden for din velstand kan bli lenger.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by showing mercy to the poor; if there may be a lengthening of thy tranquillity.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by shewing mercy to the poor; if it may be a lengthening of thy tranquillity.
Wherfore (o kinge) be contet with my councel, that thou mayest lowse thy synnes with rightuousnesse, ad thyne offences with mercy to poore people: for soch thinges shall prolonge thy peace.
(4:24) Wherefore, O King, let my counsell be acceptable vnto thee, and breake off thy sinnes by righteousnes, and thine iniquities by mercy toward the poore: lo, let there be an healing of thine errour.
Wherfore, O king, let my counsel be acceptable vnto thee, and breake of thy sinnes by righteousnesse, and thyne iniquities by mercie towarde the poore: lo, let there be a healing of thyne errour.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by shewing mercy to the poor; if it may be a lengthening of thy tranquillity.
Therefore, O king, let my counsel be acceptable to you, and break off your sins by righteousness, and your iniquities by showing mercy to the poor; if there may be a lengthening of your tranquillity.
`Therefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and thy sins by righteousness break off, and thy perversity by pitying the poor, lo, it is a lengthening of thine ease.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by showing mercy to the poor; if there may be a lengthening of thy tranquillity.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by showing mercy to the poor; if there may be a lengthening of thy tranquillity.
For this cause, O King, let my suggestion be pleasing to you, and let your sins be covered by righteousness and your evil-doing by mercy to the poor, so that the time of your well-being may be longer.
Therefore, O king, let my counsel be acceptable to you, and break off your sins by righteousness, and your iniquities by showing mercy to the poor; if there may be a lengthening of your tranquility.
Therefore, O king, may my advice be pleasing to you. Break away from your sins by doing what is right, and from your iniquities by showing mercy to the poor. Perhaps your prosperity will be prolonged.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Mens ordene ennå var i kongens munn, falt en røst fra himmelen: Kong Nebukadnesar, til deg sies det: Riket er tatt fra deg.
22De skal jage deg bort fra menneskene, og du skal bo sammen med markens dyr. De vil gi deg gress å ete som oksene, og de skal fukte deg med himmelens dugg. Og sju tider skal gå over deg, inntil du erkjenner at Den Høyeste hersker over menneskers rike og gir det til den han vil.
23Og siden de ga ordre om å la stubbens røtter av treet bli tilbake, betyr det at ditt rike skal bli gitt tilbake til deg, når du erkjenner at himmelen hersker.
24Derfor, konge, la mitt råd behage deg: Bryt av med dine synder ved å gjøre rettferdige gjerninger og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige. Kanskje vil din velstand forlenges.
25Alt dette skjedde med kong Nebukadnesar.
26Tolv måneder senere, mens han vandret på taket av det kongelige palass i Babylon,
30Straks ble denne dommen oppfylt på Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene og åt gress som oksene, og hans kropp var fuktet med himmelens dugg til hans hår voks ut som ørnefjær og hans negler som fugleklør.
31Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret han som lever evig, for hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
32Alle jordens innbyggere er som intet regnet, og han gjør som han vil med himmelens hær og med jordens innbyggere. Ingen kan hindre hans hånd eller si til ham: 'Hva har du gjort?'
34Nå, jeg, Nebukadnesar, priser, opphøyer og ærer himmelens konge, for alle hans gjerninger er rettferdige, og hans veier er sanne, og de som vandrer i stolthet, kan han ydmyke.
1Jeg, Nebukadnesar, var rolig i mitt hus og blomstret i mitt palass.
5I samme stund kom det fram fingrer av en menneskehånd som skrev på veggen, like ved lysestaken i kongens palass. Og kongen så håndens del som skrev.
6Da endret kongen sin ansiktsfarge, og hans tanker skremte ham. Båndene i hans hofter løstes, og knærne hans skalv.
7Kongen ropte høyt at man skulle føre inn åndemanere, kaldeere og stjernetydere. Og kongen sa til de vismenn i Babylon: «Den som kan lese denne skrift og kunngjøre meg uttydningen, skal kle seg i purpur og ha gullkjede om halsen, og han skal være den tredje i makt i riket.»
28'Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Drømmen din og syner du hadde på ditt leie, var disse:'
29'Mens du, konge, lå på ditt leie, steg tanker opp i deg om hva som skal skje heretter, og han som åpenbarer hemmeligheter har gjort kjent for deg hva som skal skje.'
30'Men meg er denne hemmeligheten åpenbart, ikke fordi jeg har større visdom enn noen annen levende, men så tydningen kunne bli gjort kjent for kongen og du forstå ditt hjertes tanker.'
31'Du, konge, så en stor billedstøtte. Denne billedstøtten, som var veldig og hadde ekstrem glans, stod foran deg, og dens utseende var forferdelig.'
16Men jeg har hørt om deg at du kan tyde drømmer og løse floker. Hvis du nå kan lese denne skrift og kunngjøre meg uttydningen, skal du kle deg i purpur og ha gullkjede om halsen, og du skal være den tredje i makt i riket.»
17Da svarte Daniel og sa til kongen: «Behold dine gaver selv, og gi dine belønninger til en annen. Men skriften skal jeg lese for kongen og kunngjøre ham uttydningen.»
18Kongen, Den høyeste Gud gav din far Nebukadnesar kongedømmet og storhet, ære og herlighet.
14Dette er en bestemmelse fra vekternes råd, en sak stadfestet av de hellige, for at de levende kan vite at Den Høyeste hersker over menneskers rike og gir det til den han vil, og opphøyer den laveste blant menneskene.
15Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, så. Nå du, Beltsasar, fortell tolkningen, siden alle vismennene i mitt rike ikke kunne fortelle meg tolkningen, men du kan, fordi de hellige guders ånd er i deg.
16Da sto Daniel, han som har navnet Beltsasar, forbauset en stund, og hans tanker skremte ham. Kongen talte og sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tolkningen skremme deg. Beltsasar svarte og sa: Min herre, måtte drømmen gjelde dine fiender og tolkningen dine motstandere!
17Treet som du så, som vokste og ble sterkt, og hvis høyde nådde til himmelen, og som var synlig over hele jorden,
18med vakkert løv og mange frukter, og hvor det var mat for alle, hvor markens dyr bodde under og himmelens fugler hadde sine hjem i grenene,
19det er du, konge! Du har vokst og blitt sterk. Din storhet har økt og nådd til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
20Kongen så en hellig vokter stige ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det, men la stubben med røttene være tilbake i jorden, bundet med jern og bronse, midt i markens grønne gress. La det bli fuktet med himmelens dugg, og la det ha del med dyrene på markens planter, til sju tider går over det.
10Da dronningen på grunn av kongens og hans stormenns ord kom inn i gjestebudssalen, sa hun: «Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg og la ikke ditt ansikt endres.»
11Det er en mann i ditt rike som det er en hellig guds ånd i. I din fars dager ble lys og innsikt og visdom funnet hos ham, visdom som vismenn har.
4Nå løser jeg deg i dag fra de lenkene som er på hendene dine. Hvis du synes det er godt å komme med meg til Babylon, så kom, og jeg vil sørge godt for deg. Men hvis du synes det er galt å komme med meg til Babylon, så får du la være. Se, hele landet ligger åpnet foran deg. Gå dit du synes det er godt og rett.
2Følg kongens befaling på grunn av den ed som er avlagt for Gud.
18Han bad dem om å søke barmhjertighet fra himmelens Gud vedrørende denne hemmeligheten, så ikke Daniel og hans venner skulle bli drept sammen med de andre vise mennene i Babylon.
45'For slik du så at steinen ble revet løs fra fjellet uten hender, og at den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet – den store Gud har gjort kjent for kongen hva som skal skje heretter. Drømmen er sann, og tydningen av den er pålitelig.'
23Alt som er påbudt av himmelens Gud, skal gjøres nøyaktig for himmelens Guds hus. For hvorfor skulle Guds vrede komme over kongens rike og hans sønner?
7Så samlet presidentene og satrapperne seg hos kongen og sa: 'Kong Darius, lev for evig!'
9Løvet var vakkert og fruktene mange, og på det var det mat for alle. Dyrene på marken fant skygge under det, og fuglene under himmelen bodde i dets grener, og alt kjøtt ble mettet av det.
10Jeg så i mine drømmevisjoner mens jeg lå på sengen, og se, en hellig vokter steg ned fra himmelen.
4Da kom magikerne, besvergerne, kaldeerne og spåmennene inn. Jeg fortalte dem drømmen, men de kunne ikke tolke den for meg.
36'Dette var drømmen, og nå skal vi fortelle kongen tydningen av den.'
37'Du, konge, er kongenes konge, til hvem himmelens Gud har gitt rike, makt, styrke og ære.'
50Og tilgi ditt folk det de har syndet mot deg og all den synd de gjort mot deg, og la dem finne barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, så de kan ha medlidenhet med dem.
3Se, du er visere enn Daniel, ingen hemmelighet er skjult for deg.
27Tekel: Du er veid på vektskål og funnet for lett.
28Peres: Ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.
5Kongen svarte og sa til kaldeerne: 'Dette er min bestemte ord: Hvis dere ikke forteller meg drømmen og tydningen av den, skal dere bli hugget i stykker og deres hus bli gjort til en søppelhaug.'
22Vær videre forsiktig så dere ikke forsømmer dette. Hvorfor skulle skade vokse til skade for konger?'
18Vend ditt øre, min Gud, og hør! Åpn dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over! For vi ber ikke våre bønner for ditt åsyn på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store barmhjertighet.