Esra 4:22
Vær videre forsiktig så dere ikke forsømmer dette. Hvorfor skulle skade vokse til skade for konger?'
Vær videre forsiktig så dere ikke forsømmer dette. Hvorfor skulle skade vokse til skade for konger?'
Pass nå nøye på at dere ikke unnlater å gjøre dette. Hvorfor skulle skaden øke til skade for kongene?
Pass på at dere ikke forsømmer dette! Hvorfor skulle skaden få vokse så det blir til skade for kongene?»
Vær nøye så dere ikke forsømmer å gjøre dette; hvorfor skulle ellers skaden øke til skade for kongene?
Vær derfor på vakt og ikke vær sløv i denne saken, for det kan få alvorlige konsekvenser for kongens interesser.
Vær nå forsiktige, slik at dere ikke unnlater å gjøre dette: hvorfor skulle skade vokse til skade for kongene?
Vær nå nøye med at dere ikke forsømmer dette: hvorfor skulle skaden øke til skade for kongene?
Se til at dere ikke forsømmer dette, for hvorfor skulle skade spre seg til skade for kongene?
Sørg for å være på vakt og ikke unnlat noe i denne saken, slik at det ikke blir store skader for kongenes skade."
Pass på at dere ikke forsømmer å gjøre dette: Hvorfor skulle skade vokse til skade for kongene?
Vær nøye med å få dette gjennomført – for hvorfor skulle skade føre til tap for kongene?
Pass på at dere ikke forsømmer å gjøre dette: Hvorfor skulle skade vokse til skade for kongene?
Vær forsiktige så ikke skaden vokser til kongens skade.
Be diligent in carrying out this command, so that no damage may increase and harm the interests of the kings.
Saa værer paamindede (herom, at I ikke) begaae en Forseelse herudi; hvorfor skal den Fordærvelse faae Overhaand, Kongerne til Skade?
Take heed now that ye fail not to do this: why should damage grow to the hurt of the kings?
Vær nå forsiktig så dere ikke unnlater å gjennomføre dette, slik at ikke kongenes interesser blir skadet.
Take heed now that you fail not to do this: why should damage grow to the hurt of the kings?
Take heed now that ye fail not to do this: why should damage grow to the hurt of the kings?
Pass på at dere ikke forsømmelig er i denne saken: Hvorfor skal skade vokse til kongenes ulempe?
Vokt deg for uaktsomhet i å gjøre dette; hvorfor skal skadene bli stor til skade for kongene?»
Vær oppmerksomme på å ikke overse dette; hvorfor skulle skade vokse til skade for kongene?
Pass på å gjøre dette med all omhu, slik at det ikke blir mer trøbbel som kan skade kongen.
Take hede now that ye be not necligent here in, lest the kynge haue harme there thorow.
Take heede nowe that ye fayle not to doe this: why should domage grow to hurt the King?
Take heede now that ye be not negligent to do this: for why should the king haue harme there through?
Take heed now that ye fail not to do this: why should damage grow to the hurt of the kings?
Take heed that you not be slack herein: why should damage grow to the hurt of the kings?
And beware ye of negligence in doing this; why doth the hurt become great to the loss of the kings?'
And take heed that ye be not slack herein: why should damage grow to the hurt of the kings?
And take heed that ye be not slack herein: why should damage grow to the hurt of the kings?
Be certain to do this with all care: do not let trouble be increased to the king's damage.
Take heed that you not be slack herein: why should damage grow to the hurt of the kings?
Exercise appropriate caution so that there is no negligence in this matter. Why should danger increase to the point that kings sustain damage?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Nå gi ordre om å stoppe disse mennene slik at denne byen ikke blir bygget opp igjen før en ordre blir gitt av meg.
11Dette er avskriften av brevet som de sendte til kong Artaxerxes: 'Fra dine tjenere, folkene vest for Eufrat:'
12La det bli kjent for kongen at jødene som kom opp fra deg til oss, er kommet til Jerusalem. De bygger opp igjen den opprørske og onde byen. De fullfører murene og reparerer grunnvollene.
13Nå la det bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget opp igjen og murene fullført, vil de verken betale skatt, toll eller avgift, og til slutt vil kongens inntekter lide tap.
14Nå, når vi spiser kongens salt og vi ikke kan se på at skade skjer til kongens vanære, sender vi derfor dette bud og gjør det kjent for kongen,
15slik at du kan la en undersøkelse bli gjort i dine forfedres minnebøker. Der vil du finne og se at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og at opprør har vært oppildnet i den fra eldgammel tid. Av denne grunn ble denne byen ødelagt.
16Vi gjør kongen kjent med at hvis denne byen blir bygget opp igjen og murene fullført, vil du ikke ha noen del i området vest for Eufrat.
17Kongen sendte dette svaret: 'Til Rehum, stattholderen, Sjimsjai, skriveren, og de andre ledsagerne deres som bor i Samaria og på andre steder vest for Eufrat, fred.'
18Brevet som dere sendte oss, er blitt lest høyt og oversatt for meg.
23Da avskriften av kong Artaxerxes' brev ble lest opp for Rehum, Sjimsjai, skriveren, og deres ledsagere, skyndte de seg til jødene i Jerusalem og stanset dem med makt og vold.
24Arbeidet på Guds hus i Jerusalem stoppet derfor, og det forble stanset inntil det andre året av regjeringen til Darius, kongen av Persia.
23Alt som er påbudt av himmelens Gud, skal gjøres nøyaktig for himmelens Guds hus. For hvorfor skulle Guds vrede komme over kongens rike og hans sønner?
6Nå, Tattenai, stattholderen av regionen bortenfor Eufrat, Shetar-Boznai, og deres kolleger, embedsmennene i regionen bortenfor elven: hold dere borte fra dette stedet.
7La arbeidet med dette Guds hus være i fred. Stattholderen av jødene og de eldste jødene må få bygge dette Guds hus på sitt sted.
8Videre utsteder jeg en befaling om hva dere skal gjøre for disse jødiske eldste i gjenoppbyggingen av dette Guds hus. Utgiftene til disse mennene skal skadefritt dekkes fullt ut fra kongens skatter som kommer fra skatteinntektene fra regionen bortenfor elven, slik at arbeidet ikke stopper opp.
8Rehum, stattholderen, og Sjimsjai, skriveren, skrev et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes, slik:
9Rehum, stattholderen, og Sjimsjai, skriveren, og resten av deres ledsagere – dommere og øvrighetspersoner fra Tarpel, afarsekere, arkeere, babylonere, susanere (elamitter),
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen på den andre siden av elven, og Setar-Bosnai, og deres følgesvenner til dem og spurte dem: Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre disse veggene?
4Vi spurte dem også hva navnene på de mennene som bygde denne bygningen var.
5Men deres Guds øye våket over Judas eldste, og de hindret dem ikke før saken kom til Darius, og deretter mottok de et brev om denne saken.
6Kopien av brevet som Tattenai, stattholderen på den andre siden av elven, og Setar-Bosnai, og deres følgesvenner, afarsakittene, som var på den andre siden av elven, sendte til kong Darius:
4Så hindret folket i landet Juda-folkets arbeid og forsøkte å skremme dem fra å bygge.
5De leide rådgivere imot dem for å motarbeide deres planer så lenge Kyros, kongen av Persia, levde, og helt til Darius, kongen av Persia, kom til makten.
6Ved begynnelsen av Ahasverus' regjeringstid skrev de en anklage mot innbyggerne i Juda og Jerusalem.
12Og måtte den Gud som har fått sitt navn til å bo der, omstyrte enhver konge eller folk som strekker ut sin hånd for å endre dette eller for å ødelegge dette Guds hus i Jerusalem. Jeg, Dareios, har gitt denne befaling; det skal gjøres nøyaktig som den sier.
13Så Tattenai, stattholderen av regionen bortenfor elven, Shetar-Boznai, og deres kolleger, gjorde nøyaktig som kong Dareios hadde sendt befaling om.
20Og alle andre nødvendige ting for din Guds hus, som det faller deg inn å gi, skal bli gitt fra kongens skattkamre.
21Jeg, kong Artaxerxes, gir også ordre til alle skattkammerforvalterne vest for Eufrat om at alt det Esra, prest og skriftlærd i himmelens Guds lov, trenger, skal bli gitt ham omgående.
8La det være kjent for kongen at vi dro til provinsen Juda, til den store Guds hus, som blir bygd av store steiner, og tre blir lagt i veggene. Arbeidet utføres flittig og går fremover under deres ledelse.
9Så spurte vi disse eldste, og vi sa til dem: Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre disse veggene?
17Så nå, hvis det synes godt for kongen, la det bli gjort en søkning i kongens skattekammer der i Babylon, for å se om det er sant at det ble gitt en befaling av kong Kyros om å bygge dette Guds hus i Jerusalem. Og la kongen sende oss sin beslutning om dette.
2Kongen spurte meg: Hvorfor ser du så trist ut, når du ikke er syk? Dette må være på grunn av sorg i ditt hjerte. Da ble jeg veldig redd.
5Våre fiender sa: De skal ikke vite om det eller se oss før vi er midt iblant dem. Da vil vi slå dem og stanse arbeidet.
11De som bygde på muren og de som bar last, utførte arbeidet med den ene hånden mens de holdt våpenet i den andre.
17Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken nød vi er i; Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være i vanære.
9Så sa jeg: 'Det dere gjør er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre fiender, de andre nasjonene?'
4Stå opp, for dette er din plikt, og vi vil støtte deg. Vær sterk og sett i gang.
26Og enhver som ikke følger din Guds lov og kongens lov, skal umiddelbart straffes, enten med død, eksil, konfiskering av eiendom eller fengsel.
5Overlat dem til dem som har tilsyn med arbeidet på Herrens hus, og gi pengene til dem som arbeider på Herrens hus for å reparere bygningens skade.
6Til håndverkerne, bygningsarbeiderne og murerne, og til å kjøpe treverk og tilhogde steiner for å reparere huset.
2Følg kongens befaling på grunn av den ed som er avlagt for Gud.
12Ta deg i vare, så du ikke slutter pakt med dem som bor i landet som du drar inn i, for de kunne bli en snare blant dere.
7Jeg sa videre til kongen: Hvis det er godt for kongen, la brev bli gitt til meg for guvernørene i provinsen vest for Eufrat, så de vil la meg passere til jeg kommer til Juda.
1Da hørte fiendene av Juda og Benjamin at de som hadde vendt tilbake fra eksilet, bygget et tempel for Herren, Israels Gud.
15Så fortsatte vi arbeidet, mens halvparten av mennene holdt spyd fra morgengry til stjernetid.
6I det sto det skrevet: «Blant folkene er det hørt, og Geshem sier det også, at du og jødene planlegger opprør, og derfor bygger du muren. Dessuten skal du etter det som er sagt, være deres konge.»
7Så satte jeg folket på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene, etter familier med sine sverd, spyd og buer.