Daniel 9:18
Vend ditt øre, min Gud, og hør! Åpn dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over! For vi ber ikke våre bønner for ditt åsyn på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store barmhjertighet.
Vend ditt øre, min Gud, og hør! Åpn dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over! For vi ber ikke våre bønner for ditt åsyn på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store barmhjertighet.
Min Gud, bøy øret og hør! Åpne øynene og se våre ødeleggelser og byen som bærer ditt navn. For vi legger ikke fram våre bønner for ditt ansikt på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store miskunn.
Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som ditt navn er nevnt over. For ikke på grunn av vår rettferd legger vi fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.
Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke på grunn av vår rettferdighet vi legger fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.
Min Gud, vend øret ditt og hør. Åpne øynene dine og se våre ødeleggelser og byen som bærer ditt navn. For vi fremfører ikke våre bønner for deg på grunn av vår egen rettferdighet, men på grunn av din store miskunn.
Gud min, bøy øret ditt og hør; åpne øynene dine og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn. For vi fremstiller ikke våre inntrengende bønner for deg på grunn av våre rettferdige gjerninger, men på grunn av din store barmhjertighet.
O min Gud, vend ditt øre og hør; åpne dine øyne, og se våre ødeleggelser og byen som kalles ved ditt navn; for vi fremfører ikke vår bønn for deg på grunn av våre rettferdige handlinger, men for din store barmhjertighet.
Vend øret til, min Gud, og hør! Åpne øynene dine og se våre ødeleggelser, og byen som er kalt med ditt navn, for vi bærer fram våre ydmyke bønner foran ditt ansikt, ikke på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store barmhjertighet.
Min Gud, bøy ditt øre og hør, åpne dine øyne og se vår ødeleggelse og byen som ditt navn er nevnt over. For ikke på grunn av vår rettferdighet legger vi frem våre bønner for deg, men på grunn av din store barmhjertighet.
Å min Gud, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn; for vi kommer ikke med våre bønner for vår egen rettferdighet, men for din store barmhjertighets skyld.
Å, min Gud, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne og se våre ødelagte tilstander og den by som bærer ditt navn; for vi fremlegger ikke våre påkallelser for deg på grunn av vår egen rettferdighet, men på grunn av din store miskunn.
Å min Gud, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn; for vi kommer ikke med våre bønner for vår egen rettferdighet, men for din store barmhjertighets skyld.
Min Gud, vend ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser, og byen som ditt navn er påkalt over. For vi kaster ikke fram våre bønner for ditt ansikt på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store barmhjertighet.
Incline Your ear, my God, and hear. Open Your eyes and see our desolations and the city that bears Your name. For we are not presenting our pleas before You on account of our righteousness, but because of Your great mercy.
Bøi dit Øre, min Gud! og hør, oplad dine Øine og see vore Ødelæggelser og Staden, som er kaldet efter dit Navn; thi vi lade vore (ydmyge) Begjæringer falde for dit Ansigt ikke for vore Retfærdigheders Skyld, men for dine store Barmhjertigheders Skyld.
O my God, incline thine ear, and hear; open thine eyes, and behold our desolations, and the city which is called by thy name: for we do not present our supplications before thee for our righteousnesses, but for thy great mercies.
Min Gud, vend ditt øre til, og hør! Åpne dine øyne, og se våre ødeleggelser og byen som er kalt med ditt navn, for vi bringer ikke våre ydmyke bønner fram for deg på grunn av våre rettskaffenheter, men på grunn av din store barmhjertighet.
O my God, incline Your ear, and hear; open Your eyes, and behold our desolations, and the city which is called by Your name: for we do not present our supplications before You for our righteousness, but for Your great mercies.
O my God, incline thine ear, and hear; open thine eyes, and behold our desolations, and the city which is called by thy name: for we do not present our supplications before thee for our righteousnesses, but for thy great mercies.
Min Gud, vend ditt øre og hør; åpne dine øyne og se vår ødeleggelse og byen som er kalt med ditt navn; for vi fremfører ikke våre begjæringer for din skyld, men på grunn av din store barmhjertighet.
Bøy øret, min Gud, og hør! Åpne dine øyne og se vår forlatte tilstand, og byen som er kalt med ditt navn; for det er ikke for vår rettferdighets skyld vi fremfører våre bønnrop for deg, men for din store barmhjertighets skyld.
Å, min Gud, vend ditt øre mot oss og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn: for vi fremfører ikke våre bønnfallinger for vår rettferdighets skyld, men for din store barmhjertighets skyld.
Å min Gud, vend ditt øre og hør; la dine øyne være åpne og se vår ødeleggelse og byen som bærer ditt navn: for vi legger ikke frem bønnene for deg på grunn av vår egen rettferdighet, men på grunn av din store nåde.
O my God, incline thine ear, and hear; open thine eyes, and behold our desolations, and the city which is called by thy name: for we do not present our supplications before thee for our righteousness, but for thy great mercies' sake.
O my God, incline thine ear, and hear; open thine eyes, and behold our desolations, and the city which is called by thy name: for we do not present our supplications before thee for our righteousnesses, but for thy great mercies.
O my God, enclyne thine eare, and herken (at the leest for thine owne sake) open thine eyes: beholde how we be desolated, yee and the cite also, which is called after thy name: For we do not cast oure prayers before the in oure owne rightuousnesse, no: but only in thy greate mercies.
O my God, encline thine eare and heare: open thine eyes, and beholde our desolations, and the citie whereupon thy Name is called: for we doe not present our supplications before thee for our owne righteousnes, but for thy great tender mercies.
O my God, encline thyne eare & hearken, open thyne eyes, beholde howe we be desolated, yea and the citie also which is called after thy name: for we do not present our prayers before thee in our owne righteousnes, but in thy great mercies.
O my God, incline thine ear, and hear; open thine eyes, and behold our desolations, and the city which is called by thy name: for we do not present our supplications before thee for our righteousnesses, but for thy great mercies.
My God, turn your ear, and hear; open your eyes, and see our desolations, and the city which is called by your name: for we do not present our petitions before you for our righteousness, but for your great mercies' sake.
`Incline, O my God, Thine ear, and hear, open Thine eyes and see our desolations, and the city on which Thy name is called; for not for our righteous acts are we causing our supplications to fall before Thee, but for Thy mercies that `are' many.
O my God, incline thine ear, and hear; open thine eyes, and behold our desolations, and the city which is called by thy name: for we do not present our supplications before thee for our righteousness, but for thy great mercies' sake.
O my God, incline thine ear, and hear; open thine eyes, and behold our desolations, and the city which is called by thy name: for we do not present our supplications before thee for our righteousness, but for thy great mercies' sake.
O my God, let your ear be turned and give hearing; let your eyes be open and see how we have been made waste and the town which is named by your name: for we are not offering our prayers before you because of our righteousness, but because of your great mercies.
My God, turn your ear, and hear; open your eyes, and see our desolations, and the city which is called by your name: for we do not present our petitions before you for our righteousness, but for your great mercies' sake.
Listen attentively, my God, and hear! Open your eyes and look on our desolated ruins and the city called by your name. For it is not because of our own righteous deeds that we are praying to you, but because your compassion is abundant.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, lytt og handle! Dryg ikke for din egen skyld, min Gud, fordi ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.
20Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min synd og mitt folks Israels synd og bar fram min bønn for Herren min Guds åsyn for min Guds hellige fjell,
12Han har oppfylt sitt ord mot oss og mot våre dommere som dømte oss ved å føre en stor ulykke over oss. Det har aldri under hele himmelen skjedd noe likt den som ble gjort mot Jerusalem.
13Som det står skrevet i Moses' lov, har all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke bedt om nåde fra Herren vår Gud ved å vende oss bort fra våre misgjerninger og gi akt på din sannhet.
14Herren våket over ulykken og førte den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alt det han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd og gjorde deg et navn, som den dag i dag, vi har syndet og handlet ugudelig.
16Herre, etter all din rettferdighet, la nå din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk til spott for alle rundt oss.
17Og nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans inntrengende bønn, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for din skyld, Herre.
32Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn, måtte ikke all den lidelse som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk siden assyrkonget tiden til i dag, synes for liten for deg.
33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast mens vi har handlet ondt.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud.
5Jeg sa: «Å, Herre, himmelens Gud, den store og forferdelige Gud, som holder pakten og viser miskunnhet mot dem som elsker ham og holder hans bud!
6La ditt øre være oppmerksom og dine øyne åpne for å høre bønnen til din tjener, som jeg ber for ditt ansikt dag og natt for Israels barn, dine tjenere. Jeg bekjenner syndene som Israels barn, inkludert jeg og min fars hus, har begått mot deg.
5Ved kveldsofferets tid reiste jeg meg fra mitt faste, der jeg hadde flerret klærne og kappen min, bøyde meg på kne og rakte ut hendene til Herren min Gud.
6Jeg sa: 'Min Gud, jeg skammer meg og er forlegen for å løfte mitt ansikt til deg, min Gud, for våre synder har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd opp til himmelen.'
7Fra våre fedres dager til denne dag er vi i stor synd, og på grunn av våre synder er vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene på kongene i landene, å bli drept, røvet, bortført i fangenskap og å bli til skamme, som det er i dag.
8Men nå har vår Gud gitt oss en kort tid med nåde, så noen av oss har blitt spart og fått en fotfeste på hans hellige sted, for at vår Gud kunne lyse opp våre øyne og gi oss litt liv under vår trelldom.
9For selv om vi er treller, har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom, men har gitt oss velvilje i kongene av Persias øyne, så de har gitt oss liv til å gjenreise vår Guds hus, gjenoppbygge ruinene og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
10Hva skal vi da si etter dette, vår Gud? For vi har forlatt dine bud.
39hør da fra himmelen, ditt boligsted, deres bønn og bønnfall, håndhev deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører være lydhøre for bønnen fra dette stedet.
13Etter alt som har kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og store skyld, har du, vår Gud, straffet oss mindre enn våre synder fortjener og har latt en levning slippe unna som dette.
7Hos deg, Herre, er rettferdigheten, mens hos oss er ansikts skam, slik den er i dag, for mennene av Juda og innbyggerne i Jerusalem og for hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte i alle de landene du har fordrevet dem til på grunn av deres troløshet som de har utøvd mot deg.
8Herre, hos oss er ansikts skam, hos våre konger, våre høvdinger og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
9Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, for vi har vært opprørske mot ham.
28Likevel, vend deg til din tjeners bønn og hans nødrop, Herre, min Gud, og hør ropet og bønnene som din tjener i dag retter mot deg.
29La dine øyne være åpne over dette hus dag og natt, over dette stedet hvor du har sagt: «Mitt navn skal være der», så du hører den bønn din tjener ber, vendt mot dette sted.
8Minnes ikke våre forfedres synder. Skynd deg, la dine barmhjertigheter komme oss i møte, for vi er blitt svært nedbrutte.
9Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns ære. Fri oss og tilgi våre synder for ditt navns skyld!
19Likevel, vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og påkallelse, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener ber foran deg:
52Måtte dine øyne være åpne for din tjeners og ditt folk Israels bønn, så du hører på dem når de roper til deg.
20Vi kjenner vår ondskap, Herre, våre fedres synd. Vi har syndet mot deg.
11Å, Herre, la nå ditt øre være oppmerksom på bønnen til din tjener og til dine tjenere som gleder seg i å frykte ditt navn. Gi din tjener suksess i dag, og la ham finne nåde hos denne mannen.» Jeg var kongens munnskjenk.
3Så vendte jeg mitt ansikt til Herren Gud for å søke ham med bønn og inntrengende bønner, med faste, i sekk og aske.
4Jeg ba til Herren min Gud og bekjente og sa: Å, Herre, stor og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.
5Vi har syndet og gjort urett og vært ugudelige. Vi har handlet opprørsk og vendt oss bort fra dine bud og dine lover.
2De sa til Jeremía, profeten: 'La våre bønner komme for ditt ansikt, og be for oss til Herren, din Gud, for hele denne resten av folket. For vi er bare noen få igjen av mange, slik som dine øyne nå ser oss.'
9‘Hvis det kommer ondt over oss, svøpe, dom, pest eller hungersnød, og vi står foran dette huset og foran deg (for ditt navn er i dette huset), og roper til deg i vår nød, da vil du høre og frelse.’
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er blitt spart som en levning som dette. Se, vi står for deg med våre synder, selv om ingen kan stå for deg på grunn av dette.
23Så vi fastet og ba til vår Gud om dette, og han hørte oss.
9Men nå ber dere, at Gud vil vise oss nåde. Med disse gaver fra deres hender, vil han vise dere godvilje? Sier Herren, hærskarenes Gud.
18For en klagende røst høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er blitt sterkt skamfulle, for vi har forlatt landet, fordi de har revet ned våre boliger.
12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke til å stå imot denne store hopen som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt til deg.
3Vis oss nåde, Herre, vis oss nåde! For vi har fått mer enn nok forakt.
59Må disse mine ord, som jeg har bedt for Herrens åsyn, være nær Herren vår Gud dag og natt, slik at han sørger for retten til sin tjener og sitt folk Israel, dag for dag.
19Fordi ditt hjerte var følsomt og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skal bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev i stykker dine klær og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.
16Vend ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør ordene til Sankerib, som har sendt sine menn for å håne den levende Gud.
1En salme av David. Herre, hør min bønn, lytt til mine tryglerop. Svar meg i din trofasthet, i din rettferdighet.
15Nå skal mine øyne være åpne og mine ører lytte til bønnen på dette stedet.
4Juda sa: Kraften til bærerne er svekket, og det er for mye grus; vi kan ikke bygge på muren.