Daniel 12:8
Jeg hørte, men forsto ikke, så jeg sa: Min herre, hva skal slutten på dette være?
Jeg hørte, men forsto ikke, så jeg sa: Min herre, hva skal slutten på dette være?
Jeg hørte, men forsto det ikke. Da sa jeg: Herre, hva blir enden på dette?
Jeg hørte, men forsto ikke. Da sa jeg: Herre, hva blir enden på alt dette?
Jeg hørte, men forsto ikke. Da sa jeg: «Herre, hva blir utgangen av alt dette?»
Jeg hørte, men forsto ikke, så jeg spurte: "Min herre, hva blir slutten på alt dette?"
Jeg hørte, men forsto ikke. Da sa jeg: Min Herre, hva skal resultatet være for disse ting?
Og jeg hørte, men jeg forsto ikke; så sa jeg: O min Herre, hva vil skje med alt dette mot slutten?
Jeg hørte det, men forsto det ikke, så jeg spurte: Min herre, hva blir slutten på dette?
Jeg hørte, men forsto ikke. Så sa jeg: Min herre, hva skal utfallet være av alt dette?
Jeg hørte, men jeg forsto ikke. Så jeg sa, Herre, hva skal være slutten på disse tingene?
Jeg lyttet, men forsto ikke, så jeg spurte: «Herre, hva blir slutten på alt dette?»
Jeg hørte, men jeg forsto ikke. Så jeg sa, Herre, hva skal være slutten på disse tingene?
Jeg hørte, men forstod ikke. Da sa jeg: «Min herre, hva skal slutten på dette være?»
I heard but did not understand. So I asked, "My lord, what will be the outcome of these things?"
Og jeg hørte det, men forstod det ikke; og jeg sagde: Min Herre! hvad (skal) det Sidste af disse (Ting være)?
And I heard, but I understood not: then said I, O my Lord, what shall be the end of these things?
Jeg hørte, men jeg forsto ikke. Da sa jeg: Å, min Herre, hva skal enden på disse ting være?
And I heard, but I did not understand: then I said, "O my Lord, what shall be the end of these things?"
And I heard, but I understood not: then said I, O my Lord, what shall be the end of these things?
Jeg hørte, men forstod det ikke, så jeg sa: Min herre, hva skal utfallet av disse tingene bli?
Jeg hørte det, men jeg forstod ikke, og jeg sa: 'Min herre, hva skal slutten på dette være?'
Og jeg hørte, men jeg forstod ikke: da sa jeg, Å min herre, hva skal utfallet av dette være?
Jeg hørte ordene, men forsto dem ikke, så jeg sa: Min herre, hva betyr dette?
And I heard, but I understood not: then said I, O my lord, what shall be the issue of these things?
And I heard, but I understood not: then said I, O my Lord, what shall be the end of these things?
I herde it well, but I vnderstode it not. Then sayde I: O my lorde, what shal happen after that?
The I heard it, but I vnderstood it not: the said I, O my Lord, what shalbe ye end of these things?
Then I hearde it, but I vnderstoode it not: then sayde I, O my Lord, what shall be the ende of these thinges?
And I heard, but I understood not: then said I, O my Lord, what [shall be] the end of these [things]?
I heard, but I didn't understand: then said I, my lord, what shall be the issue of these things?
And I have heard, and I do not understand, and I say, `O my lord, what `is' the latter end of these?'
And I heard, but I understood not: then said I, O my lord, what shall be the issue of these things?
And I heard, but I understood not: then said I, O my lord, what shall be the issue of these things?
And the words came to my ears, but the sense of them was not clear to me: then I said, O my lord, what is the sense of these things?
I heard, but I didn't understand: then I said, my lord, what shall be the issue of these things?
I heard, but I did not understand. So I said,“Sir, what will happen after these things?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Han svarte: Gå bort, Daniel, for ordene skal være skjult og forseglet inntil endetiden.
10Mange skal bli renset, renset og lutret, men de ugudelige skal fortsette i ugudelighet. Ingen ugudelig skal forstå, men de vise skal forstå.
13Da hørte jeg en hellig engel tale, og en annen hellig engel spurte ham: 'Hvor lenge vil synet om det daglige offeret, overtredelsens ødeleggelse, helligdommen og hæren som blir trampet ned, vare?'
14Han sa til meg: 'Det skal vare i to tusen to hundre kvelder og morgener. Da skal helligdommen bli renset.'
15Mens jeg, Daniel, betraktet synet og forsøkte å forstå det, sto det foran meg noe som så ut som en mann.
16Jeg hørte en manns røst fra Ulai, som ropte og sa: 'Gabriel, forklar synet til denne mannen!'
17Han kom da bort til der jeg sto, og da han kom, ble jeg så redd at jeg falt med ansiktet mot jorden. Han sa til meg: 'Forstå, menneskesønn, at synet gjelder endetiden.'
18Mens han talte med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken, men han rørte borti meg og reiste meg opp til der jeg sto.
19Han sa: 'Jeg vil gjøre deg kjent med det som skal skje ved slutten av vreden, for det gjelder den fastsatte tiden for enden.'
4Men du, Daniel, hold ordene skjult og forsegl boken inntil endetiden. Mange skal fare omkring, og kunnskapen skal bli stor.
5Da så jeg, Daniel, og se, to andre sto der, den ene på denne siden av elvebredden og den andre på den andre siden av elvebredden.
6Den ene sa til mannen kledd i lin som sto over elvevannet: Hvor lenge vil det gå før disse underfulle tingene tar slutt?
7Og jeg hørte mannen kledd i lin, som sto over elvevannet, løftet sin høyre og venstre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever evig: Det skal være for en tid, tider og en halv tid. Når det hellige folks makt er spredt, skal alle disse tingene være fullført.
26Synet om kveld og morgen som ble formidlet, er sant. Men du skal forsegle synet, for det gjelder dager langt frem i tid.'
27Jeg, Daniel, ble helt utmattet og lå syk i flere dager. Deretter sto jeg opp og gjorde min tjeneste for kongen. Jeg var forundret over synet, men ingen forsto det.
28Dette er slutten på saken. Jeg, Daniel, var dypt urolig i mine tanker, og ansiktsfargen min bleknet, men jeg holdt saken i mitt hjerte.
15Jeg, Daniel, ble opprørt i ånden innenfor meg, og synene i hodet skremte meg.
16Jeg nærmet meg en av dem som stod der og spurte ham om sannheten i alt dette. Så fortalte han meg og forklarte meg tolkningen av disse tingene:
14Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse av hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet er også for de kommende dager.
15Mens han talte disse ord til meg, vendte jeg mitt ansikt mot jorden og var stum.
16Se, en som lignet en menneskesønn rørte ved mine lepper. Da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som stod foran meg: 'Herre, på grunn av synet har mine smerter vendt seg mot meg, og jeg har ingen styrke igjen.
17Hvordan kan min herres tjener tale med min herre nå? For ingen styrke er tilbake i meg, og ingen ånd er igjen i meg.'
22Han ga meg undervisning og talte med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt og forståelse.
23Straks du begynte å be, ble det utgått en befaling, og jeg er kommet for å kunngjøre den, for du er høyt elsket. Gi derfor akt på ordet og forstå synet.
7Jeg, Daniel, så synet alene, mens de mennene som var med meg ikke så synet. En stor skrekk falt over dem, så de flyktet og gjemte seg.
8Så jeg ble alene igjen og så denne store visjon. Ingen styrke var tilbake i meg, min farge vendte seg til en dødens blekhet, og jeg hadde ingen kraft igjen.
9Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10Se, en hånd rørte ved meg og gjorde at jeg skalv på mine hender og knær.
11Han sa til meg: 'Daniel, du høyt elskede mann, gi akt på de ord jeg taler til deg og stå oppreist, for nå er jeg sendt til deg.' Mens han talte dette ordet til meg, sto jeg opp skjelvende.
12Da sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen da du gav ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, har dine ord blitt hørt. Jeg er kommet på grunn av dine ord.
13Han svarte meg og sa: «Vet du ikke hva dette er?» Og jeg sa: «Nei, min herre.»
4Og jeg tok til orde og sa til engelen som talte med meg: «Hva er dette, min herre?»
5Da svarte engelen som talte med meg og sa til meg: «Vet du ikke hva dette er?» Og jeg sa: «Nei, min herre.»
9Jeg spurte: Hva er dette, herre? Engelen som talte med meg, sa til meg: Jeg skal vise deg hva dette er.
4Jeg tok da til orde og sa til engelen som talte med meg: 'Hva er dette, herre?'.
16Den sto stille, men jeg kjente ikke dens vesen; en skikkelse var foran mine øyne, det var stillhet, og så hørte jeg en stemme:
13Men du, gå din vei inntil enden kommer. Du skal hvile, og så skal du stå opp til din lodd ved enden av dagene.
12Og når man gir boken til en som ikke kan lese og sier: 'Les dette, vær så snill', svarer han: 'Jeg kan ikke lese.'
1I det tredje året av Kyros, kongen i Persia, ble et ord åpenbart for Daniel, som også ble kalt Beltsasar. Ordet var sant og handlet om en stor kamp. Han forsto visjonen og fikk innsikt i den gjennom synet.
2I det første året av hans regjeringstid, la jeg, Daniel, merke til i bøkene antallet år som Herrens ord til profeten Jeremia hadde fastsatt for at Jerusalem skulle ligge i ruiner, nemlig sytti år.
3Hvem er det som skjuler råd uten kunnskap? Derfor har jeg talt om ting jeg ikke forstår, underfulle ting som jeg ikke vet noe om.
9Han sa: Gå og si til dette folket: Hør, men forstå ikke; se, men innse ikke.
24Derfor, konge, la mitt råd behage deg: Bryt av med dine synder ved å gjøre rettferdige gjerninger og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige. Kanskje vil din velstand forlenges.
1I det tredje året av kong Belsasar sitt regime, fikk jeg, Daniel, en visjon etter den jeg allerede hadde sett tidligere.
2Jeg så i min visjon, og mens jeg så, befant jeg meg i den befestede byen Susa, som ligger i provinsen Elam. I min visjon så jeg at jeg var ved elven Ulai.
8Om morgenen kom Herrens ord til meg, og sa:
30'Men meg er denne hemmeligheten åpenbart, ikke fordi jeg har større visdom enn noen annen levende, men så tydningen kunne bli gjort kjent for kongen og du forstå ditt hjertes tanker.'
28'Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Drømmen din og syner du hadde på ditt leie, var disse:'
19Da ble hemmeligheten åpenbart til Daniel i en nattsyn, og Daniel velsignet himmelens Gud.
20Så sa jeg til dem: Herrens ord ble gitt til meg: