Daniel 10:9

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dan 8:18 : 18 Mens han talte med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken, men han rørte borti meg og reiste meg opp til der jeg sto.
  • 1 Mos 15:12 : 12 Da solen gikk ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, en skrekk og stor mørke falt på ham.
  • Job 4:13 : 13 I urolige tanker fra nattsyner, når dyp søvn faller på mennesker,
  • Job 33:15 : 15 I en drøm, i et nattlig syn, når dyp søvn faller over menneskene, mens de slumrer på sitt leie,
  • Høys 5:2 : 2 Jeg sov, men mitt hjerte våket. Hør, min kjære banker: 'Lukk opp for meg, min søster, min elskede, min due, min fullkomne; for mitt hode er fylt med dugg, mine lokker med nattens dråper.'
  • 1 Mos 2:21 : 21 Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mennesket, og det sov. Han tok ett av dets ribben og lukket igjen med kjøtt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    15Mens jeg, Daniel, betraktet synet og forsøkte å forstå det, sto det foran meg noe som så ut som en mann.

    16Jeg hørte en manns røst fra Ulai, som ropte og sa: 'Gabriel, forklar synet til denne mannen!'

    17Han kom da bort til der jeg sto, og da han kom, ble jeg så redd at jeg falt med ansiktet mot jorden. Han sa til meg: 'Forstå, menneskesønn, at synet gjelder endetiden.'

    18Mens han talte med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken, men han rørte borti meg og reiste meg opp til der jeg sto.

  • 84%

    14Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse av hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet er også for de kommende dager.

    15Mens han talte disse ord til meg, vendte jeg mitt ansikt mot jorden og var stum.

    16Se, en som lignet en menneskesønn rørte ved mine lepper. Da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som stod foran meg: 'Herre, på grunn av synet har mine smerter vendt seg mot meg, og jeg har ingen styrke igjen.

    17Hvordan kan min herres tjener tale med min herre nå? For ingen styrke er tilbake i meg, og ingen ånd er igjen i meg.'

    18Igjen rørte han som så ut som et menneske ved meg og styrket meg.

    19Han sa: 'Frykt ikke, du høyt elskede, fred være med deg. Vær sterk, ja, vær sterk!' Da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: 'Talen, herre, for du har styrket meg.'

  • 83%

    10Se, en hånd rørte ved meg og gjorde at jeg skalv på mine hender og knær.

    11Han sa til meg: 'Daniel, du høyt elskede mann, gi akt på de ord jeg taler til deg og stå oppreist, for nå er jeg sendt til deg.' Mens han talte dette ordet til meg, sto jeg opp skjelvende.

    12Da sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen da du gav ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, har dine ord blitt hørt. Jeg er kommet på grunn av dine ord.

  • 78%

    7Jeg, Daniel, så synet alene, mens de mennene som var med meg ikke så synet. En stor skrekk falt over dem, så de flyktet og gjemte seg.

    8Så jeg ble alene igjen og så denne store visjon. Ingen styrke var tilbake i meg, min farge vendte seg til en dødens blekhet, og jeg hadde ingen kraft igjen.

  • 76%

    22Herrens hånd var over meg der, og han sa til meg: «Reis deg, gå ut i dalen, og der vil jeg tale med deg.»

    23Så reiste jeg meg og gikk ut i dalen, og se, Herrens herlighet sto der, lik den herligheten jeg hadde sett ved Khebar-elven. Og jeg falt på mitt ansikt.

  • 76%

    13I urolige tanker fra nattsyner, når dyp søvn faller på mennesker,

    14skrekk grep meg og en skjelvenhet; og alle mine bein skalv.

    15En ånd gikk forbi mitt ansikt; hårene på min kropp reiste seg.

    16Den sto stille, men jeg kjente ikke dens vesen; en skikkelse var foran mine øyne, det var stillhet, og så hørte jeg en stemme:

  • 3Synet jeg så var lik det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen. Og synet var som det synet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg på mitt ansikt.

  • 13La hans hjerte forandres fra et menneskes, og la ham gis et dyrs hjerte, og la sju tider gå over ham.

  • 5Til slutt kom Daniel inn foran meg, han som har navnet Beltsasar etter navnet på min gud, og som har de hellige guders ånd i seg. Jeg fortalte drømmen til ham.

  • 28Som utseendet av buen i skyen på en regnfull dag, slik var glansen rundt. Dette var utseendet til Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte stemmen til en som talte.

  • 16Så sier han som hører Guds ord og kjenner Den Høyestes kunnskap, som ser Den Allmektiges syn, som faller i ekstase og har åpne øyne.

  • 9Så så jeg en hånd rekke ut til meg, og i den var det en bokrull.

  • 27Jeg, Daniel, ble helt utmattet og lå syk i flere dager. Deretter sto jeg opp og gjorde min tjeneste for kongen. Jeg var forundret over synet, men ingen forsto det.

  • 15I en drøm, i et nattlig syn, når dyp søvn faller over menneskene, mens de slumrer på sitt leie,

  • 4Så sier han som hører Guds ord, som ser Den Allmektiges syn, som faller i ekstase og har åpne øyne.

  • 5Jeg løftet blikket og så en mann kledd i lin, med en belte av fint gull fra Ufas rundt livet.

  • 10Jeg så i mine drømmevisjoner mens jeg lå på sengen, og se, en hellig vokter steg ned fra himmelen.

  • 71%

    1Da sa han til meg: «Menneskesønn, stå opp på føttene dine, så skal jeg tale til deg.»

    2Da kom Ånden inn i meg da han talte til meg, og den reiste meg opp på føttene mine. Jeg hørte ham som talte til meg.

  • 26For dette våknet jeg og så, og min søvn var behagelig for meg. Sela

  • 8Mens de slo, ble jeg igjen og falt på mitt ansikt og ropte: 'Å, Herre Gud! Vil du tilintetgjøre hele resten av Israel ved å utøse din vrede over Jerusalem?'

  • 1Og engelen som talte med meg kom tilbake og vekket meg, som en mann som blir vekket fra sin søvn.

  • 3Så vendte jeg mitt ansikt til Herren Gud for å søke ham med bønn og inntrengende bønner, med faste, i sekk og aske.

  • 8Men du har sagt i mine ører; jeg hørte lyden av ordene:

  • 8Jeg hørte, men forsto ikke, så jeg sa: Min herre, hva skal slutten på dette være?

  • 6Da endret kongen sin ansiktsfarge, og hans tanker skremte ham. Båndene i hans hofter løstes, og knærne hans skalv.

  • 21ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom den mannen Gabriel, som jeg før hadde sett i et syn, flygende raskt til meg ved tiden for kveldsofferet.

  • 10Og han sa til meg: «Menneskesønn, alle mine ord som jeg skal tale til deg, ta til hjertet og hør med ørene dine.»

  • 15Jeg, Daniel, ble opprørt i ånden innenfor meg, og synene i hodet skremte meg.

  • 31Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret han som lever evig, for hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.

  • 4Alle som skalv for Israels Guds ord på grunn av de landflyktiges overtredelser, samlet seg om meg mens jeg satt full av sorg til kveldsofferets tid.

  • 6Og jeg hørte en tale til meg fra huset, mens en mann stod ved siden av meg.