Esekiel 10:22

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Ansiktene deres var de samme som de ansiktene jeg hadde sett ved Kebar-elven; deres utseende og de selv, hver gikk rett fram.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 1:10 : 10 Deres ansikter var som følger: Hvert av de fire hadde et menneskelig ansikt foran, et løveansikt på høyre side, et okseansikt på venstre side, og et ørneansikt på baksiden.
  • Esek 10:11 : 11 Når de beveget seg, gikk de i alle fire retninger uten å snu, men dit hvor hodet vendte, fulgte de. De snudde ikke når de gikk.
  • Hos 14:9 : 9 Efraim, hva har jeg å gjøre med avguder lenger? Jeg vil svare ham og se til ham. Jeg er som en grønn sypress, fra meg finner du din frukt.
  • Esek 1:12 : 12 Hver gikk rett fram; de gikk der ånden ville de skulle gå, og de vendte seg ikke når de beveget seg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    19Kjerubene løftet sine vinger og løftet seg fra jorden for mine øyne når de gikk ut, og hjulene var ved siden av dem, og de sto i østporten til Herrens hus, og Israels Guds herlighet var over dem ovenfra.

    20Dette er det dyret jeg hadde sett under Israels Gud ved Kebar-elven, og jeg visste at de var kjeruber.

    21Hver hadde fire ansikter, hver hadde fire vinger, og under vingene deres var det noe som lignet menneskehender.

  • 81%

    8Da ble det synlig på kjerubene en form som en menneskehånd under vingene deres.

    9Jeg så, og se, fire hjul ved siden av kjerubene, ett hjul ved siden av hver kjerub, og utseendet til hjulene var som glans av en krysolitt.

    10Utseendet deres, de så ut som om det var ett hjul inne i et annet.

    11Når de beveget seg, gikk de i alle fire retninger uten å snu, men dit hvor hodet vendte, fulgte de. De snudde ikke når de gikk.

    12Hele kroppen deres, ryggen, hendene og vingene og hjulene, var fulle av øyne rundt omkring, hver av dem og deres hjul.

    13Til hjulene ble det ropt på mine ører: «Galgal.»

    14Hver hadde fire ansikter: første ansikt var et kjerubansikt, andre ansiktet et menneskeansikt, tredje ansiktet et løveansikt, og fjerde ansiktet et ørneansikt.

    15Kjerubene løftet seg opp, dette var dyret jeg hadde sett ved Kebar-elven.

    16Når kjerubene beveget seg, beveget hjulene seg ved siden av dem, og når kjerubene løftet vingene for å stige opp fra jorden, snudde ikke hjulene fra deres sider.

    17Når de sto stille, sto de; og når de løftet seg opp, løftet de seg opp sammen med dem, for dyrets ånd var i dem.

  • 80%

    5I midten av dette var det noe som lignet fire levende skapninger, og dette var deres utseende; de hadde en menneskelig form.

    6Hver av dem hadde fire ansikter og hver hadde fire vinger.

    7Deres ben var rette, og føttene deres var som føttene til en kalv, og de skinte som polert bronse.

    8Under vingene på alle fire sider hadde de menneskehender. Ansiktene og vingene deres var slik:

    9Deres vinger rørte ved hverandre. De vendte seg ikke når de beveget seg; hver gikk rett fram.

    10Deres ansikter var som følger: Hvert av de fire hadde et menneskelig ansikt foran, et løveansikt på høyre side, et okseansikt på venstre side, og et ørneansikt på baksiden.

    11Slike var ansiktene deres. Deres vinger var utstrakt oppover; to vinger på hver dekket kroppen, to rørte ved de andres vinger.

    12Hver gikk rett fram; de gikk der ånden ville de skulle gå, og de vendte seg ikke når de beveget seg.

    13Midt blant skapningene var noe som lignet brennende kull eller fakler. Ilden beveget seg blant skapningene, og det var en strålende glans rundt ilden, og ut av ilden kom lyn.

    14Skapningene gikk fram og tilbake som lyn.

    15Jeg så på de levende skapningene, og se, der var et hjul på jorden ved siden av hver av de fire skapningene.

    16Utseendet til hjulene og konstruksjonen deres var som turkisfarget stein, og alle fire hadde samme form. Det så ut som om et hjul var inne i et annet hjul.

    17De beveget seg på alle fire sider; de vendte seg ikke når de beveget seg.

    18Hjulene deres var høye og fryktinngytende, og hele omkretsen var full av øyne.

    19Når skapningene beveget seg, beveget hjulene seg ved siden av dem; når skapningene løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg også.

    20Hvor enn ånden ville de skulle gå, gikk de, og hjulene løftet seg sammen med dem, for ånden til skapningene var i hjulene.

    21Når skapningene beveget seg, beveget hjulene seg; når de sto stille, sto hjulene stille; og når de løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg sammen med dem, for ånden til skapningene var i hjulene.

    22Over hodene til skapningene var det noe som lignet en himmel, som skinnende krystall, utstrakt over hodene deres.

    23Under himmelen var vingene deres utstrakt rett mot hverandre. Hver av dem hadde to vinger som dekket kroppen deres på ene siden, og to som dekket kroppen på andre siden.

    24Når de beveget seg, hørte jeg lyden av vingene deres som lyden av store vannmasser, som Herrens mektige stemme, som lyden av en hærleir. Når de sto stille, senket de vingene.

    25Og det kom en stemme fra himmelen over hodene deres når de sto stille og senket vingene.

    26Over himmelen som var over hodene deres, var det noe som lignet en safirstein, en trone, og på tronen var det en skikkelse som lignet en menneskeform.

    27Fra det som så ut som hoftene og oppover, så jeg noe som lignet skinnende metall, full av ild rundt om, og fra hoftene og nedover så jeg noe som lignet ild, og en glans var rundt det.

  • 3Synet jeg så var lik det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen. Og synet var som det synet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg på mitt ansikt.

  • 22Da løftet kerubene sine vinger, og hjulene som var ved siden av dem, og Herrens herlighet var over dem.

  • 71%

    22Herrens hånd var over meg der, og han sa til meg: «Reis deg, gå ut i dalen, og der vil jeg tale med deg.»

    23Så reiste jeg meg og gikk ut i dalen, og se, Herrens herlighet sto der, lik den herligheten jeg hadde sett ved Khebar-elven. Og jeg falt på mitt ansikt.

  • 11Foran dem var en vei som vendte mot nord, akkurat som rommene med samme lengde og bredde og med samme utganger, utforming og innganger.

  • 13Kjerubenes vinger var utstrakt tjue alen lang sammen, de sto oppreist på føttene sine og vendte ansiktene sine innover mot huset.

  • 1Og jeg så, og se, på himmelhvelvingen som var over kjerubenes hoder, var det noe som liknet en safirstein, som en trone i utseende, synlig over dem.

  • 15Så kom jeg til de bortførte ved Tel-Abib, som bodde ved Khebar-elven, og jeg satt der blant dem i syv dager, forbløffet blant dem.

  • 4De har utseende som hester og løper som krigsfolk til fots.

  • 4Og se, der var Israels Guds herlighet, slik den synet jeg hadde sett i dalen.

  • 2Og jeg så, og se, en skikkelse som lignet utseendet av ild. Fra midjen og nedover var det ild, og fra midjen og oppover var det noe som lignet strålende glans, som et glimt av elektrisitet.

  • 18Laget med kjeruber og palmemotiver, palmer mellom hver kjerub, og hver kjerub hadde to ansikter.