Hosea 2:1
Og antallet av Israels barn skal være som sanden ved havet som ikke kan måles eller telles. Og på det stedet hvor det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det sies til dem: 'Dere er den levende Guds barn.'
Og antallet av Israels barn skal være som sanden ved havet som ikke kan måles eller telles. Og på det stedet hvor det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det sies til dem: 'Dere er den levende Guds barn.'
Si til deres brødre: «Ammi», og til deres søstre: «Ruhama».
Tallet på Israels barn skal være som havets sand, som ikke kan måles og ikke telles. Og det skal skje: På stedet der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', skal det sies til dem: 'Den levende Guds barn'.
Tallet på Israels barn skal være som havets sand, som ikke kan måles og ikke telles. Og det skal skje at på stedet hvor det ble sagt til dem: "Dere er ikke mitt folk", skal det sies til dem: "Den levende Guds barn."
Det skal skje at antallet av Israels barn skal være som sanden ved havet, som verken kan måles eller telles. Der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det bli sagt til dem: 'Dere er de levende Guds barn.'
Si til dine brødre: Ammi; og til dine søstre: Ruhamah.
Si til dine brødre: Ammi; og til dine søstre: Ruhamah.
Si til brødrene deres: Ammi! Og til søstrene deres: Ruchama!
Og antallet av Israels barn skal være som sanden på havet, som ikke kan måles eller telles. Og på stedet der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det bli sagt til dem: 'Dere er den levende Guds barn.'
Si til dine brødre, Ammi; og til dine søstre, Ruhamah.
Si til dine brødre: 'Ammi', og til dine søstre: 'Ruhamah'.
Si til dine brødre, Ammi; og til dine søstre, Ruhamah.
Og antallet av Israels barn skal bli som havets sand, som ikke kan måles eller telles. Og det skal skje at der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal det sies til dem: 'Dere er den levende Guds barn.'
The number of the Israelites will be like the sand of the sea, which cannot be measured or counted. In the place where it was said to them, 'You are not my people,' they will be called 'Children of the living God.'
Siger til eders Brødre: Ammi! og til eders Søstre: Rychama!
Say ye unto your brethren, Ammi; and to your sisters, Ru-hamah.
Si til dine brødre, Ammi; og til dine søstre, Ruhamah.
Say to your brothers, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
Say ye unto your brethren, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
Si til dine brødre, 'Mitt folk!' og til dine søstre, 'Min elskede!'
Si til dine brødre: Ammi, og til dine søstre: Ruhamah.
Si til dine brødre, Ammi; og til dine søstre, Ruhamah.
Si til dine brødre, Ammi, og til dine søstre, Ruhamah.
Tell youre brethren, that they are my people: and youre sisteren, that they haue optayned mercy.
Say vnto your brethren, Ammi, and to your sisters, Ruhamah,
Tell your brethren that they are my people, and your sisterne, that they haue obtayned mercy.
¶ Say ye unto your brethren, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
"Say to your brothers, 'My people!'{'Ammi' in Hebrew} And to your sisters, 'My loved one!'{'Ruhamah' in Hebrew}
`Say ye to your brethren -- Ammi, And to your sisters -- Ruhamah.
Say ye unto your brethren, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
Say ye unto your brethren, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
Say to your brothers, Ammi; and to your sisters, Ruhamah.
"Say to your brothers, 'My people!' and to your sisters, 'My loved one!'
Then you will call your brother,“My People”(Ammi)! You will call your sister,“Pity”(Ruhamah)!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da skal Judas barn og Israels barn samles sammen, og de skal utnevne én leder og dra opp fra landet. For stor er Jizre'els dag.
3Si til deres brødre: 'Mitt folk!' og til deres søstre: 'Barmhjertige!'
4Før sak mot deres mor, før sak, for hun er ikke min kone, og jeg er ikke hennes mann. La henne fjerne sitt hor fra sitt ansikt og sin utukt fra mellom sine bryster.
5Ellers skal jeg kle av henne naken og stille henne fram slik hun var den dagen hun ble født, og jeg skal gjøre henne lik en ørken og gjøre henne som et tørrt land og la henne dø av tørst.
8Da hun hadde avvent Lo-Ruhama, ble hun gravid igjen og fødte en sønn.
9Da sa Herren: «Kall ham Lo-Ammi, for dere er ikke mitt folk, og jeg er ikke deres Gud.»
6Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: «Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels folk, men tilgi dem uten nåde.»
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
2Gå og rop i ørene på Jerusalem, slik sier Herren: Jeg husker din ungdoms hengivenhet, din brudekjærlighet, hvordan du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
45Du er din mors datter som forakta hennes mann og hennes barn. Du er din søsters søster som forakta hennes menn og barn. Din mor var en hetitt og din far var en amoritt.
46Din eldre søster var Samaria, som bodde med døtrene sine i nord for deg. Din yngre søster som bodde i sør for deg var Sodoma og hennes døtre.
61Så skal du huske dine veier og skamme deg når du tar imot dine søstre, både de eldre og de yngre. Og jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke på grunn av din pakt.
14Vend tilbake, frafalne barn, sier Herren, for jeg er eders eier. Jeg vil ta dere, én av en by og to av en slekt, og bringe dere til Sion.
1Hvis en mann skiller seg fra sin hustru, og hun går fra ham og gifter seg med en annen, vil han da noen gang vende tilbake til henne? Vil ikke det landet bli fullt av synd? Men du har drevet hor med mange elskere, og likevel sier du: ‘Vend tilbake til meg,’ sier Herren.
2Løft dine øyne og se på åsene: Hvor har du ikke vært liggende med dem? Ved veikrabbene satt du og ventet på dem som en araber i ørkenen. Du har gjort landets jord uren med din utroskap og din ondskap.
3Derfor er regn blitt holdt tilbake, og det har ikke falt noe senregn. Du har hatt en uanstendig kvinnes panne; du nektet å kjenne skam.
23På den dagen skal jeg svare, sier Herren, jeg vil svare himmelen, og den skal svare jorden.
55Dine søstre, Sodoma og hennes døtre, skal vende tilbake til sin tidligere tilstand. Og Samaria og hennes døtre skal vende tilbake til sin tidligere tilstand. Du og dine døtre skal også vende tilbake til deres tidligere tilstand.
1Så sier Herren: Hvor er det skilsmissebrevet til deres mor, som jeg sendte bort, eller hvem av mine långivere er det som jeg har solgt dere til? Se, på grunn av deres ugjerninger ble dere solgt, og på grunn av deres overtredelser ble deres mor sendt bort.
4Hør Herrens ord, Jakobs hus og alle slekter i Israels hus.
2Menneskesønn, det var to kvinner, døtre av én mor.
4Deres navn var Ohola, den eldste, og Oholiba, hennes søster. De ble mine, og de fødte sønner og døtre. Navnene deres er: Ohola er Samaria, og Oholiba er Jerusalem.
35Derfor, du hore, hør Herrens ord:
36Så sier Herren Gud: Fordi ditt skamløse begjær er blitt utøst og din nakenhet er blitt åpenbart gjennom din utukt med dine elskere og med alle dine avskyelige avguder, og på grunn av dine barns blod som du har gitt dem,
19Jeg sa: 'Hvordan skal jeg sette deg blant sønnene og gi deg et herlig land, en den fineste arv blant folkeslagene?' Jeg sa: 'Du skal kalle meg far, og du skal ikke vende deg bort fra meg.'
20Men som en kvinnes svik mot sin venn, slik har dere sviktet meg, Israels hus,' sier Herren.
6For Herren har kalt deg tilbake som en forlatt og nedslått kvinne, som en kvinne fra ungdommen som ble avvist, sier din Gud.
7Og jeg sa: 'Etter at hun har gjort alt dette, skal hun vende tilbake til meg.' Men hun vendte ikke tilbake. Og hennes søster, det troløse Juda, så det.
8Jeg så at selv om jeg hadde sendt bort det frafalne Israel på grunn av hennes utroskap og gitt henne skilsmissebrev, fryktet hennes troløse søster Juda ikke; hun gikk også og drev hor.
2Herrens første ord til Hosea var: «Gå og ta deg en utuktig kvinne og barn av utukt, for landet er i ferd med å drive utukt ved å vende seg bort fra Herren.»
14Og dere spør: 'Hvorfor?' Fordi Herren har vitnet mellom deg og din ungdoms hustru som du har sveket, selv om hun var din ledsager og din pakts hustru.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele familien som jeg førte opp fra Egyptens land, og sa:
16Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til hennes hjerte.
22I alle dine avskyeligheter og utukt husket du ikke din ungdoms dager, da du var naken og bar og sprikte i ditt blod.
15Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klagesang og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer. Sela
3Og si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Dine forfedre og fødsel er fra Kanaans land. Din far var en amoritt og din mor en hetitt.
11Enhver har gjort avskyeligheter med sin nabos hustru, og en annen har seksuelt forurenset sin svigerdatter, og en tredje har ydmyket sin halvsøster, sin fars datter, hos deg.
14Jeg vil ødelegge hennes vinstokker og hennes fikentrær, hvorom hun sa: 'Dette er min lønn som mine elskere har gitt meg.' Jeg vil gjøre dem til en skog, og markens dyr skal spise dem opp.
13ville dere da vente til de vokste opp? Ville dere da avstå fra å gifte dere? Nei, mine døtre! For det er mye bitrere for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
22Forbannet er den som ligger med sin søster, sin fars datter eller sin mors datter. Og hele folket skal si: Amen.
1Herrens ord kom til meg, og Han sa:
51Samaria syndet ikke halvparten så mye som du syndet. Du gjorde dine avskyeligheter så mye verre enn de gjorde at du rettferdiggjorde dine søstre ved alle de avskyelige tingene du gjorde.
58Du må bære straffen for ditt latskap og dine avskyelige gjerninger, sier Herren.
36Herren sa til meg: Menneskesønn, vil du dømme Ohola og Oholiba? Konfronter dem med deres vederstyggeligheter,
22Derfor, Oholiba, så sier Herren Gud: Se, jeg vekker opp dine elskere mot deg, dem som din sjel har vendt seg bort fra, og jeg vil bringe dem mot deg fra alle sider:
30Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Blir dere urene på samme måte som deres fedre gjorde, og driver dere hor etter deres avskyelige avguder?
23Hvordan kan du si: Jeg er ikke uren, jeg har ikke gått etter Ba'aler? Se din vei i dalen, forstå hva du har gjort. Du er som en rask hunnkamel som løper hit og dit.
31Du har gått i din søsters fotspor, derfor vil jeg legge hennes beger i din hånd.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Jeg har mettet dem, men de begikk ekteskapsbrudd og flokket seg sammen i skjøgens hus.