Jesaja 48:15
Jeg, jeg har talt, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham fram, og hans vei skal lykkes.
Jeg, jeg har talt, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham fram, og hans vei skal lykkes.
Jeg, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham. Jeg har ført ham, og han skal ha framgang på sin vei.
Jeg, jeg har talt, også jeg har kalt ham; jeg har ført ham fram, og jeg lot hans vei lykkes.
Jeg, jeg har talt; også jeg har kalt ham, jeg har ført ham fram, og han skal ha lykke på sin vei.
Jeg, jeg selv, har talt, ja, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham frem, og hans vei skal lykkes.
Jeg, selv jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har ført ham, og han skal lykkes på sin vei.
Jeg, ja jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har ført ham, og han skal få sin vei til å lykkes.
Jeg, jeg har sagt det, og også har jeg kalt ham; jeg vil la ham komme, og hans vei skal lykkes.
Jeg, jeg har talt, ja, jeg har kalt ham, jeg har ført ham inn, og hans vei skal lykkes.
Jeg, ja, jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har brakt ham, og han skal lykkes på sin vei.
Jeg, jeg selv, har talt; jeg har kalt på ham, jeg har ført ham frem, og han vil oppnå suksess.
Jeg, ja, jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har brakt ham, og han skal lykkes på sin vei.
Jeg, jeg har talt det, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham fram, og han skal lykkes på sin vei.
I, even I, have spoken; I have called him, I have brought him, and he will succeed in his mission.
Jeg, jeg haver sagt det, ogsaa haver jeg kaldet ham; jeg vil lade ham komme, og hans Vei skal lykkes.
I, even I, have spoken; yea, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
Jeg, ja jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har brakt ham, og han skal ha fremgang på sin vei.
I, even I, have spoken; yes, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have spoken; yea, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
Jeg, ja, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham; jeg har ført ham, og han skal gjøre sin vei fremgangsrik.
Jeg, jeg har talt, ja, jeg har kalt ham, jeg har ført ham inn, og han har gjort sin vei framgangsrik.
Jeg, ja, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham; jeg har ført ham, og han skal gjøre sin vei fremgangsrik.
Jeg, ja jeg, har gitt ordet; jeg har sendt for ham: jeg har fått ham til å komme og satt hans planer i verk.
I, even I, have spoken; yea, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have spoken; yea, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I my self alone haue tolde you this before. Yee I shal call him and bringe him forth, & geue him a prosperous iourneye.
I, euen I haue spoken it, and I haue called him: I haue brought him, and his way shal prosper.
I my selfe alone, euen I haue tolde you this, I dyd call him and bryng him foorth, and he shall make his iourney prosperous.
I, [even] I, have spoken; yea, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have spoken; yes, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I -- I have spoken, yea, I have called him, I have brought him in, And he hath made prosperous his way.
I, even I, have spoken; yea, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have spoken; yea, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have given the word; I have sent for him: I have made him come, and have given effect to his undertakings.
I, even I, have spoken; yes, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, I have spoken– yes, I have summoned him; I lead him and he will succeed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Kom nær til meg og hør dette: Fra begynnelsen har jeg ikke talt i hemmelighet, siden det skjedde har jeg vært der. Og nå har Herren Gud, og hans Ånd, sendt meg.
17Så sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige: Jeg er Herren din Gud, som lærer deg det som er til gavn, og leder deg på veien du skal gå.
11For min skyld, for min egen skyld vil jeg handle, for hvordan skulle jeg tillates å bli vanhelliget? Min ære vil jeg ikke gi til noen annen. Sela.
12Hør på meg, Jakob, og Israel, min kalte: Jeg er Han, jeg er den første, og jeg er også den siste.
13Min hånd la jordens grunnvoll, og min høyre hånd utspente himlene; når jeg kaller på dem, står de fram sammen.
14Samle dere alle og hør! Hvem blant dem har forkynt dette? Herren har elsket ham, han skal utføre hans vilje på Babel, og hans arm skal være mot Kaldeerne.
11Så sier Herren, Israels Hellige og Skaper: Skal dere spørre meg om mine barn? Og befale meg om mitt henders verk?
12Jeg har laget jorden og skapt menneskene på den. Mine hender har utspent himmelen, og hele dens hær har jeg befalt.
13Jeg har oppreist ham i rettferdighet, og alle hans veier vil jeg jevne ut. Han skal bygge min by og sette mine bortførte fri, ikke for betaling eller belønning, sier Herren, hærskarenes Gud.
10Jeg forkynner slutten fra begynnelsen, og fra eldgammel tid det som ennå ikke har skjedd. Jeg sier: 'Min plan skal stå fast, og jeg vil gjøre alt jeg vil.'
11Jeg kaller en rovfugl fra øst, en mann fra et fjernt land for å utføre min hensikt. Ja, jeg har talt det, jeg vil også få det til å skje; jeg har planlagt det, og jeg vil også gjøre det.
3Fra begynnelsen har jeg kunngjort de første ting, det har gått ut av min munn, og jeg har forkynt dem. Plutselig har jeg handlet, og det skjedde.
3Jeg vil gi deg skatter i mørket og skjulte rikdommer, slik at du kan vite at jeg er Herren, Israels Gud, som kaller deg ved navn.
4For min tjener Jakobs skyld, for Israels, min utvalgtes skyld, har jeg kalt deg ved navn og gitt deg en ærestittel, selv om du ikke kjente meg.
5Jeg er Herren, og det er ingen annen; det finnes ingen Gud utenom meg. Jeg vil binde opp dine hoftesømbånd, selv om du ikke kjente meg.
1Hør på meg, dere øyer! Lytt, folk langt borte! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors skjød nevnte han mitt navn.
2Han gjorde min munn lik en skarp sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en smidd pil, i sitt pilekogger gjemte han meg.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg skal jeg bli herliggjort.
9du som jeg grep fra jordens ender og kalte fra dens ytterste hjørner, og sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
7Alle som er kalt med mitt navn, de som jeg har skapt til min ære, som jeg har formet og gjort.
8Før ut det blinde folket som har øyne, og det døve folket som har ører.
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet, jeg vil holde deg i hånden, jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket, som et lys for hedningene.
5Og nå sier Herren, som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, til å føre Jakob tilbake til ham og samle Israel til seg. Jeg skal bli æret i Herrens øyne, og min Gud har blitt min styrke.
5Derfor forkynte jeg det til deg på forhånd, før det skjedde fortalte jeg deg om det, for at du ikke skulle si: 'Mitt eget idol har gjort dette, min utskårne og støpte avgud har befalt det.'
7Hvem er som meg? La ham rope ut og kunngjøre det og legge det fram for meg, slektenes historie. La dem kunngjøre hva som skal komme og hva som skal skje.
25Jeg har vekket opp fra nord, og han skal komme; fra østlig retning skal han kalle på mitt navn; han skal trå herskere ned som leire, som en pottemaker trår leire.
8Så sier Herren: På en tid med velvilje har jeg hørt deg. På frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil bevare deg og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenreise landet og gi bortarvede arvsteder.
1Men nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
2Så sier Herren, som har skapt deg, som dannet deg fra mors liv og som hjelper deg: 'Frykt ikke, min tjener Jakob, og Jesurun, som jeg har utvalgt.'
19Jeg har ikke talt i det skjulte, i et mørkt land; jeg sa ikke til Jakobs ætt: 'Søk meg for intet.' Jeg, Herren, taler rettferdighet, forkynner det som er rett.
13Også fra i dag er jeg Han; Det finnes ingen som kan befri fra min hånd; jeg gjør, og hvem kan hindre det?
14Så sier Herren, deres gjenløser, Israels Hellige: For deres skyld har jeg sendt bud til Babylon, og jeg har brakt alle dens adelsmenn ned, både kaldereerne, hvis skryt er i sine skuter.
3Jeg har gitt befaling til mine vigslede, ja, jeg har kalt mine helter som gleder seg i min vrede, til å utføre min vrede.
16Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg i skyggen av min hånd, for å stifte himmelen og grunnlegge jorden, og si til Sion: 'Du er mitt folk.' Selah.
21Forkynn og la dem fremlegge sin sak; ja, la dem få råd sammen. Hvem forutsa dette lenge siden? Hvem kunngjorde det fra gammel tid? Var det ikke jeg, Herren? Det finnes ingen annen Gud utenom meg, en rettferdig Gud og en Frelser. Det er ingen annen utover meg.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn. Derfor skal de på den dagen vite at Jeg er den som taler; Se, her er Jeg.
1Se, min tjener, som jeg holder fast ved, min utvalgte som min sjel gleder seg i. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal bringe rettferdighet til folkeslagene.
4Hvem har virket og gjort dette, som kaller slektsledd fra begynnelsen? Jeg, Herren, er den første, og med de siste er jeg den samme.
15Når han kaller på meg, vil jeg svare ham; jeg vil være med ham i trengselen. Jeg vil redde ham og gi ham ære.
21Dette folk har jeg formet for meg selv, de skal forkynne min pris.
5«Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg. Før du ble født, helliget jeg deg; jeg satte deg til profet for folkeslagene.»
18Jeg vil oppreise for dem en profet som deg, blant deres brødre, og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg befaler ham.
4Se, jeg har gjort ham til et vitne for folkene, en leder og en befaling for nasjonene.
27Jeg var den første som sa til Sion: «Her er de!» og ga en gledesskrem til Jerusalem.
1Men nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, og som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løskjøpt deg; jeg har kalt deg ved navn, du er min.
28Som sier om Kyros: 'Han er min hyrde og skal fullføre alt jeg vil. Han skal si om Jerusalem:
18Jeg har sett deres veier, men jeg skal hele dem. Jeg vil lede dem og gi dem trøst og til dem som sørger.
11For slik sa Herren til meg med sterk hånd og advarte meg mot å følge folkets vei:
44Se, som en løve skal han stige opp fra Jordans tette kratt mot den evigt grønne beitemarken. For på et øyeblikk vil jeg jage dem bort fra henne, og hvem er utvalgt til å trekke til mot ham? For hvem er som meg, og hvem vil utfordre meg? Og hvilken hyrde kan stå opp mot meg?
8Da hørte jeg Herrens røst sier: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Her er jeg, send meg.