Jesaja 48:3
Fra begynnelsen har jeg kunngjort de første ting, det har gått ut av min munn, og jeg har forkynt dem. Plutselig har jeg handlet, og det skjedde.
Fra begynnelsen har jeg kunngjort de første ting, det har gått ut av min munn, og jeg har forkynt dem. Plutselig har jeg handlet, og det skjedde.
Jeg har forkynt de tidligere ting fra begynnelsen; de gikk ut av min munn, og jeg gjorde dem kjent. Jeg handlet brått, og de skjedde.
Fra gammel tid kunngjorde jeg de første ting; de gikk ut av min munn, jeg lot dem bli hørt. Plutselig handlet jeg, og de skjedde.
Det som skjedde før, har jeg forkynt fra gammel tid; det gikk ut av min munn, og jeg lot dere høre det. Plutselig handlet jeg, og det skjedde.
Ting som skjedde i tidligere tider, har jeg forutsagt; de kom fra min munn, jeg kunngjorde dem. Plutselig handlede jeg, og de inntraff.
Jeg har kunngjort de første tingene fra begynnelsen; de kom ut av min munn, og jeg har vist dem. Jeg gjorde det raskt, og de skjedde.
Jeg har erklært de tidligere tingene fra begynnelsen; de gikk ut av min munn, og jeg viste dem; jeg gjorde dem plutselig, og de skjedde.
Jeg har fra tidligere tider kunngjort de tidligere ting, de gikk ut av min munn, og jeg lot dem bli hørt; jeg gjorde det raskt, og de kom.
De første ting har jeg forkynt fra begynnelsen, de gikk ut av min munn, og jeg forkynte dem. Brått handlet jeg, og de skjedde.
Jeg har gjort kjent de tidligere ting fra begynnelsen; og de gikk ut fra min munn, og jeg viste dem; jeg gjorde det plutselig, og de skjedde.
Jeg har forkynt de første ting allerede fra begynnelsen, og de gikk ut av min munn; jeg viste dem, handlet brått, og de skjedde.
Jeg har gjort kjent de tidligere ting fra begynnelsen; og de gikk ut fra min munn, og jeg viste dem; jeg gjorde det plutselig, og de skjedde.
De tidligere ting har jeg fortalt helt fra begynnelsen; fra min munn har de gått ut, og jeg har latt dem høre om dem, plutselig har jeg gjort dem, og de fant sted.
I declared the former things long ago; they went forth from my mouth, and I made them known. Suddenly, I acted, and they came to pass.
Jeg haver fra den (Tid) kundgjort de forrige Ting, og de gik ud af min Mund, og jeg lod høre dem; jeg gjorde det hasteligen, og de kom;
I have declared the former things from the beginning; and they went forth out of my mouth, and I shewed them; I did them suddenly, and they came to pass.
Jeg har fra begynnelsen av gjort tidligere hendelser kjent; de gikk ut av min munn, og jeg viste dem; jeg gjorde dem plutselig, og de skjedde.
I have declared the former things from the beginning; they went out from my mouth, and I showed them; I did them suddenly, and they came to pass.
I have declared the former things from the beginning; and they went forth out of my mouth, and I shewed them; I did them suddenly, and they came to pass.
Jeg har gjort kjent de tidligere ting fra gammelt av; ja, de gikk ut fra min munn, og jeg viste dem: plutselig gjorde jeg dem, og de skjedde.
De tidligere tingene har jeg forkynt fra begynnelsen, de gikk ut fra min munn, og jeg forkynte dem; plutselig utførte jeg dem, og det kom.
Jeg har kunngjort de tidligere ting fra gammel tid; ja, de gikk ut av min munn, og jeg viste dem: plutselig gjorde jeg dem, og de skjedde.
Jeg har tidligere forkynt de hendelser som fant sted; de kom fra min munn, og jeg gjorde dem tydelige: plutselig utførte jeg dem, og de skjedde.
The thinges that I shewed you euer sence the begynnynge: Haue I not brought the to passe, immediatly as they came out of my mouth, and declared them? And they are come?
I haue declared ye former things of old, and they went out of my mouth, & I shewed them: I did them suddenly, and they came to passe.
The thynges that I haue shewed you euer since the begynnyng, haue I not brought them to passe immediatly as they came out of my mouth, and declared them, and they are come?
I have declared the former things from the beginning; and they went forth out of my mouth, and I shewed them; I did [them] suddenly, and they came to pass.
I have declared the former things from of old; yes, they went forth out of my mouth, and I shown them: suddenly I did them, and they happened.
The former things from that time I declared, And from my mouth they have gone forth, And I proclaim them, Suddenly I have done, and it cometh.
I have declared the former things from of old; yea, they went forth out of my mouth, and I showed them: suddenly I did them, and they came to pass.
I have declared the former things from of old; yea, they went forth out of my mouth, and I showed them: suddenly I did them, and they came to pass.
I gave word in the past of the things which came about; they came from my mouth, and I made them clear: suddenly I did them, and they came about.
I have declared the former things from of old; yes, they went forth out of my mouth, and I showed them: suddenly I did them, and they happened.
“I announced events beforehand, I issued the decrees and made the predictions; suddenly I acted and they came to pass.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Fordi jeg visste at du er hårdnakket, og din nakke er av jernsenener, og din panne er av kobber.
5Derfor forkynte jeg det til deg på forhånd, før det skjedde fortalte jeg deg om det, for at du ikke skulle si: 'Mitt eget idol har gjort dette, min utskårne og støpte avgud har befalt det.'
6Du har hørt det, se alt dette; og dere, vil dere ikke kunngjøre det? Fra nå av kunngjør jeg nye ting for deg, skjulte ting du ikke visste om.
7De er skapt nå, ikke fra før, og før denne dag hadde du ikke hørt om dem, for at du ikke skulle si: 'Se, jeg visste det.'
8Du har verken hørt eller visst, og din øre har ikke vært åpen fra før, for jeg visste at du ville handle svikefullt, og du har vært ulydig fra moders liv.
9Se, de første ting er skjedd, og nye ting forkynner jeg. Før de spirer fram, lar jeg dere høre om dem.
9Husk de første tingene fra lenge siden, for jeg er Gud, og det er ingen annen, ingen Gud er som jeg.
10Jeg forkynner slutten fra begynnelsen, og fra eldgammel tid det som ennå ikke har skjedd. Jeg sier: 'Min plan skal stå fast, og jeg vil gjøre alt jeg vil.'
11Jeg kaller en rovfugl fra øst, en mann fra et fjernt land for å utføre min hensikt. Ja, jeg har talt det, jeg vil også få det til å skje; jeg har planlagt det, og jeg vil også gjøre det.
12Hør på meg, Jakob, og Israel, min kalte: Jeg er Han, jeg er den første, og jeg er også den siste.
13Min hånd la jordens grunnvoll, og min høyre hånd utspente himlene; når jeg kaller på dem, står de fram sammen.
14Samle dere alle og hør! Hvem blant dem har forkynt dette? Herren har elsket ham, han skal utføre hans vilje på Babel, og hans arm skal være mot Kaldeerne.
15Jeg, jeg har talt, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham fram, og hans vei skal lykkes.
16Kom nær til meg og hør dette: Fra begynnelsen har jeg ikke talt i hemmelighet, siden det skjedde har jeg vært der. Og nå har Herren Gud, og hans Ånd, sendt meg.
25Har du ikke hørt? For lenge siden har jeg gjort det, formet det i gamle dager. Nå har jeg ført det ut – at du skulle gjøre øde byer til ruinhauger.
26Hørte du ikke? Fra lenge siden har jeg gjort det. Fra fordums dager har jeg formet det. Nå har jeg ført det til å skje at du skulle gjøre befestede byer til ruinhauger.
7Hvem er som meg? La ham rope ut og kunngjøre det og legge det fram for meg, slektenes historie. La dem kunngjøre hva som skal komme og hva som skal skje.
8Frykt ikke og bli ikke redd! Har jeg ikke fra før kunngjort det og gjort det kjent? Dere er mine vitner. Er det noen Gud enn meg? Nei, ingen klippe kjenner jeg.
12Jeg har forkynt og frelst og latt høre, når det ikke var noen fremmed gud blant dere; dere er mine vitner, sier Herren, og jeg er Gud.
13Også fra i dag er jeg Han; Det finnes ingen som kan befri fra min hånd; jeg gjør, og hvem kan hindre det?
18Herren lot meg vite, og jeg visste det. Da viste du meg deres gjerninger.
8Se, det kommer og skal skje, sier Herren Gud. Dette er dagen jeg har talt om.
21Frembring din sak, sier Herren. Forklar deres argumenter, sier Jakobs konge.
22La dem komme frem og fortelle oss hva som skal skje; forklar de tidligere tingene, så vi kan legge dem på hjertet og forstå deres utfall. Forklar oss hva som kommer.
26Hvem har kunngjort fra begynnelsen, så vi kunne vite det, eller på forhånd, så vi kunne si: «Han er rettferdig!» Ingen forklarte, ingen kunngjorde, ingen hørte deres ord.
27Jeg var den første som sa til Sion: «Her er de!» og ga en gledesskrem til Jerusalem.
21Forkynn og la dem fremlegge sin sak; ja, la dem få råd sammen. Hvem forutsa dette lenge siden? Hvem kunngjorde det fra gammel tid? Var det ikke jeg, Herren? Det finnes ingen annen Gud utenom meg, en rettferdig Gud og en Frelser. Det er ingen annen utover meg.
4Hvem har virket og gjort dette, som kaller slektsledd fra begynnelsen? Jeg, Herren, er den første, og med de siste er jeg den samme.
19Se, jeg skaper noe nytt; nå spirer det frem. Vil dere ikke kjenne det? Ja, jeg legger en vei i ørkenen, og elver i det øde land.
12Herren sa til meg: «Du har sett riktig, for jeg våker over mitt ord for å utføre det.»
14Jeg, Herren, har talt; det kommer, og jeg vil gjøre det. Jeg vil ikke gå tilbake eller ha medfølelse eller angre. Etter dine veier og etter dine gjerninger skal du bli dømt, sier Herren Gud.
19Jeg har ikke talt i det skjulte, i et mørkt land; jeg sa ikke til Jakobs ætt: 'Søk meg for intet.' Jeg, Herren, taler rettferdighet, forkynner det som er rett.
9Alle folkeslag er samlet sammen, og folkene er kommet sammen. Hvem blant dem kan forkynne dette og la oss høre de første ting? La dem bringe sine vitner og la dem vise rett, la folkene høre og si: 'Det er sant!'
2Jeg vil gå foran deg og jevne ut de ujevne stedene. Bronseporter vil jeg knuse, og jernbommer vil jeg hugge ned.
3Jeg vil gi deg skatter i mørket og skjulte rikdommer, slik at du kan vite at jeg er Herren, Israels Gud, som kaller deg ved navn.
16Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg i skyggen av min hånd, for å stifte himmelen og grunnlegge jorden, og si til Sion: 'Du er mitt folk.' Selah.
16«Og jeg vil avsi mine dommer mot dem på grunn av all deres ondskap, fordi de forlot meg, brente røkelse for andre guder, og tilba sine egne henders verk.»
24Herren, hærskarenes Gud, har sverget og sagt: 'Sannelig, slik jeg har tenkt, så skal det skje; og slik jeg har planlagt, skal det bestå.
12Jeg har laget jorden og skapt menneskene på den. Mine hender har utspent himmelen, og hele dens hær har jeg befalt.
22Herren skapte meg som begynnelsen på sin vei, som det første av sine gamle gjerninger.
23Fra evighet er jeg dannet, fra begynnelsen, før jorden ble til.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn. Derfor skal de på den dagen vite at Jeg er den som taler; Se, her er Jeg.
3Kall på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store og uransakelige ting som du ikke vet.
17Så sier Herren Gud: Er du den samme som jeg har talt om i gamle dager ved mine tjenere Israels profeter, de som profeterte i den tid, mange år siden, at jeg ville føre deg mot dem?
7Når jeg taler om et folk og et kongerike, for å rykke opp, bryte ned og ødelegge.
25For jeg, Herren, skal tale. Hva enn jeg sier, skal skje uten forsinkelse. For av de dager vil jeg tale et ord, og få det utført, sier Herren Gud.
8Men jeg er fylt av kraft ved Herrens Ånd, rettferdighet og styrke, til å forkynne Jakob hans overtredelse og Israel hans synd.
6Herren sa til meg: Proklamer alle disse ordene i byene i Juda og gatene i Jerusalem, og si: Hør ordene i denne pakten og gjør dem.
10De skal vite at jeg er Herren; jeg har ikke talt forgjeves om å bringe denne ulykken over dem.
4Herrens ord kom til meg og sa: