4 Mosebok 11:29
Moses sa til ham: 'Er du nidkjær for min skyld? Skulle bare hele Herrens folk være profeter, og at Herren ville legge sin Ånd på dem!'
Moses sa til ham: 'Er du nidkjær for min skyld? Skulle bare hele Herrens folk være profeter, og at Herren ville legge sin Ånd på dem!'
Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Om bare hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin Ånd på dem!
Men Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Gid hele Herrens folk var profeter, at Herren ville legge sin Ånd på dem!
Men Moses sa til ham: «Er du nidkjær for min skyld? Gid bare hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin Ånd på dem!»
Men Moses sa til ham: «Er du sjalu for min skyld? Jeg skulle ønske hele Herrens folk var profeter og at Herren ville legge sin ånd på dem.»
Moses sa til ham: Er du misunnelig på mine vegne? Jeg skulle ønske at hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville gi dem sin ånd.
Men Moses sa til ham: Misunner du meg for min skyld? O, at hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin ånd på dem!
Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Gid hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville gi dem sin ånd!
Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Måtte bare hele Herrens folk være profeter, og at Herren ville gi sin Ånd over dem!
Moses sa til ham: Er du misunnelig for min skyld? Jeg skulle ønske at hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin ånd på dem!
Moses sa til ham: 'Misunner du meg for min skyld? Ville jeg at alle Herrens folk var profeter, og at Herren la sin ånd over dem!'
Moses sa til ham: Er du misunnelig for min skyld? Jeg skulle ønske at hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin ånd på dem!
Moses svarte: 'Er du sjalu på mine vegne? Jeg skulle ønske at hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin Ånd på dem alle!'
But Moses replied, 'Are you jealous on my behalf? I wish that all the LORD’s people were prophets and that the LORD would put His Spirit on them!'
Men Mose sagde til ham: Er du nidkjær for mig? gid alt Herrens Folk vare Propheter, og Herren vilde give sin Aand over dem!
And Moses said unto him, Enviest thou for my sake? would God that all the LORD'S people were prophets, and that the LORD would put his spirit upon them!
Moses sa til ham: Er du misunnelig for min skyld? Å, om bare hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin ånd på dem!
And Moses said to him, Are you envious for my sake? Would God that all the LORD's people were prophets, and that the LORD would put His Spirit upon them!
And Moses said unto him, Enviest thou for my sake? would God that all the LORD'S people were prophets, and that the LORD would put his spirit upon them!
Moses sa til ham: Er du sjalu for min skyld? Om bare hele Herrens folk var profeter, at Herren ville legge sin Ånd over dem!
Moses sa til ham: 'Er du nidkjær for min skyld? Hvis bare hele Herrens folk var profeter! Måtte Herren legge sin Ånd på dem!'
Men Moses sa til ham: Er du sjalu for min skyld? Jeg skulle ønske at hele Jehovas folk var profeter, og at Jehova ville legge sin Ånd på dem!
Moses svarte ham: Er du misunnelig for min skyld? Bare om hele Herrens folk var profeter og Herren ville legge sin ånd på dem!
And Moses sayed vnto him: enuyest thou for my sake? wolde God that all the Lordes people coude prophecye and that the Lorde wolde put his spirite apon them.
But Moses sayde vnto him: Art thou gelous for my sake? wolde God, yt all the people of ye LORDE coulde prophecie, and that ye LORDE wolde geue them his sprete.
But Moses saide vnto him, Enuiest thou for my sake? yea, would God that all the Lordes people were Prophets, and that the Lord woulde put his Spirit vpon them.
And Moyses sayd vnto hym: Enuiest thou for my sake? woulde God that all the Lordes people could prophesie, and that the Lorde woulde put his spirite vpon them.
And Moses said unto him, Enviest thou for my sake? would God that all the LORD'S people were prophets, [and] that the LORD would put his spirit upon them!
Moses said to him, Are you jealous for my sake? would that all Yahweh's people were prophets, that Yahweh would put his Spirit on them!
And Moses saith to him, `Art thou zealous for me? O that all Jehovah's people were prophets! that Jehovah would put His Spirit upon them!'
And Moses said unto him, Art thou jealous for my sake? would that all Jehovah's people were prophets, that Jehovah would put his Spirit upon them!
And Moses said unto him, Art thou jealous for my sake? would that all Jehovah's people were prophets, that Jehovah would put his Spirit upon them!
And Moses said to him, Are you moved by envy on my account? If only all the Lord's people were prophets, and the Lord might put his spirit on them!
Moses said to him, "Are you jealous for my sake? I wish that all Yahweh's people were prophets, that Yahweh would put his Spirit on them!"
Moses said to him,“Are you jealous for me? I wish that all the LORD’s people were prophets, that the LORD would put his Spirit on them!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27En ung gutt løp og fortalte Moses og sa: 'Eldad og Medad profeterer i leiren.'
28Josva, Nuns sønn, Moses' tjener fra sin ungdom, svarte og sa: 'Min herre Moses, forby dem!'
15Moses talte til Herren og sa:
16Måtte Herren, alle levendes Guds, utnevne en mann over menigheten
17som kan gå ut og komme inn foran dem, som kan lede dem ut og føre dem inn, så Herrens menighet ikke blir som sauer uten gjeter.
18Herren sa til Moses: Ta Josva, Nuns sønn, en mann i hvem det er ånd, og legg din hånd på ham.
16De misunte Moses i leiren og Aron, Herrens hellige.
30Moses gikk tilbake til leiren, han og Israels eldste.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Hvorfor, Herre, brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut fra Egypt med stor makt og sterk hånd?
9Josva, Nuns sønn, var fylt med visdoms ånd, for Moses hadde lagt sine hender på ham. Israels barn hørte på ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses.
10Men det stod ingen profet frem i Israel som Moses, som Herren kjente ansikt til ansikt.
13Og Moses sa til Herren: 'Da vil Egypterne høre om det, fordi du med din kraft førte dette folket opp fra deres midte.
10Herren talte til Moses og sa:
2De sa: «Har Herren bare talt gjennom Moses? Har han ikke også talt gjennom oss?» Og Herren hørte det.
3Men mannen Moses var svært ydmyk, mer enn alle mennesker på jordens overflate. (Sela)
11Og Herren sa til Moses: 'Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge skal de nekte å tro på meg tross alle tegnene jeg har gjort blant dem?
4Moses ropte til Herren og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er snart så de stener meg!'
14Da ble Herrens vrede opptent mot Moses, og han sa: 'Er ikke din bror Aron, levitten? Jeg vet at han kan tale godt. Han kommer nå for å møte deg, og når han ser deg, vil han glede seg i sitt hjerte.
10Moses hørte folket gråte til sine familier, enhver ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede ble svært opptent, og Moses syntes også det var ondt.
11Moses sa til Herren: 'Hvorfor gjør du ondt mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger byrden med hele dette folket på meg?'
11Herren talte til Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med sin venn. Og Moses vendte tilbake til leiren, men hans tjener, ungutten Josva, Nuns sønn, forlot ikke teltet.
12Moses sa til Herren: 'Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg få vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde for mine øyne.'
39Og Moses talte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.
3Folket klaget til Moses og sa: "Hadde vi bare dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt!
23Herren sa til Moses: 'Er Herrens arm blitt for kort? Nå skal du se om mitt ord skal gå i oppfyllelse for deg eller ikke.'
24Moses gikk ut og fortalte folket Herrens ord. Han samlet sytti menn av folkets eldste og stilte dem rundt teltet.
25Herren kom ned i skyen og talte til ham. Han tok av Ånden som var på ham og la på de sytti eldste. Da Ånden kom over dem, profeterte de, men gjorde det ikke mer.
15Hvis du gjør slik mot meg, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne. La meg ikke se min ulykke.'
16Herren sa til Moses: 'Samle for meg sytti menn av de eldste i Israel, som du vet er folkets eldste og betjenter. Ta dem med til møte teltet, og la dem stå der med deg.'
17Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av Ånden som er over deg og legge på dem. De skal bære folkets byrde med deg, så du ikke bærer den alene.'
13Herren talte til Moses og sa:
16Herren talte til Moses og sa:
14Herren sa til Moses: «Dine dager nærmer seg til å dø. Kall Josva og stå frem i telthelligdommen, så vil jeg gi ham oppdraget.» Moses og Josva gikk og trådte frem i telthelligdommen.
2Og alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: 'Om vi bare hadde dødd i Egyptens land, eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
22Moses gjorde som Herren befalte ham. Tok Josva og stilte ham framfor Eleasar, presten, og hele menigheten.
22Moses vendte seg tilbake til Herren og sa: 'Herre, hvorfor har du latt denne ulykken komme over dette folket? Hvorfor har du sendt meg?'
11Herren talte til Moses og sa:
1Moses svarte: 'Men de vil ikke tro på meg, og vil ikke høre på min røst. De vil si: Herren har ikke vist seg for deg.'
26Herren talte til Moses og til Aron og sa:
5Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.
15Moses svarte sin svigerfar: 'Det er fordi folket kommer til meg for å søke Guds veiledning.'
41Men Moses sa: 'Hvorfor går dere over Herrens befaling? Dette vil ikke lykkes.
7Herren talte til Moses og sa:
1Og Herren talte til Moses og sa:
3De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: 'Nå er det nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen. Herren er midt iblant dem. Hvorfor setter dere dere da over Herrens forsamling?'
29Moses sa: «Innvi dere i dag til Herren, for hver mann har vært imot sin sønn og sin bror, så han kan gi dere velsignelsen i dag.»