4 Mosebok 16:22

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Men de falt ned på sine ansikter og sa: 'Gud, du som gir ånd til alt kjød, en mann synder, og skal du da bli vred på hele menigheten?'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 27:16 : 16 Måtte Herren, alle levendes Guds, utnevne en mann over menigheten
  • Job 12:10 : 10 I hans hånd er livet til hvert eneste levende vesen og ånden til hvert menneske.
  • Fork 12:7 : 7 og støvet vender tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
  • Sak 12:1 : 1 Dette er Herrens budskap om Israel, sier Herren, han som spenner ut himlene og grunnlegger jorden, han som former menneskets ånd i dets indre.
  • 2 Sam 24:17 : 17 Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har gjort urett; men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller straffe meg og min fars hus.'
  • Jes 57:16 : 16 For jeg skal ikke føre sak for alltid, heller ikke skal jeg være vred til evig tid. For da ville ånden deres besvime for mitt ansikt, og sjelene jeg har skapt.
  • 1 Mos 18:23-25 : 23 Abraham trådte fram og sa: 'Vil du virkelig ødelegge den rettferdige sammen med den urettferdige?' 24 Kanskje finnes det femti rettferdige i byen. Vil du virkelig ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der? 25 Langt derifra for deg å gjøre noe slikt, som å la den rettferdige omkomme sammen med den urettferdige, og at den rettferdige skal være som den urettferdige! Langt derifra! Skal ikke hele jordens Dommer gjøre rett?
  • 4 Mos 14:5 : 5 Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.
  • 1 Mos 18:32 : 32 Da sa han: 'La ikke Herren bli vred, og jeg vil tale kun denne ene gangen. Kanskje finnes det ti der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.'
  • 4 Mos 16:4 : 4 Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
  • Jos 7:1-9 : 1 Israels barn var utro og tok av det som var bannlyst, og Ak, sønn av Karmi, sønn av Zabdi, sønn av Serah, fra stammen Juda, tok noe av det bannlyste. Derfor flammet Herrens vrede opp mot Israels barn. 2 Josva sendte menn fra Jeriko til Ai, som ligger ved Bet-Avens østside, ved Betel, og sa til dem: Dra opp og speid landet. Mennene dro opp og speidet Ai. 3 De kom tilbake til Josva og sa til ham: La ikke hele folket dra opp, men la omtrent to eller tre tusen menn dra opp og slå Ai. Tving ikke hele folket dit, for de er få. 4 Så dro omtrent tre tusen menn opp der, men de flyktet for Ai-folkets menn. 5 Ai-folkets menn drepte omkring trettiseks av dem, og de forfulgte dem fra byporten til Sebarim og slo dem ved skråningen. Folkets hjerte smeltet og ble som vann. 6 Josva rev sine klær og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens ark, helt til kvelden, med Israels eldste, og de strødde jord på hodene sine. 7 Josva sa: Å, Herre Gud! Hvorfor førte du dette folk over Jordan bare for å overgi oss i amorittenes hånd for å tilintetgjøre oss? Hvis vi bare hadde vært fornøyd med å bli værende på den andre siden av Jordan! 8 Å, Herre, hva skal jeg si etter at Israel har vendt sin rygg for sine fiender? 9 Kanaaneerne og alle landets innbyggere vil høre det, omringe oss og utslette vårt navn fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navn? 10 Herren sa til Josva: Stå opp! Hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden? 11 Israel har syndet. De har også brutt min pakt som jeg befalte dem, tatt av det bannlyste, stjålet, løyet og lagt det blant sine egne eiendeler. 12 Derfor kan ikke Israels barn stå imot sine fiender; de vender ryggen til sine fiender fordi de er blitt bannlyst. Jeg vil ikke være med dere mer hvis dere ikke tilintetgjør det bannlyste blant dere. 13 Stå opp, hellige folket og si: Hellige dere til i morgen, for slik sier Herren, Israels Gud: Det finnes en bannlyst gjenstand blant dere, Israel. Dere kan ikke stå imot deres fiender før dere har fjernet det bannlyste fra dere. 14 I morgen tidlig skal dere tre fram for Herrens dom etter deres stammer. Stammet som Herren tar ut skal tre fram stykkevis, slektsvis og husholdningsvis, og mannen som blir tatt ut skal dømmes. 15 Den som blir tatt med den bannlyste gjenstanden skal brennes med ild, han og alt han eier, fordi han har overtrådt Herrens pakt og gjort en skammelig gjerning i Israel. 16 Tidlig neste morgen fikk Josva Israel til å tre fram etter stammene, og Judas stamme ble utpekt. 17 Han lot Judas slekter tre fram, og Serah’s slekt ble utpekt. Han lot Serah’s slekt tre fram husholdningsvis, og Zabdi ble utpekt. 18 Han lot hans husstand tre fram mann for mann, og Ak, sønn av Karmi, sønn av Zabdi, sønn av Serah fra Judas stamme, ble utpekt. 19 Josva sa til Ak: Min sønn, gi nå ære til Herren, Israels Gud, og pris ham. Fortell meg hva du har gjort, skjul det ikke for meg. 20 Ak svarte Josva og sa: Det er sant, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud, og dette har jeg gjort. 21 Jeg så blant byttet en vakker kappe fra Sinear, to hundre sekel sølv og en gullbarre som veide femti sekel. Jeg begjærte dem og tok dem, og se, de er gjemt i jorden midt inne i mitt telt, med sølvet nederst. 22 Josva sendte bud og de løp til teltet. Se, det var gjemt i hans telt, med sølvet nederst. 23 De tok dem ut av teltet, førte dem til Josva og alle Israels barn og la dem fram for Herren. 24 Josva tok Ak, sønn av Serah, med sølvet, kappen og gullbarren, hans sønner og døtre, hans storfe, esler og sauer, hans telt og alt han eide, og brakte det til Akor-dalen sammen med hele Israel. 25 Josva sa: Hvorfor har du ført ulykke over oss? I dag skal Herren føre ulykke over deg. Da steinet hele Israel ham, og de brente dem med ild. 26 De reiste over ham en stor haug med steiner som er der til denne dag. Deretter vendte Herren seg bort fra sin brennende vrede. Derfor kalles dette sted Akor-dalen til denne dag.
  • 2 Sam 24:1 : 1 Herren ble igjen vred på Israel og egget David til å si: 'Gå og tel folket i Israel og Juda.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 23Herren talte til Moses:

  • 80%

    18Hver tok sitt fyrfat, la ild i det, satte røkelse på det og stod ved inngangen til telthelligdommen sammen med Moses og Aron.

    19Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til telthelligdommen, og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten.

    20Herren talte til Moses og Aron:

    21'Skill dere ut fra denne menigheten, så vil jeg utslette dem i et øyeblikk.'

  • 5Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.

  • 76%

    3De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: 'Nå er det nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen. Herren er midt iblant dem. Hvorfor setter dere dere da over Herrens forsamling?'

    4Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.

  • 75%

    15Moses talte til Herren og sa:

    16Måtte Herren, alle levendes Guds, utnevne en mann over menigheten

  • 6Moses og Aron forlot menigheten og gikk til inngangen til møteteltet. De falt på sitt ansikt, og Herrens herlighet viste seg for dem.

  • 26Han talte til menigheten og sa: 'Gå bort fra teltene til disse onde mennene og rør ikke noe av det som tilhører dem, for at dere ikke skal bli revet bort på grunn av alle deres synder.'

  • 73%

    16Så sier hele Herrens menighet: Hva er dette for en troløshet dere har begått mot Israels Gud ved å vende dere bort fra Herren i dag, ved å bygge dere et alter for å gjøre opprør mot Herren?

    17Er synden ved Peor for liten for oss, siden vi ennå ikke er renset for den, og en plage rammet Herrens menighet?

    18Nå vender dere dere bort fra Herren. Vil dere gjøre opprør i dag? Da vil Herrens vrede ramme hele Israels forsamling i morgen.

  • 73%

    20Husker dere ikke at Akan, sønn av Serah, svek ved å ta av det som var viet til utryddelse, og vreden rammet hele Israels menighet? Han var jo bare én mann, men han døde for sin synd.

    21Da svarte rubenittene, gadittene og halve Manasse-stammen Israels familiehøvdinger og sa:

  • 2Hele menigheten av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen.

  • 10Men hele menigheten sa at de skulle steines. Da viste Herrens herlighet seg ved telthelligdommen for alle Israels barn.

  • 21Herren sa til Moses: «Gå ned og advar folket, for at de ikke skal trenge seg frem til Herren for å se, slik at mange av dem omkommer.

  • 34Og hele Israel som var omkring dem, flyktet ved deres rop, for de sa: 'For at ikke jorden også skal sluke oss!'

  • 21Moses sa til Aron: «Hva har dette folk gjort mot deg, siden du har ført en så stor synd over dem?»

  • 16Moses sa til Korah: 'Du og hele din flokk skal være foran Herren i morgen, du og de, og Aron også.'

  • 30Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå skal jeg gå opp til Herren. Kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.»

  • 1Så løftet hele menigheten sin stemme og ropte høyt, og folket gråt den natten.

  • 71%

    26Herren talte til Moses og til Aron og sa:

    27Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt klageropene fra Israels barn som de klager mot meg.

  • 16Herren sa til Moses: 'Samle for meg sytti menn av de eldste i Israel, som du vet er folkets eldste og betjenter. Ta dem med til møte teltet, og la dem stå der med deg.'

  • 15Israels barn sa til Herren: Vi har syndet; gjør med oss som du finner best, bare redd oss denne gangen, vi ber deg.

  • 13Dersom hele Israels menighet forviller seg og en sak blir skjult for menighetens øyne, og de gjør en av Herrens bud som ikke skal gjøres og de blir skyldige,

  • 11Herren talte til Moses og sa:

  • 11Aron sa til Moses: «Å, min herre, vær så snill, legg ikke denne synden på oss, for vi har dåraktig handlet og syndet.

  • 10Herren talte til Moses og sa:

  • 70%

    12Så tok Aron det Moses hadde sagt, og løp inn i mengden. Og se, pesten hadde begynt blant folket. Han la røkelse på og gjorde soning for folket.

    13Han sto mellom de døde og de levende, og pesten stoppet.

  • 9Moses sa til Aron: ‘Si til hele menigheten av Israels barn: Kom fram for Herren, for han har hørt deres klager.’

  • 13Herren talte til Moses og sa:

  • 24da skal det, om synden ble gjort uforvarende for hele menigheten, ofres en ung okse som brennoffer, en velbehagelig duft for Herren, med tilhørende matoffer og drikkoffer, etter forskriften, og en geitebukk som syndoffer.

  • 7Folket kom til Moses og sa: 'Vi har syndet ved å tale mot Herren og mot deg. Be til Herren at han tar bort slangene fra oss.' Så ba Moses for folket.

  • 19De sa til Moses: «Tal til oss, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da må vi dø.»

  • 40Tidlig neste morgen gikk de opp på fjelltoppen og sa: 'Se, vi er her, og vi går opp til stedet som Herren har talt om, for vi har syndet.'

  • 16Se, de fikk etter Bileams råd Israelittene til å være troløse mot Herren gjennom Peor-hendelsen, slik at en dødelig plage rammet Herrens menighet.

  • 15Hvis du dreper dette folket som én mann, vil de hedningene som har hørt om ditt ry, si: 'Herren kunne ikke føre dette folket inn i det landet som han sverget å gi dem. Derfor slaktet han dem i ørkenen.'