Ruts bok 1:7
Så dro hun bort fra stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne. De var på vei tilbake til Juda-landet.
Så dro hun bort fra stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne. De var på vei tilbake til Juda-landet.
Hun dro derfor ut fra stedet der hun var, og de to svigerdøtrene hennes med henne. De la i vei for å vende tilbake til landet Juda.
Hun dro ut fra stedet der hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre med henne. De gikk på veien for å vende tilbake til Juda.
Hun dro ut fra stedet der hun hadde vært, og begge svigerdøtrene fulgte henne. De la i vei på veien tilbake til Juda.
Hun dro fra det stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre ble med henne. De tok veien tilbake til Juda.
Så dro hun ut fra stedet hvor hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre var med henne, og de begynte på veien tilbake til Juda land.
Derfor gikk hun ut fra det stedet der hun var, og hennes to svigerdøtre med henne; og de gikk vei for å vende tilbake til Juda.
Hun forlot stedet der hun hadde bodd, med sine to svigerdøtre med seg, og de begynte på reisen tilbake til Juda-landet.
Hun dro bort fra stedet hvor hun hadde vært sammen med sine to svigerdøtre, og de la ut på veien for å vende tilbake til Judas land.
Hun dro da fra stedet hvor hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre gikk med henne; de tok veien tilbake til Juda land.
Derfor dro hun ut fra stedet hun oppholdt seg, sammen med sine to svigerdøtre, og de la ut på veien for å vende tilbake til Juda.
Hun dro da fra stedet hvor hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre gikk med henne; de tok veien tilbake til Juda land.
Hun dro ut fra stedet hvor hun hadde vært, sammen med sine to svigerdøtre, og de gikk på veien for å vende tilbake til Judas land.
She left the place where she had been living, along with her two daughters-in-law, and they began to travel on the road back to the land of Judah.
Og hun gik ud fra det Sted, hvor hun havde været, og begge hendes Sønners Hustruer med hende; og de gik paa Veien, for at komme tilbage til Judæ Land.
Wherefore she went forth out of the place where she was, and her two daughters in law with her; and they went on the way to return unto the land of Judah.
Hun dro fra det stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne. De satte kursen mot Juda-landet.
Therefore she went out from where she was, and her two daughters-in-law with her; and they went on the way to return to the land of Judah.
Wherefore she went forth out of the place where she was, and her two daughters in law with her; and they went on the way to return unto the land of Judah.
Hun dro fra stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne; og de dro på veien tilbake til Juda.
Så dro hun ut fra stedet der hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne på veien for å vende tilbake til Juda land.
Hun dro fra stedet der hun hadde oppholdt seg, og begge hennes svigerdøtre fulgte henne på veien tilbake til Juda.
Hun dro bort fra stedet der hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne. De la ut på veien for å vende tilbake til Juda.
And she went forth out of the place where she was, and her two daughters-in-law with her; and they went on the way to return unto the land of Judah.
& so she departed from ye place where she was, & both hir sonnes wyues wt her. And as they wete by the waye to come agayne into the londe of Iuda,
Wherefore shee departed out of the place where she was, and her two daughters in law with her, and they went on their way to returne vnto the land of Iudah.
Wherfore she departed out of the place where she was, and her two daughters in lawe with her: And they went on their way to returne vnto the lande of Iuda.
Wherefore she went forth out of the place where she was, and her two daughters in law with her; and they went on the way to return unto the land of Judah.
She went forth out of the place where she was, and her two daughters-in-law with her; and they went on the way to return to the land of Judah.
And she goeth out from the place where she hath been, and her two daughters-in-law with her, and they go in the way to turn back unto the land of Judah.
And she went forth out of the place where she was, and her two daughters-in-law with her; and they went on the way to return unto the land of Judah.
And she went forth out of the place where she was, and her two daughters-in-law with her; and they went on the way to return unto the land of Judah.
And she went out of the place where she was, and her two daughters-in-law with her; and they went on their way to go back to the land of Judah.
She went forth out of the place where she was, and her two daughters-in-law with her; and they went on the way to return to the land of Judah.
Ruth Returns with Naomi Now as she and her two daughters-in-law began to leave the place where she had been living to return to the land of Judah,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I de dager da dommerne styrte, ble det en hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro for å bo midlertidig på Moabs sletteland, han og hans kone og hans to sønner.
2Mannens navn var Elimelek, hans kones navn var Noomi, og navnene på deres to sønner var Mahlon og Kiljon. De var efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs sletteland og ble der.
3Elimelek, Noomis mann, døde, og hun satt igjen med sine to sønner.
4De tok seg moabittiske koner. Den ene het Orpa, og den andre het Rut. De bodde der omkring ti år.
5Så døde også Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og uten sin mann.
6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs sletteland. For hun hadde hørt mens hun var i Moab, at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.
8Men Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Gå tilbake, hver til sin mors hus! Måtte Herren vise godhet mot dere, slik som dere har vist med de døde og med meg.»
9«Måtte Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de høylydt gråt.
10De sa til henne: «Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.»
11Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv, som kan bli deres menn?»
12«Vend tilbake, mine døtre, gå bort! Jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg sa at jeg hadde håp, selv om jeg i natt fikk en mann og endog fødte sønner,
13ville dere da vente til de vokste opp? Ville dere da avstå fra å gifte dere? Nei, mine døtre! For det er mye bitrere for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
14De gråt igjen høyt. Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut klamret seg til henne.
15Da sa hun: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og til sine guder. Vend tilbake etter din svigerinne!»
16Men Rut svarte: «Tving meg ikke til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne om det.
19Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen oppglødd over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
20Hun sa til dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara! For den Allmektige har gjort livet meget bittert for meg.
21Full dro jeg bort, men tom har Herren latt meg vende tilbake. Hvorfor kaller dere meg Noomi, når Herren har vitnet mot meg og den Allmektige har latt det gå meg ille?»
22Så vendte Noomi tilbake, og med henne moabittinnen Rut, hennes svigerdatter, som hadde vendt tilbake fra Moabs sletteland. De kom til Betlehem akkurat ved begynnelsen av bygginnhøstningen.
17Så sanket hun aks på marken til kvelden. Deretter slo hun ut det hun hadde samlet, og det var omkring en efa bygg.
18Hun tok det og gikk tilbake til byen. Da så hennes svigermor hva hun hadde sanket. Rut tok også frem og ga henne det hun hadde til overs etter at hun selv var blitt mett.
19Hennes svigermor sa til henne: «Hvor har du sanket aks i dag? Hvor har du arbeidet? Velsignet være den mann som tok hensyn til deg.» Så fortalte hun sin svigermor om den mann for hvem hun hadde arbeidet, og sa: «Navnet på den mann som jeg arbeidet for i dag, er Boas.»
20Noomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin kjærlighet mot de levende og de døde.» Noomi fortsatte: «Denne mannen er vårt nære slektning; han er en av våre løsningsmenn.»
21Rut moabittinnen sa: «Han sa også til meg: ‘Du skal holde deg nær til mine tjenere til de har gjort ferdig hele høsten.’»
22Noomi sa til sin svigerdatter Rut: «Det er godt, min datter, at du går ut sammen med hans tjenestepiker, så du ikke blir fornærmet på en annen mark.»
23Så holdt hun seg nær til Boas' tjenestepiker og sanket aks til både bygg- og hvetehøsten var ferdig. Hun bodde hos sin svigermor.
15Så sa han: 'Gi meg sjalet du har på deg og hold det fram.' Hun holdt det fram, og han målte seks mål bygg og la det på henne. Deretter gikk han til byen.
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: 'Hvordan gikk det, min datter?' Så fortalte hun henne alt det mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: 'Disse seks målene med bygg ga han meg; for han sa: ‘Du skal ikke komme tomhendt til din svigermor.’'
18Da sa hun: 'Vent, min datter, til du får se hvordan det går. For mannen vil ikke hvile før han har avgjort saken denne dagen.'
5Boas sa til sin tjener som hadde tilsyn med høstfolkene: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
6Tjeneren som hadde tilsyn med høstfolkene svarte: «Hun er den moabittiske unge kvinnen som kom tilbake med Noomi fra Moabs land.»
7Hun sa: «La meg få sanke og samle aks blant kornbåndene etter høstfolkene.» Hun kom og har holdt på fra morgen til nå, bortsett fra et kort opphold i hytten.
8Boas sa til Rut: «Hør nå, min datter, gå ikke og sank aks på en annen mark, men bliv her og hold deg til mine tjenerinner.»
1Da sa No'omi, svigermoren hennes, til henne: 'Min datter, skal jeg ikke søke et sted for deg hvor du kan finne ro og hvor det kan gå deg godt?'
2Og nå, er ikke Boas, vår slektning, med hvis tjenestepiker du har vært? Se, han kaster bygg på treskeplassen i natt.
1Noomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og velstående mann av Elimeleks slekt. Hans navn var Boas.
2Rut moabittinnen sa til Noomi: «La meg gå ut på marken og sanke aks etter den som lar meg finne nåde for hans øyne.» Noomi sa til henne: «Gå, min datter.»
3Så gikk hun av sted og kom til en mark. Deretter sanket hun aks etter høstfolkene. Det viste seg at marken tilhørte Bolas, som var av Elimeleks slekt.
11Boas svarte henne og sa: «Jeg har fått fullt rede på alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fedreland, og kommet til et folk som du ikke kjente før.»
14Da sa kvinnene til Naomi: «Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løsningsmann. Måtte hans navn bli berømt i Israel!
15Han skal gi deg nytt liv og sørge for deg i din alderdom, for din svigerdatter, som elsker deg, har født ham – hun som er bedre for deg enn syv sønner.»
16Naomi tok barnet og la det i fanget sitt og ble hans fosterfar.
5Rut svarte henne: 'Alt hva du sier, vil jeg gjøre.'
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som hennes svigermor hadde pålagt henne.
3Så sa han til løsningsmannen: «Naomi, som er kommet tilbake fra Moabs mark, selger jordstykket som tilhørte vår slektning Elimelek.
3Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk ut for å klage til kongen om sitt hus og om sin åker.
10Da sa han: 'Velsignet være du av Herren, min datter! Din lojalitet er enda større nå enn før, da du ikke gikk etter de unge mennene, enten fattige eller rike.'
15Da hun reiste seg for å sanke aks, bød Boas sine tjenere og sa: «La henne også sanke blant kornbåndene, og skam henne ikke.»