Ruts bok 3:2
Og nå, er ikke Boas, vår slektning, med hvis tjenestepiker du har vært? Se, han kaster bygg på treskeplassen i natt.
Og nå, er ikke Boas, vår slektning, med hvis tjenestepiker du har vært? Se, han kaster bygg på treskeplassen i natt.
Og nå er ikke Boas av vår slekt, han som du var sammen med tjenestejentene hans? Se, han rensker bygg i natt på treskeplassen.
Og nå: Boas, vår slektning, han som du har vært sammen med blant tjenestejentene hans, se, i natt renser han bygget på treskeplassen.
Og nå: Boas, vår slektning — du har jo vært sammen med tjenestejentene hans. Se, i natt vifter han med bygget på treskeplassen.
Er ikke Boaz, vår slektning, som du har vært sammen med hans unge kvinnelige arbeidere, nå på vei for å trøske byggkornet sitt i natt?
Og nå, er ikke Boas, vår slektning, med hvis kvinner du har vært? Se, han kaster bygg i treskeplassen i natt.
Og nå, er ikke Boaz av vår slekt, hos hvem du var med jentene? Se, han trør bygg i kveld på treskeplassen.
Nå, er ikke Boas, som du har vært hos sammen med de unge kvinnene, en av våre slektninger? Se, i natt vil han rense bygg på treskeplassen.
"Og nå, er ikke Boas, vår slektning, med de tjenestejentene du har vært sammen med? Han kaster bygg på treskeplassen i natt."
Og nå er ikke Boas vår slektning, han som du var sammen med tjenestepikene til? Se, han renser bygg i natt på treskeplassen.
Er det ikke Boaz, vår slektning, med hvis tjenestepiker du var? Se, han siler bygg i kveld på treskeplassen.
Og nå er ikke Boas vår slektning, han som du var sammen med tjenestepikene til? Se, han renser bygg i natt på treskeplassen.
Og nå, er ikke Boas, vår slektning, han som du har vært sammen med i hans tjenestepiker? Se, i natt kaster han bygg på treskeplassen.
Now is not Boaz, our relative, with whose young women you have been working? Tonight, he will be winnowing barley at the threshing floor.
Og nu, mon ikke Boas, hos hvis unge Piger du har været, være af vort Frændskab? see, han kaster Byg inat paa Loen.
And now is not Boaz of our kindred, with whose maidens thou wast? Behold, he winnoweth barley to night in the threshingfloor.
Og er ikke Boaz vår slektning, han som du var sammen med tjenerinnene hans? Se, i natt rensker han bygg på treskeplassen.
And now, is not Boaz of our kindred, with whose maidens you were? Behold, he winnows barley tonight in the threshing floor.
And now is not Boaz of our kindred, with whose maidens thou wast? Behold, he winnoweth barley to night in the threshingfloor.
Er ikke Boas vår slektning, hos hvis tjenestepiker du var? Se, han skal kaste bygg i natt på treskeplassen.
Og nå, er ikke Boas en vi kjenner, han som du har vært sammen med de unge kvinnene hans? Se, i natt kaster han bygg på treskeplassen.
Og er ikke Boas vår slektning, han som du var hos sammen med hans kvinnelige tjenere? Se, i natt kaster han bygg på treskeplassen.
Og nå, er det ikke Boas, vår slektning, som du var sammen med de unge kvinnene hans? Se, i natt skiller han kornet fra avfallet på treskeplassen.
And now is not Boaz our kinsman, with whose maidens thou wast? Behold, he winnoweth barley to-night in the threshing-floor.
And now is not Boaz of our kindred, with whose maidens thou wast? Behold, he winnoweth barley to night in the threshingfloor.
Boos oure kynsman, by whose damsels thou hast bene, casteth vp barlye now this night in his barne.
Now also is not Boaz our kinsman, with whose maides thou wast? beholde, he winoweth barly to night in the floore.
And is not Booz our kinsman, with whose maydens thou wast? Beholde, he winnoweth barlie to night in the thresshing floore.
And now [is] not Boaz of our kindred, with whose maidens thou wast? Behold, he winnoweth barley to night in the threshingfloor.
Now isn't Boaz our kinsman, with whose maidens you were? Behold, he winnows barley tonight in the threshing floor.
and now, is not Boaz of our acquaintance, with whose young women thou hast been? lo, he is winnowing the threshing-floor of barley to-night,
And now is not Boaz our kinsman, with whose maidens thou wast? Behold, he winnoweth barley to-night in the threshing-floor.
And now is not Boaz our kinsman, with whose maidens thou wast? Behold, he winnoweth barley to-night in the threshing-floor.
And now, is there not Boaz, our relation, with whose young women you were? See, tonight he is separating the grain from the waste in his grain-floor.
Now isn't Boaz our kinsman, with whose maidens you were? Behold, he winnows barley tonight in the threshing floor.
Now Boaz, with whose female servants you worked, is our close relative. Look, tonight he is winnowing barley at the threshing floor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Vask deg derfor, salv deg, ta på deg klærne dine og gå ned til treskeplassen. Men ikke gi deg til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
1Da sa No'omi, svigermoren hennes, til henne: 'Min datter, skal jeg ikke søke et sted for deg hvor du kan finne ro og hvor det kan gå deg godt?'
13Hun sa: «La meg få finne nåde for dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenerinne, enda jeg ikke er likeverdig med noen av dine tjenestepiker.»
14Bolas sa til henne ved måltidet: «Kom hit og spis brødet og dypp ditt stykke brød i eddiken.» Så satte hun seg ved siden av høstfolkene, og han holdt ut stekt korn til henne, og hun spiste og ble mett og hadde til overs.
15Da hun reiste seg for å sanke aks, bød Boas sine tjenere og sa: «La henne også sanke blant kornbåndene, og skam henne ikke.»
16Ja, dra til og med aks ut av båndene til henne og la dem ligge så hun kan sanke dem, og tal hardt til henne.
17Så sanket hun aks på marken til kvelden. Deretter slo hun ut det hun hadde samlet, og det var omkring en efa bygg.
18Hun tok det og gikk tilbake til byen. Da så hennes svigermor hva hun hadde sanket. Rut tok også frem og ga henne det hun hadde til overs etter at hun selv var blitt mett.
19Hennes svigermor sa til henne: «Hvor har du sanket aks i dag? Hvor har du arbeidet? Velsignet være den mann som tok hensyn til deg.» Så fortalte hun sin svigermor om den mann for hvem hun hadde arbeidet, og sa: «Navnet på den mann som jeg arbeidet for i dag, er Boas.»
20Noomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin kjærlighet mot de levende og de døde.» Noomi fortsatte: «Denne mannen er vårt nære slektning; han er en av våre løsningsmenn.»
21Rut moabittinnen sa: «Han sa også til meg: ‘Du skal holde deg nær til mine tjenere til de har gjort ferdig hele høsten.’»
22Noomi sa til sin svigerdatter Rut: «Det er godt, min datter, at du går ut sammen med hans tjenestepiker, så du ikke blir fornærmet på en annen mark.»
23Så holdt hun seg nær til Boas' tjenestepiker og sanket aks til både bygg- og hvetehøsten var ferdig. Hun bodde hos sin svigermor.
1Noomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og velstående mann av Elimeleks slekt. Hans navn var Boas.
2Rut moabittinnen sa til Noomi: «La meg gå ut på marken og sanke aks etter den som lar meg finne nåde for hans øyne.» Noomi sa til henne: «Gå, min datter.»
3Så gikk hun av sted og kom til en mark. Deretter sanket hun aks etter høstfolkene. Det viste seg at marken tilhørte Bolas, som var av Elimeleks slekt.
4Se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstfolkene: «Herren være med dere!» De svarte ham: «Herren velsigne deg.»
5Boas sa til sin tjener som hadde tilsyn med høstfolkene: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
6Tjeneren som hadde tilsyn med høstfolkene svarte: «Hun er den moabittiske unge kvinnen som kom tilbake med Noomi fra Moabs land.»
7Hun sa: «La meg få sanke og samle aks blant kornbåndene etter høstfolkene.» Hun kom og har holdt på fra morgen til nå, bortsett fra et kort opphold i hytten.
8Boas sa til Rut: «Hør nå, min datter, gå ikke og sank aks på en annen mark, men bliv her og hold deg til mine tjenerinner.»
9Se hvor de høster på marken og følg etter dem. Har jeg ikke pålagt mine tjenere å ikke røre deg? Når du er tørst, gå da til karlens kar og drikk av det tjenerne har øst opp.»
10Da falt hun på sitt ansikt og bøyde seg mot jorden og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, så du tar hensyn til meg, en fremmed?»
11Boas svarte henne og sa: «Jeg har fått fullt rede på alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fedreland, og kommet til et folk som du ikke kjente før.»
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som hennes svigermor hadde pålagt henne.
7Da Boas hadde spist og drukket, ble hjertet hans godt. Han gikk og la seg ved enden av kornhaugen. Rut kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg ned.
8Ved midnatt ble mannen skremt. Han snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
9Han sa: 'Hvem er du?' Hun svarte: 'Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Bre kappen din over din tjenestekvinne, for du er en løsningsmann.'
10Da sa han: 'Velsignet være du av Herren, min datter! Din lojalitet er enda større nå enn før, da du ikke gikk etter de unge mennene, enten fattige eller rike.'
11Og nå, min datter, frykt ikke! Alt du sier, vil jeg gjøre for deg. For hele byportens folk vet at du er en dyktig kvinne.
12Og nå er det slik at jeg er løsningsmann, men det er en slektning som er nærmere enn meg.
13Bli her i natt, og hvis han vil innløse deg i morgen, godt! La ham løse deg inn. Men hvis han ikke ønsker å løse deg inn, så vil jeg løse deg inn, så sant Herren lever! Lig her til morgenen.'
14Så lå hun ved føttene hans til morgenen, og hun sto opp før noen kunne kjenne igjen hverandre. Han sa: 'Det må ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.'
15Så sa han: 'Gi meg sjalet du har på deg og hold det fram.' Hun holdt det fram, og han målte seks mål bygg og la det på henne. Deretter gikk han til byen.
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: 'Hvordan gikk det, min datter?' Så fortalte hun henne alt det mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: 'Disse seks målene med bygg ga han meg; for han sa: ‘Du skal ikke komme tomhendt til din svigermor.’'
18Da sa hun: 'Vent, min datter, til du får se hvordan det går. For mannen vil ikke hvile før han har avgjort saken denne dagen.'
1Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Se, den løsningsmannen Boas hadde nevnt, kom forbi. Da sa han: «Kom hit og sett deg ned, du ukjente venn!» Han kom og satte seg.
22Så vendte Noomi tilbake, og med henne moabittinnen Rut, hennes svigerdatter, som hadde vendt tilbake fra Moabs sletteland. De kom til Betlehem akkurat ved begynnelsen av bygginnhøstningen.
14Da sa kvinnene til Naomi: «Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løsningsmann. Måtte hans navn bli berømt i Israel!
5Da sa Boas: «Den dagen du kjøper marken av hånden til Naomi, kjøper du også Rut moabittinnen, den avdødes enke, for å oppreise den avdødes navn over hans arv.»
11Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv, som kan bli deres menn?»
12«Vend tilbake, mine døtre, gå bort! Jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg sa at jeg hadde håp, selv om jeg i natt fikk en mann og endog fødte sønner,
13ville dere da vente til de vokste opp? Ville dere da avstå fra å gifte dere? Nei, mine døtre! For det er mye bitrere for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs sletteland. For hun hadde hørt mens hun var i Moab, at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.
7Så dro hun bort fra stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne. De var på vei tilbake til Juda-landet.
8Men Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Gå tilbake, hver til sin mors hus! Måtte Herren vise godhet mot dere, slik som dere har vist med de døde og med meg.»
9«Måtte Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de høylydt gråt.
3Så sa han til løsningsmannen: «Naomi, som er kommet tilbake fra Moabs mark, selger jordstykket som tilhørte vår slektning Elimelek.
8Så sa løsningsmannen til Boas: «Kjøp den du!» Og han tok av seg sandalen.