2 Samuelsbok 16:23
Rådene som Akitofel ga på den tiden, ble ansett som om en hadde spurt Gud selv om råd. Slik var alle Akitofels råd både for David og for Absalom.
Rådene som Akitofel ga på den tiden, ble ansett som om en hadde spurt Gud selv om råd. Slik var alle Akitofels råd både for David og for Absalom.
Og rådene som Ahitofel gav i de dagene, var som om en mann hadde spurt Gud om råd. Slik var alle Ahitofels råd både for David og for Absalom.
Det rådet Ahitofel ga i de dagene, var som om en spurte Gud til råds. Slik var hvert råd fra Ahitofel, både for David og for Absalom.
Det rådet Ahitofel gav i de dagene, var som når en spør Gud til råds; slik var hvert råd fra Ahitofel, både for David og for Absalom.
Rådet som Akhitofel ga i de dager var som om man hadde spurt et ord fra Gud. Slik var alt Akhitofels råd, både for David og for Absalom.
Og Akitofels råd, som han ga på de dagene, var som om en mann hadde rådført seg med Guds ord. Slik var alle Akitofels råd både for David og for Absalom.
Og rådene til Ahithophel, som han ga i de dager, var som om en mann hadde spurt ved Guds orakel: slik var alle rådene til Ahithophel både med David og med Absalom.
Akitofels råd i de dager var som om man spurte Gud til råds; slik var all Akitofels råd for både David og Absalom.
Og rådet fra Akitofel, som han ga i de dager, var som om en mann hadde spurt ved Guds orakel. Slik var alle Akitofels råd både hos David og hos Absalom.
Ahithophels råd den dagen var som om en mann hadde spurt Guds orakel – slik var all hans visdom, både hos David og hos Absalom.
Og rådet fra Akitofel, som han ga i de dager, var som om en mann hadde spurt ved Guds orakel. Slik var alle Akitofels råd både hos David og hos Absalom.
På den tiden var det slik at Ahitofels råd ble betraktet som om en hadde spurt om Guds ord. Slik var alle Ahitofels råd både for David og for Absalom.
Now the advice Ahithophel gave in those days was like someone inquiring of God. Such was all of Ahithophel’s advice to both David and Absalom.
Da Akhitofel ga råd i de dager, var det som om en mann spurte Guds ord. Slik var hvert råd av Akhitofel både for David og for Absalom.
Men Achitophels Raad, som han gav i de Dage, var ligesom man havde adspurgt Gud om en Ting; saa var alt Achitophels Raad baade for David og for Absalom.
And the counsel of Ahithophel, which he counselled in those days, was as if a man had inquired at the oracle of God: so was all the counsel of Ahithophel both with David and with Absalom.
De rådene Ahitofel ga på den tiden, var som om en mann søkte råd hos Guds orakel. Slik var alle råd Ahitofel ga, både for David og for Absalom.
And the counsel of Ahithophel, which he counseled in those days, was as if a man had inquired at the oracle of God: so was all the counsel of Ahithophel both with David and with Absalom.
And the counsel of Ahithophel, which he counselled in those days, was as if a man had enquired at the oracle of God: so was all the counsel of Ahithophel both with David and with Absalom.
Rådene Ahitofel ga i de dager, var som om noen hadde spurt Guds orakel. Slik var alle Ahitofels råd, både for David og for Absalom.
Rådet som Akitofel gav i de dager, var som om noen hadde spurt Guds ord; så var alt Akitofels råd, både for David og for Absalom.
Ahitofels råd, som han ga i de dager, var som om en hadde spurt Guds ord. Slik var alle Ahitofels råd både for David og Absalom.
I de dager ble Ahitofels råd likestilt med å få veiledning fra Gud; slik var de verdsatt både av David og av Absalom.
And the counsel of Ahithophel, which he gave in those days, was as if a man inquired at the oracle of God: so was all the counsel of Ahithophel both with David and with Absalom.
And the counsel of Ahithophel, which he counselled in those days, was as if a man had enquired at the oracle of God: so was all the counsel of Ahithophel both with David and with Absalom.
At that tyme whan Achitophel gaue a councell, that was euen as yf a man axed councell at God: So were all the councels of Achitophel both with Dauid and with Absalom.
And the counsell of Ahithophel which he counseled in those dayes, was like as one had asked counsell at the oracle of God: so was all the counsel of Ahithophel both with Dauid and with Absalom.
And the counsel of Ahithophel whiche he counseled in those dayes, was as a man had asked counsel at the oracle of God: euen so was all the counsel of Ahithophel, both with Dauid and with Absalom.
And the counsel of Ahithophel, which he counselled in those days, [was] as if a man had enquired at the oracle of God: so [was] all the counsel of Ahithophel both with David and with Absalom.
The counsel of Ahithophel, which he gave in those days, was as if a man inquired at the oracle of God: so was all the counsel of Ahithophel both with David and with Absalom.
And the counsel of Ahithophel which he counselled in those days `is' as `when' one inquireth at the word of God; so `is' all the counsel of Ahithophel both to David and to Absalom.
And the counsel of Ahithophel, which he gave in those days, was as if a man inquired at the oracle of God: so was all the counsel of Ahithophel both with David and with Absalom.
And the counsel of Ahithophel, which he gave in those days, was as if a man inquired at the oracle of God: so was all the counsel of Ahithophel both with David and with Absalom.
In those days the opinions of Ahithophel were valued as highly as if through him a man might get direction from God; so were they valued by David as much as by Absalom.
The counsel of Ahithophel, which he gave in those days, was as if a man inquired at the oracle of God: so was all the counsel of Ahithophel both with David and with Absalom.
In those days Ahithophel’s advice was considered as valuable as a prophetic revelation. Both David and Absalom highly regarded the advice of Ahithophel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Også for det andre, hvem skal jeg tjene? Skal jeg ikke tjene sønnen hans? Som jeg har tjent din far, slik vil jeg tjene deg.
20Absalom sa til Akitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
21Akitofel svarte Absalom: Gå inn til dine fars konkubiner, som han lot bli igjen for å passe huset. Når hele Israel hører at du har gjort deg avskyelig for din far, vil hendene til alle som er med deg bli styrket.
22Så satte de opp et telt for Absalom på hustaket, og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner for øynene til hele Israel.
13Hvis han drar seg tilbake til en by, skal hele Israel bære tau til den byen, og vi skal dra den ned til dalen, så ikke en eneste liten stein blir funnet der.
14Absalom og alle Israels menn sa: Rådet fra Husjai Arkitten er bedre enn rådet Akitofel ga. For Herren hadde bestemt å gjøre Akitofels gode råd til intet for å bringe ulykke over Absalom.
15Så sa Husjai til prestene Sadok og Ebjatar: Slik og slik har Akitofel rådet Absalom og Israels eldste, men jeg har gitt dette rådet.
16Skynd dere nå å sende bud til David og si: Ikke bli natten over på ørkensletten, men dra over, så ikke kongen og hele folket som er med ham, blir ødelagt.
30David gikk opp Oljeberget, han gikk opp mens han gråt, og han dekket hodet og gikk barfot. Alle de som var med ham dekket også sitt hode, og de gikk opp mens de gråt.
31Det ble fortalt David: 'Ahitofel er blant dem som har sluttet seg til Absalom.' Da ba David: 'Å Herre, la Ahitofels råd bli gjort til dårskap.'
32Da David nådde toppen, hvor han pleide å tilbe Gud, møtte Husjai arkiten ham, med revet klær og jord på hodet.
11To hundre menn fra Jerusalem fulgte med Absalom, de var innbudt og dro i god tro uten å vite noe.
12Absalom sendte også bud etter Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, fra byen Gilo mens han ofret slaktofferne. Og sammensvergelsen ble sterk, og folket som støttet Absalom, vokste.
13En budbringer kom til David og sa: 'Hjertene til Israels menn følger nå Absalom.'
4Dette rådet behaget Absalom og alle de eldste i Israel.
5Absalom sa: Kall Hitográle også, slik at vi kan høre hva han har å si.
6Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Akitofel talt. Skal vi følge hans råd? Hvis ikke, tal du.
7Husjai svarte Absalom: Det rådet Akitofel har gitt denne gangen, er ikke godt.
8Du kjenner din far og hans menn, at de er sterke krigere og bitre i sinn, som en bjørn i marken berøvet sine unger. Din far er en krigsmann og vil ikke tilbringe natten blant folket.
9Se, nå har han sikkert gjemt seg i noen av hulene eller et annet sted. Når noen av dem faller i begynnelsen, vil det bli kjent, og folk vil si: Det har vært et angrep blant folket som følger Absalom.
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Jeg vil være din tjener, konge; tidligere var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener,' da kan du stoppe Ahitofels råd for min skyld.
35Er ikke Sadok og Abjatar, prestene, med deg der? Alt du hører fra kongens hus, kan du fortelle til prestene Sadok og Abjatar.
32Jonatan, Davids onkel, var rådgiver, en klok og dyktig skriftlærd, og Jechiel, sønn av Hakhmoni, var med kongens sønner.
33Ahitofel var kongens rådgiver, Hushai fra Arkita var kongens venn.
34Etter Ahitofel kom Joyada, sønn av Benaja, og Evjatar. Sjahstyrken for kongen var Joab.
1Akitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen menn, så vil jeg sette etter David i natt.
2Jeg vil komme over ham mens han er trøtt og motløs og skremme ham, slik at folket som er med ham, flykter. Så vil jeg slå kongen alene.
15Imens kom Absalom og hele folket, Israels menn, til Jerusalem, og Akitofel var med ham.
16Da Hushai, arkittens venn av David, kom til Absalom, sa Hushai til Absalom: Lenge leve kongen! Lenge leve kongen!
17Absalom sa til Hushai: Er dette din kjærlighet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
20Absaloms tjenere kom til huset og spurte kvinnen: Hvor er Ahima’as og Jonatan? Hun svarte: De har gått over vannet. Så leitet de, men de fant dem ikke og vendte tilbake til Jerusalem.
21Da de var gått, kom de opp av brønnen, gikk og ga beskjed til kong David og sa: Kom dere over vannet raskt, for slik har Akitofel rådslått mot dere.
23Da Akitofel så at hans råd ikke ble fulgt, salte han eselet, dro hjem til sin by, satte sitt hus i stand, hengte seg og døde. Han ble gravlagt i sin fars grav.
24David kom til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan, han og alle Israels menn med ham.
6Absalom gjorde slik mot alle israelittene som kom for å få rettferdighet hos kongen, og på denne måten snek han til seg hjertene til mennene i Israel.
2Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veiporten. Hver gang noen kom med en sak for kongen som trengte dom, kalte Absalom dem til seg og spurte: 'Hvilken by er du fra?' Og de svarte: 'Din tjener er fra en av Israels stammer.'
3Absalom sa da til dem: 'Se, din sak er god og rettferdig, men hos kongen er det ingen som vil høre deg.'
4Og Absalom sa videre: 'Om bare jeg var dommer i landet, så kunne alle som har en tvist eller en sak, komme til meg, og jeg skulle gi dem medhold.'
20Joab gjorde dette for å gi saken en annen vending. Men min herre er vis som en Guds engel til å vite alt som skjer på jorden.'
37Da kom Husjai, Davids venn, til byen akkurat som Absalom kom til Jerusalem.
32Kongen spurte kusjitten: "Står det vel til med den unge Absalom?" Kusjitten svarte: "Måtte det gå den unge mannen som alle kongens fiender, og de som vil skade deg, min herre konge!"
7David sa til presten Abiatar, sønnen til Akimelek: "Bring hit efoden til meg." Abiatar brakte da efoden til David.
18Hun sa: 'I tidligere tider pleide de å si: La dem spørre i Abel, og slik fikk de saker avgjort.'
34Elifelet, sønn av Ahasbai, sønn av Maat, Eliam, sønn av Ahitofel fra Gilo,
1Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
23To år senere hadde Absalom folk til å klippe sauene sine i Baal-Hazor ved Efraim, og Absalom inviterte alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: "Nå har din tjener noen sauer, la derfor kongen og hans tjenere dra med din tjener."
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: "Vær mild mot den unge mannen, Absalom, for min skyld." Hele folket hørte når kongen ga alle lederne denne befaling angående Absalom.
9David ble klar over at Saul planla å gjøre ondt mot ham. Han sa til Ebjatar, presten: «Bring hit efoden.»