Jesaja 5:25
Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk, han har løftet sin hånd mot dem og slått dem, fjellene skjelver og likene deres ligger som søppel midt i gatene. Men hans vrede er ikke vendt bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk, han har løftet sin hånd mot dem og slått dem, fjellene skjelver og likene deres ligger som søppel midt i gatene. Men hans vrede er ikke vendt bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot dem og slått dem, fjellene skalv, og likene deres lå sønderrevet midt i gatene. Men for alt dette har ikke hans vrede vendt seg bort; hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor ble Herrens vrede tent mot hans folk; han rakte ut hånden mot dem og slo dem, så fjellene skalv, og likene deres ble som feieskarn i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot det og slått det; fjellene skjelver, og likene deres ligger som søppel i gatene. Men med alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor har Herrens vrede blitt tent mot sitt folk, og han løftet hånden mot dem og slo dem. Fjellene skjalv, og deres lik lå som avfall i gatene. Men for alt dette vendte hans vrede ikke bort; hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor er Herrens vrede opptent mot hans folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem, så fjellene skalv og likene ble som søppel midt i gaten. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
Derfor har Herrens vrede blitt tent mot sitt folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og straffet dem; fjellet vil riste, og deres lik skal bli revet midt på gatene. For alt dette er hans vrede ikke vendt bort, men hans hånd er fortsatt strukket ut.
Derfor er Herrens vrede oppildnet mot hans folk, og han har strakt ut hånden mot dem og rammet dem, så fjellene skjelver, og deres døde kropper ligger som avfall i gatene. Men i alt dette har hans vrede ikke opphørt, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor ble Herrens vrede opptent mot hans folk, og han løftet sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og likene deres lå i gatene som avfall. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
Derfor har Herrens vrede blitt vekket mot sitt folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene har skalvet, og deres kropper ble revet i gatene. Allikevel har han ikke lagt sin vrede til side, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor ble Herrens vrede opptent mot hans folk, og han løftet sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og likene deres lå i gatene som avfall. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
Derfor brenner Herrens vrede mot sitt folk, han har løftet sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skal skjelve, og deres lik skal ligge som avfall i gatene. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Therefore the LORD’s anger burns against His people. He has stretched out His hand against them and struck them down. The mountains quaked, and their corpses lay like refuse in the streets. Yet for all this, His anger has not turned away; His hand is still stretched out.
Derfor er Herrens vrede brent mot sitt folk. Han har løftet sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skal skjelve, og deres lik skal ligge som søppel i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
Derfor er Herrens Vrede optændt over hans Folk, og han udrakte sin Haand over det og slog det, at Bjergene bævede, og deres (døde) Kroppe vare som Skarnet midt paa Gaderne; i dette altsammen vender hans Vrede ikke tilbage, men hans Haand er endnu udrakt.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them: and the hills did tremble, and their carcases were torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Derfor er Herrens vrede oppblusset mot hans folk, han har rakt ut sin hånd mot dem og rammet dem, og åsene skalv, og deres lik ligger sønderrevne i gatene. Men alt dette har ikke vendt hans vrede bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he has stretched out his hand against them, and has struck them: and the hills trembled, and their carcasses were torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them: and the hills did tremble, and their carcases were torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Derfor brenner Herrens vrede mot hans folk, og han har rakt ut sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skalv, og deres lik ble som avfall på gatene. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor har Herrens vrede flammet opp mot hans folk; han rekte ut sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og deres lik ligger som avfall på gatene. Men med alt dette vendte hans vrede ikke tilbake, fortsatt er hans hånd rakt ut.
Derfor brenner Herrens vrede mot hans folk, han har strukket ut sin hånd mot dem og har slått dem; fjellene skjelver, og deres lik er som avfall i gatene. For alt dette har ikke hans vrede opphørt, men hans hånd er fortsatt utrakt.
På grunn av dette har Herrens vrede brent mot hans folk, og hans hånd har vært utstrakt mot dem i straff, og haugene skalv, og likene deres var som avfall på de åpne plassene i byen.
Therefore is the anger of Jehovah kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them; and the mountains tremble, and their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them: and the hills did tremble, and their carcases were torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Therfore is the wrath of the LORDE kyndled also agaynst his people, and he shaketh his honde at them: yee he shal smyte so, that the hilles shal tremble. And their carcases shal lye in the ope stretes, like myre. After all this, the wrath of God shall not ceasse, but he shal stretch his hode wyder.
Therefore is the wrath of the Lord kindled against his people, and hee hath stretched out his hand vpon them, and hath smitten them that the mountaines did tremble: and their carkases were torne in the middes of the streetes, and for all this his wrath was not turned away, but his hande was stretched out still.
Therfore is the wrath of the Lorde kindeled against his people, and hath stretched foorth his hande vpon them, yea he hath smitten them: and the hilles dyd tremble, and their carkases dyd lye torne in the open streetes: and in al this the wrath of God hath not ceassed, but his hande stretched out styll.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them: and the hills did tremble, and their carcases [were] torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand [is] stretched out still.
Therefore Yahweh's anger burns against his people, And he has stretched out his hand against them, and has struck them. The mountains tremble, And their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this, his anger is not turned away, But his hand is still stretched out.
Therefore hath the anger of Jehovah burned among His people, And He stretcheth out His hand against it, And smiteth it, and the mountains tremble, And their carcase is as filth in the midst of the out-places. With all this His anger did not turn back, And still His hand is stretched out!
Therefore is the anger of Jehovah kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them; and the mountains tremble, and their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Therefore is the anger of Jehovah kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them; and the mountains tremble, and their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
For this reason the wrath of the Lord has been burning against his people, and his hand has been stretched out against them in punishment, and the hills were shaking, and their dead bodies were like waste in the open places of the town.
Therefore Yahweh's anger burns against his people, and he has stretched out his hand against them, and has struck them. The mountains tremble, and their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this, his anger is not turned away, but his hand is still stretched out.
So the LORD is furious with his people; he lifts his hand and strikes them. The mountains shake, and corpses lie like manure in the middle of the streets. Despite all this, his anger does not subside, and his hand is ready to strike again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Uten å knele sammen med fangene, vil de falle blant de drepte. Til tross for alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
5Ve Assur, min vredes stav, og i deres hånd er min harme.
24Derfor, som ild tærer opp halm og som flammer fortærer tørt gress, slik vil deres rot råtne og deres blomst bli som støv, for de har forkastet loven til Herren over hærskarene og foraktet ordet til Israels Hellige.
12Og folket har ikke vendt seg til ham som slo dem, de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
13Derfor skal Herren hogge av både hodet og halen, palmen og sivet, på én dag.
1Hvordan har Herren, i sin vrede, overskygget datteren Sion! Han har kastet Israels prakt fra himmelen til jorden, og har ikke husket sin fotskammel på sin vredes dag.
2Herren har oppslukt og ikke spart noen boliger i Jakob. Han har rasert i sin vrede datteren Judas festninger, og brakt dem til jorden. Han har vanhelliget rike og fyrster.
3I sin brennende vrede har han kuttet ned hele Israels makt. Han har trukket sin høyre hånd tilbake framfor fienden, og han har brent i Jakob som en flammede ild som fortærer alt omkring.
4Han har spent sin bue som en fiende, og hans høyre hånd står klar som en motstander. Han har drept alt som var elsket i blikket, i datteren Sions telt har han øst ut sin vrede som ild.
5Herren var som en fiende, han har oppslukt Israel, oppslukt alle sine palasser. Han har ødelagt sine festninger, og har forårsaket klage og gråt i datteren Juda.
6Han har ødelagt sin hytte som en hage, han har ødelagt sine møtesteder. Herren har latt både høytider og sabbater i Sion glemmes. I sin brennende vrede har han avvist konge og prest.
37De fredelige boligene er stille på grunn av Herrens brennende sinne.
38Han har forlatt sitt hvilested som en løve, for deres land har blitt en ødemark på grunn av den ødeleggende vrede og hans brennende raseri.
8Derfor, ta på dere sekkestrie, sørg og jamre. For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
8Derfor blusse Herrens vrede opp mot Juda og Jerusalem, og Han har gjort dem til et skremmende syn, til ødeleggelse og hån, slik som dere ser med egne øyne.
25For om litt, ja bare en kort stund, vil min vrede ta slutt, og min harme vil vende seg mot dem for å ødelegge.
26Herren, hærskarenes Gud, vil løfte pisken mot dem, som han slo Midian ved Orovs klippe med; hans stav vil være over havet, og han vil løfte den slik han gjorde i Egypt.
6Derfor brant min vrede ut mot byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de ble lagt i ruiner, slik de er den dag i dag.
2For Herrens vrede er rettet mot alle folkene, og hans harme mot hele deres hær; han har lyktes i å ødelegge dem og gitt dem over til slakt.
25Derfor utøste han sin brennende vrede, krigens vold mot dem. Den satte ham i brann alt omkring, men han forsto det ikke. Den brant ham, men han tok det ikke til hjertet.
17For ondskapen brenner som ild; den fortærer tornekratt og tistler, den antenner skogens tette trær, og de stiger opp i røyksøyler.
11Herren har fullført sin vrede, utøst sitt brennende sinne, han tente en ild i Sion som fortærte dens grunnvoller.
30Og Herren vil la sin majestets røst bli hørt, og sin maktstrake arm bli sett i din flammende vrede, med fortærende ild, skybrudd, storm og hagl.
15Herren ble meget vred på Amasja og sendte en profet til ham, som sa: "Hvorfor søker du disse folks guder, som ikke engang klarte å frelse sitt eget folk fra din hånd?"
15Herren vil slå Israel så det vakler som et rør i vannet. Han vil rykke bort Israel fra dette gode landet som han ga deres fedre, og spre dem bortom elven, fordi de laget asjera-planker og krenket Herren.
26Han løfter et banner for nasjonene langt borte, fløyter på dem fra jordens ender. Se, raskt og lett kommer de.
6Du har forkastet meg, sier Herren. Du går baklengs, derfor rekker jeg ut min hånd mot deg og ødelegger deg. Jeg er trett av å angre.
25fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alle sine henders verk. Min vrede vil bli utgytt over dette stedet og ikke bli slukket.
27I sin vrede, harme og sterke vrede rykket Herren dem opp fra deres land og kastet dem til et annet land, slik det er i dag.
28De skjulte ting tilhører Herren vår Gud, men de åpenbarte ting gjelder oss og våre barn for alltid, for at vi skal holde alle ordene i denne lov.
25Se, jeg er imot deg, ødeleggelsesfjellet, sier Herren, som ødelegger hele jorden. Jeg vil strekke ut min hånd mot deg, rulle deg ned fra klippene og gjøre deg til et brennende fjell.
25Utøs din vrede over de folk som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke påkaller ditt navn, for de har fortært Jakob, ja, de har fortært ham og gjort ende på ham, og ødelagt hans bosted.
5Hvorfor skal dere bli slått mer? Dere fortsetter bare å gjøre opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
16Herren selv har spredt dem; han vil ikke lenger se på dem. De respekterte ikke prestene, de viste ingen barmhjertighet til de eldste.
19De river i høyre hånd og er sultne; de spiser i venstre hånd, men blir ikke mette; hver spiser kjøttet av sin egen arm.
5Herren, hærskarenes Gud, rører ved jorden så den smelter, og alle som bor der sørger. Jorden reiser seg som Nilen og synker som Nilen i Egypt.
5Jeg selv vil kjempe mot dere med utstrakt hånd og med sterk arm, i vrede, raseri og stor harme.
20Derfor sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og jordens frukt, og det skal brenne og ikke slukkes.
4Fjellene smelter under ham og dalene sprekker opp som voks foran ilden, som vann som renner nedover bakken.
13Derfor vil jeg riste himlene, og jorden skal beve seg fra sin plass i Herrens, hærskarenes Guds vrede, på hans vredes dag.
32I dag skal han stanse ved Nob, løfte sin hånd mot Datteren av Sions fjell, Jerusalems høyde.
7For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas folk er hans elskede plante. Han ventet rettferdighet, men se, det ble blodutgytelse; trofasthet, men se, det ble rop om nød.
15Og det skal bli til en skam og til hån, til advarsel og forferdelse for folkeslagene rundt deg, når jeg utfører dom mot deg i vrede og i harme og med brennende irettesettelser. Jeg, Herren, har talt.
17Jeg vil plage menneskene så de vil gå som blinde, fordi de har syndet mot Herren. Deres blod skal bli utøst som støv, og deres innvoller som avfall.
11Når dens grener visner og blir brutt av, kommer kvinner og brenner dem, for det er et folk uten forståelse. Derfor vil deres skaper ikke ha medfølelse med dem, og deres formgiver vil ikke vise dem nåde.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli en ruinhaug, og tempelberget til skogkledde høyder.
15Og med stor vrede er jeg vred på de selvsikre nasjonene, som jeg var bare litt vred på, men de bidro til ulykken.
17Fordi de har forlatt meg og har brent røkelse for andre guder for å gjøre meg vred med alt de har gjort, skal min vrede flamme opp mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.