Hun avla da et løfte og sa: 'Herren, hærskarenes Gud, hvis du ser til din tjenestekvinnes nød og husker på meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for hele hans liv, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'
Hun avla et løfte og sa: Å, Herren, hærskarenes Gud! Hvis du virkelig vil se til din tjenestekvinnes nød og huske meg og ikke glemme din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og ingen kniv skal røre hans hode.
Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud! Om du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og barberkniv skal ikke komme på hans hode.
Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød, husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode.
Hun avla et løfte og sa: 'Hærskarenes Herre, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, så skal jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode.'
Og hun avla et løfte og sa: "Å HERRE, den store Gud, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinne og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til HERREN for hele hans liv, og ingen barberkniv skal berøre hodet hans."
Hun avla et løfte og sa: "Herre over hærskarene, hvis du ser din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans dager, og ingen barberkniv skal røre hans hode."
Hun avla et løfte og sa: 'Herre, hærskarenes Gud, dersom du ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for alle hans leveår, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'
Hun lovet en pakt og sa: "Herren over hærskarene, dersom du ser din tjenestekvinnes nød, husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans dager, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode."
Hun avla en ed og sa: «Herre, hærguedes Herre, hvis du virkelig vil skue på din tjeners nød og huske meg, og ikke glemme din tjener, men vil gi meg et barn, en sønn, da vil jeg vie ham til HERREN alle dagene i hans liv, og ingen barberkniv skal berøre hans hode.»
Hun lovet en pakt og sa: "Herren over hærskarene, dersom du ser din tjenestekvinnes nød, husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans dager, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode."
Hun avla et løfte og sa: 'Herren, hærskarenes Gud, om du ser på din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for alle hans dager, og barberkniv skal aldri komme på hans hode.'
She made a vow, saying, 'LORD of Hosts, if You will indeed look upon the affliction of Your servant and remember me, and not forget Your servant, but give Your servant a son, then I will give him to the LORD all the days of his life, and no razor shall ever touch his head.'
Hun avla et løfte og sa: «Herren, hærskarenes Gud, hvis du ser din tjenestekvinnes nød og husker på meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren for hele hans liv, og ingen barberkniv skal røre hans hode.»
Og hun lovede et Løfte og sagde: Herre Zebaoth, dersom du seer til din Tjenesteqvindes Elendighed, og kommer mig ihu og ikke glemmer din Tjenesteqvinde, og giver din Tjenesteqvinde mandlig Sæd, da vil jeg give Herren ham alle hans Livs Dage, og der skal ingen Ragekniv komme paa hans Hoved.
And she vowed a vow, and said, O LORD of hosts, if thou wilt indeed look on the affliction of thine handmaid, and remember me, and not forget thine handmaid, but wilt give unto thine handmaid a man child, then I will give him unto the LORD all the days of his life, and there shall no rasor come upon his head.
Hun avla et løfte og sa: 'Herre, hærskarenes Gud, hvis du ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans dager, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'
And she vowed a vow, and said, O LORD of hosts, if you will indeed look on the affliction of your maidservant, and remember me, and not forget your maidservant, but will give your maidservant a male child, then I will give him to the LORD all the days of his life, and no razor shall come upon his head.
And she vowed a vow, and said, O LORD of hosts, if thou wilt indeed look on the affliction of thine handmaid, and remember me, and not forget thine handmaid, but wilt give unto thine handmaid a man child, then I will give him unto the LORD all the days of his life, and there shall no razor come upon his head.
Hun avla et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud, hvis du virkelig ser din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en mannsbarn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans livsdager, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.
Hun avla et løfte og sa: "Herre, hærskarenes Gud, om du virkelig vil se din tjenestekvinnes nød og huske meg, og ikke glemme din tjenestekvinne, men gi din tjenestekvinne en sønn, så vil jeg gi ham til Herren alle hans livets dager, og ingen barberkniv skal komme på hans hode."
Hun avla et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud, hvis du ser din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans livsdager, og det skal ikke komme barberkniv over hans hode.
Hun avla et løfte og sa: «Herre, hærskarenes Gud, hvis du virkelig legger merke til din tjenestekvinnes sorg, uten å vende deg bort fra meg, men husker meg og gir meg en sønn, skal jeg gi ham til Herren alle hans dager, og hår skal aldri klippes på hans hode.»
And she vowed a vow, and said, O Jehovah of hosts, if thou wilt indeed look on the affliction of thy handmaid, and remember me, and not forget thy handmaid, but wilt give unto thy handmaid a man-child, {H2233} then I will give him unto Jehovah all the days of his life, and there shall no razor come upon his head.
And she vowed a vow, and said, O LORD of hosts, if thou wilt indeed look on the affliction of thine handmaid, and remember me, and not forget thine handmaid, but wilt give unto thine handmaid a man child, then I will give him unto the LORD all the days of his life, and there shall no razor come upon his head.
and vowed a vowe, and sayde: O LORDE Zebaoth, yf thou wilt loke vpon the aduersite of thy handmayden, and thynke vpon me, and not forget thy handmayden, and wilt geue thy handmayden a sonne, I wil geue him vnto the LORDE all his life longe, and there shal no rasoure come vpon his heade.
Also she vowed a vowe, and sayd, O Lord of hostes, if thou wilt looke on the trouble of thine handmaide, and remember me, and not forget thine handmaide, but giue vnto thine handmaide a manchilde, then I will giue him vnto the Lord all the dayes of his life, and there shall no rasor come vpon his head.
And vowed a vowe, and sayd: O Lord of hoastes, if thou wilt loke on the trouble of thyne handmayde and remembre me, and not forget thyne hand mayde, but geue vnto thyne handmayde a man childe, I will geue him vnto the Lorde all the dayes of his lyfe, and there shall no rasor come vpon his head.
And she vowed a vow, and said, O LORD of hosts, if thou wilt indeed look on the affliction of thine handmaid, and remember me, and not forget thine handmaid, but wilt give unto thine handmaid a man child, then I will give him unto the LORD all the days of his life, and there shall no razor come upon his head.
She vowed a vow, and said, Yahweh of hosts, if you will indeed look on the affliction of your handmaid, and remember me, and not forget your handmaid, but will give to your handmaid a man-child, then I will give him to Yahweh all the days of his life, and there shall no razor come on his head.
and voweth a vow, and saith, `Jehovah of Hosts, if Thou dost certainly look on the affliction of Thy handmaid, and hast remembered me, and dost not forget Thy handmaid, and hast given to Thy handmaid seed of men -- then I have given him to Jehovah all days of his life, and a razor doth not go up upon his head.'
And she vowed a vow, and said, O Jehovah of hosts, if thou wilt indeed look on the affliction of thy handmaid, and remember me, and not forget thy handmaid, but wilt give unto thy handmaid a man-child, then I will give him unto Jehovah all the days of his life, and there shall no razor come upon his head.
And she vowed a vow, and said, O Jehovah of hosts, if thou wilt indeed look on the affliction of thy handmaid, and remember me, and not forget thy handmaid, but wilt give unto thy handmaid a man-child, then I will give him unto Jehovah all the days of his life, and there shall no razor come upon his head.
And she made an oath, and said, O Lord of armies, if you will truly take note of the sorrow of your servant, not turning away from me but keeping me in mind, and will give me a man-child, then I will give him to the Lord all the days of his life, and his hair will never be cut.
She vowed a vow, and said, "Yahweh of Armies, if you will indeed look on the affliction of your handmaid, and remember me, and not forget your handmaid, but will give to your handmaid a boy, then I will give him to Yahweh all the days of his life, and no razor shall come on his head."
She made a vow saying,“O LORD of Heaven’s Armies, if you would truly look on the suffering of your servant, and would keep me in mind and not neglect your servant, and give your servant a male child, then I will dedicate him to the LORD all the days of his life. His hair will never be cut.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Det var en mann fra Sora, av Dans stamme, som het Manoah, og hans kone var barnløs og hadde ikke født noe barn.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: 'Se, du er ufruktbar og har ikke født barn, men du vil bli med barn og føde en sønn.'
4Nå må du være forsiktig, og ikke drikke vin eller sterk drikk, og ikke spise noe urent.
5For se, du skal bli med barn og føde en sønn. Ikke noe barberverktøy skal berøre hodet hans, for gutten skal bli en nasirer for Gud allerede fra mors liv. Han skal komme til å redde Israel fra filistrenes hånd.
6Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: 'Se, du er barnløs og har ikke født barn, men du vil bli med barn og føde en sønn.'
7Han sa til meg: 'Se, du skal bli med barn og føde en sønn. Nå må du ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke spise noe urent, for gutten skal være en Guds nasirer fra mors liv til den dag han dør.'
8Da ba Manoah til Herren og sa: 'Herre, la den Guds mann du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes.'
9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Nå satt presten Eli på stolen ved dørkarmen til Herrens tempel.
10I sin store sorg ba Hanna til Herren og gråt.
15Men Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne som lider. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.'
16Se ikke på din tjenerinne som en udugelig kvinne, for det er av min store sorg og fortvilelse jeg har snakket så lenge.'
17Eli svarte: 'Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'
18Hun sa: 'Må din tjenerinne finne nåde for dine øyne.' Så gikk kvinnen sin vei, og hun spiste og var ikke lenger nedtrykt.
19De sto tidlig opp neste morgen for å tilbe Herren, og deretter vendte de tilbake til sitt hjem i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
20I løpet av tiden ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, 'fordi jeg har bedt Herren om ham.'
21Elkana dro opp med hele familien sin for å ofre det årlige offeret og sitt løfte til Herren.
22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Når gutten er avvent, vil jeg ta ham med så han kan vises for Herrens ansikt og bli der for alltid.'
23Elkana, mannen hennes, sa: 'Gjør det som synes best for deg, bli hjemme til du har ammet ham. Bare må Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til han var avvent.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med en tre år gammel okse, en efa mel og en skinnsekk med vin, og hun brakte dem til Herrens hus i Sjilo. Gutten var ennå liten.
25De slaktet oksen og brakte gutten til Eli.
26'Unnskyld meg, min herre! Så sant du lever, min herre: Jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.'
27Denne gutten ba jeg om, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
28Derfor gir jeg ham til Herren; for hele hans liv skal han være innviet til Herren.' Og de tilba Herren der.
12Mens hun bad lenge for Herrens ansikt, så Eli på henne.
13Hanna snakket stille til sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hennes kunne ikke høres. Derfor trodde Eli at hun var beruset.
36Hun sa til ham: 'Min far, du har gitt et løfte til Herren. Gjør med meg slik som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.'
37Hun sa til sin far: 'Gjør dette for meg: Gi meg to måneder, så jeg kan dra opp i fjellene og sørge over min jomfrudom, jeg og venninnene mine.'
11Hun svarte: «La kongen sverge ved Herren din Gud, at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, så min sønn ikke blir drept.» Kongen svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hodet til din sønn falle til jorden.»
12Kvinnen sa: «La din tjener få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»
16Elisja sa: 'Neste år på denne tiden skal du ha en sønn i favnen.' Hun sa: 'Nei, min herre, du Guds mann, gjør ikke narr av din tjenestekvinne!'
20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den sønn som ble spurt for Herren. Så dro de hjem igjen.
21Herren tok seg av Hanna, hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.
3Hvis en mann avlegger et løfte til Herren eller sverger en ed om å pålegge seg selv en forpliktelse, skal han ikke bryte sitt ord. Alt han har lovet, skal han oppfylle.
17Så åpnet han hele sitt hjerte for henne og sa: ‘Ingen barberkniv har rørt mitt hode, for jeg er en Guds nasireer fra mors liv. Hvis jeg blir barbert, vil min styrke forlate meg, og jeg vil bli svak som en hvilken som helst annen mann.’
5Hele tiden hans løfte varer, skal han ikke skjære håret på hodet. Han skal være hellig og la håret på hodet vokse fritt til hans nasiriløfte til Herren er fullført.
5Men Hanna fikk en dobbelt del, fordi han elsket henne, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.
6Og hennes rival (Peninna) provoserte henne stadig for å gjøre henne fortvilet, fordi Herren hadde stengt hennes livmor.
7Dette skjedde hvert år når de dro opp til Herrens hus. Peninna pleide å provosere Hanna slik, så hun gråt og ville ikke spise.
11Elkana dro heim til Rama, men gutten ble værende og tjente Herren for presten Eli.
39Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, og han oppfylte det løftet han hadde gitt. Hun hadde aldri vært med en mann. Det ble en årlig skikk i Israel
30Jefta ga et løfte til Herren og sa: 'Hvis du gir ammonittene i mine hender,'
24Og kvinnen fødte en sønn, og hun kalte ham Samson. Gutten vokste, og Herren velsignet ham.
12Da sa Manoah: 'Når det du har sagt blir oppfylt, hvilke retningslinjer skal gjelde for gutten og hans liv?'
14Hun må ikke spise noe som kommer fra vintreet, ikke drikke vin eller sterk drikk, og ikke berøre noe urent. Alt det jeg har befalt henne, skal hun følge.
28Tilgi din tjenestekvinne denne feil. Herren vil uten tvil bygge et sikkert hus for deg, for du kjemper Herrens kriger, og det finnes ikke noe ondt i deg i hele ditt liv.
2Hva skal jeg si til deg, min sønn? Hva kan jeg si til deg, mitt barn?
2Han hadde to koner, den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.