1 Samuelsbok 1:12
Mens hun bad lenge for Herrens ansikt, så Eli på henne.
Mens hun bad lenge for Herrens ansikt, så Eli på henne.
Mens hun fortsatte å be for Herren, la Eli merke til munnen hennes.
Mens hun ba lenge for Herrens ansikt, la Eli merke til munnen hennes.
Mens hun ba lenge for Herrens ansikt, la Eli merke til munnen hennes.
Mens hun fortsatte å be for Herren, la Eli merke til hennes munn.
Da hun fortsatte å be foran HERREN, la Eli merke til leppene hennes.
Mens hun ba lenge foran Herren, la Eli merke til leppene hennes.
Det skjedde, mens hun fortsatte å be for Herren, at Eli la merke til hennes munn.
Mens hun ba lenge for Herren, la Eli merke til hennes lepper.
Mens hun fortsatte å be foran HERREN, la Eli merke til at leppene hennes rørte seg.
Mens hun ba lenge for Herren, la Eli merke til hennes lepper.
Mens hun fortsatte å be for Herren, fulgte Eli med på munnen hennes.
As she continued praying before the LORD, Eli observed her mouth.
Mens hun fortsatte å be for Herren, la Eli merke til munnen hennes.
Og det skede, der hun længe havde bedet for Herrens Ansigt, da tog Eli vare paa hendes Mund.
And it came to pass, as she continued praying before the LORD, that Eli marked her mouth.
Mens hun fortsatt ba for Herren, la Eli merke til munnen hennes.
And it came to pass, as she continued praying before the LORD, that Eli watched her mouth.
And it came to pass, as she continued praying before the LORD, that Eli marked her mouth.
Mens hun fortsatte å be for Herrens åsyn, merket Eli hennes munn.
Mens hun ba lenge for Herren, la Eli merke til hennes munn.
Mens hun holdt frem med å be til Herren, la Eli merke til munnen hennes.
Mens hun ba lenge for Herren, fulgte Eli med hennes munn.
And wha she had prayed longe before ye LORDE, Eli toke hede to hir mouth,
And as she continued praying before the Lord, Eli marked her mouth.
And as she continued praying before the Lord, Eli marked her mouth.
And it came to pass, as she continued praying before the LORD, that Eli marked her mouth.
It happened, as she continued praying before Yahweh, that Eli marked her mouth.
And it hath been, when she multiplied praying before Jehovah, that Eli is watching her mouth,
And it came to pass, as she continued praying before Jehovah, that Eli marked her mouth.
And it came to pass, as she continued praying before Jehovah, that Eli marked her mouth.
Now while she was a long time in prayer before the Lord, Eli was watching her mouth.
It happened, as she continued praying before Yahweh, that Eli saw her mouth.
It turned out that she did a great deal of praying before the LORD. Meanwhile Eli was watching her mouth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Hanna snakket stille til sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hennes kunne ikke høres. Derfor trodde Eli at hun var beruset.
14Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du være beruset? Fjern vinen fra deg!'
15Men Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne som lider. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.'
16Se ikke på din tjenerinne som en udugelig kvinne, for det er av min store sorg og fortvilelse jeg har snakket så lenge.'
17Eli svarte: 'Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'
18Hun sa: 'Må din tjenerinne finne nåde for dine øyne.' Så gikk kvinnen sin vei, og hun spiste og var ikke lenger nedtrykt.
19De sto tidlig opp neste morgen for å tilbe Herren, og deretter vendte de tilbake til sitt hjem i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
20I løpet av tiden ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, 'fordi jeg har bedt Herren om ham.'
21Elkana dro opp med hele familien sin for å ofre det årlige offeret og sitt løfte til Herren.
22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Når gutten er avvent, vil jeg ta ham med så han kan vises for Herrens ansikt og bli der for alltid.'
23Elkana, mannen hennes, sa: 'Gjør det som synes best for deg, bli hjemme til du har ammet ham. Bare må Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til han var avvent.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med en tre år gammel okse, en efa mel og en skinnsekk med vin, og hun brakte dem til Herrens hus i Sjilo. Gutten var ennå liten.
25De slaktet oksen og brakte gutten til Eli.
26'Unnskyld meg, min herre! Så sant du lever, min herre: Jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.'
27Denne gutten ba jeg om, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
28Derfor gir jeg ham til Herren; for hele hans liv skal han være innviet til Herren.' Og de tilba Herren der.
2Han hadde to koner, den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.
3Hvert år pleide Elkana å dra opp fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren, Gud over hærskarene, i Sjilo. Der var også Elis to sønner, Hofni og Pinhas, prester for Herren.
4Da dagen kom at Elkana ofret, gav han deler av offeret til sin kvinne Peninna og til alle hennes sønner og døtre.
5Men Hanna fikk en dobbelt del, fordi han elsket henne, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.
6Og hennes rival (Peninna) provoserte henne stadig for å gjøre henne fortvilet, fordi Herren hadde stengt hennes livmor.
7Dette skjedde hvert år når de dro opp til Herrens hus. Peninna pleide å provosere Hanna slik, så hun gråt og ville ikke spise.
8Elkana, hennes mann, sa da til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er du så trist? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?'
9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Nå satt presten Eli på stolen ved dørkarmen til Herrens tempel.
10I sin store sorg ba Hanna til Herren og gråt.
11Hun avla da et løfte og sa: 'Herren, hærskarenes Gud, hvis du ser til din tjenestekvinnes nød og husker på meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for hele hans liv, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'
20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den sønn som ble spurt for Herren. Så dro de hjem igjen.
21Herren tok seg av Hanna, hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.
22Eli var meget gammel, og han hørte om alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjente ved inngangen til telthelligdommen.
1Hanna ba i bønn og sa: Hjertet mitt jubler i Herren, min styrke er hevet i Herren. Min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.
11Elkana dro heim til Rama, men gutten ble værende og tjente Herren for presten Eli.
36Hun sa til ham: 'Min far, du har gitt et løfte til Herren. Gjør med meg slik som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.'
12Kvinnen sa: «La din tjener få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»
1Herrens ord var sjeldne i de dager, og åpenbaring var ikke vanlig.
2Øynene hans hadde begynt å bli dimme, så han kunne ikke se godt.
16Elisja sa: 'Neste år på denne tiden skal du ha en sønn i favnen.' Hun sa: 'Nei, min herre, du Guds mann, gjør ikke narr av din tjenestekvinne!'
5Samuel sa: "Samle hele Israel i Mispa, så skal jeg be til Herren for dere."
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sa hun ikke mer.
15Samuel lå inntil morgenen og åpnet dørene til Herrens hus, men han var redd for å fortelle synet til Eli.
13Da kalte hun på Herren som talte til henne og sa: «Du er den Gud som ser meg,» for hun spurte: «Har jeg virkelig sett ham som ser meg?»
14Eli hørte lyden av ropet og spurte: «Hva er dette for et oppstyr?» Da kom mannen hastig fram og fortalte Eli om det.
22Da husket Gud Rakel. Gud hørte hennes bønn og åpnet livmoren hennes.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: 'Se, du er ufruktbar og har ikke født barn, men du vil bli med barn og føde en sønn.'
9Eli sa derfor til Samuel: "Gå og legg deg. Hvis han roper på deg, skal du si: 'Tal, Herre, for din tjener hører.'"