1 Samuelsbok 1:13

GT, oversatt fra Hebraisk

Hanna snakket stille til sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hennes kunne ikke høres. Derfor trodde Eli at hun var beruset.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 24:42-45 : 42 Så kom jeg i dag til kilden og sa: ‘Herre, min herre Abrahams Gud, hvis du nå vil la reisen min lykkes, 43 se, her står jeg ved vannkilden, og la det bli slik, at den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og som jeg sier til: «La meg få drikke litt vann fra din krukke», 44 og som svarer: «Drikk, og jeg skal også hente vann til kamelene dine» – la henne være kvinnen som Herren har utvalgt for min herres sønn.’ 45 Før jeg hadde talt ferdig med meg selv, kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Så sa jeg til henne: ‘La meg få drikke litt vann.’
  • Neh 2:4 : 4 Kongen spurte meg: 'Hva ønsker du?' Så ba jeg til Gud i himmelen,
  • Sal 25:1 : 1 Til deg, Herre, løfter jeg min sjel i tillit.
  • Sak 9:15 : 15 Herren, hærskarenes Gud, skal beskytte dem. De skal fortære og nedkjempe med steiner. De skal drikke og fylles med vin. De skal være fulle som offerskåler, som skåler på alteret.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    1Det var en mann fra Ramatajim i efraimitene, som het Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf.

    2Han hadde to koner, den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.

    3Hvert år pleide Elkana å dra opp fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren, Gud over hærskarene, i Sjilo. Der var også Elis to sønner, Hofni og Pinhas, prester for Herren.

    4Da dagen kom at Elkana ofret, gav han deler av offeret til sin kvinne Peninna og til alle hennes sønner og døtre.

    5Men Hanna fikk en dobbelt del, fordi han elsket henne, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.

    6Og hennes rival (Peninna) provoserte henne stadig for å gjøre henne fortvilet, fordi Herren hadde stengt hennes livmor.

    7Dette skjedde hvert år når de dro opp til Herrens hus. Peninna pleide å provosere Hanna slik, så hun gråt og ville ikke spise.

    8Elkana, hennes mann, sa da til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er du så trist? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?'

    9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Nå satt presten Eli på stolen ved dørkarmen til Herrens tempel.

    10I sin store sorg ba Hanna til Herren og gråt.

    11Hun avla da et løfte og sa: 'Herren, hærskarenes Gud, hvis du ser til din tjenestekvinnes nød og husker på meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for hele hans liv, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'

    12Mens hun bad lenge for Herrens ansikt, så Eli på henne.

  • 85%

    14Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du være beruset? Fjern vinen fra deg!'

    15Men Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne som lider. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.'

    16Se ikke på din tjenerinne som en udugelig kvinne, for det er av min store sorg og fortvilelse jeg har snakket så lenge.'

    17Eli svarte: 'Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'

    18Hun sa: 'Må din tjenerinne finne nåde for dine øyne.' Så gikk kvinnen sin vei, og hun spiste og var ikke lenger nedtrykt.

    19De sto tidlig opp neste morgen for å tilbe Herren, og deretter vendte de tilbake til sitt hjem i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.

    20I løpet av tiden ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, 'fordi jeg har bedt Herren om ham.'

    21Elkana dro opp med hele familien sin for å ofre det årlige offeret og sitt løfte til Herren.

    22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Når gutten er avvent, vil jeg ta ham med så han kan vises for Herrens ansikt og bli der for alltid.'

    23Elkana, mannen hennes, sa: 'Gjør det som synes best for deg, bli hjemme til du har ammet ham. Bare må Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til han var avvent.

    24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med en tre år gammel okse, en efa mel og en skinnsekk med vin, og hun brakte dem til Herrens hus i Sjilo. Gutten var ennå liten.

    25De slaktet oksen og brakte gutten til Eli.

    26'Unnskyld meg, min herre! Så sant du lever, min herre: Jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.'

    27Denne gutten ba jeg om, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.

  • 1Hanna ba i bønn og sa: Hjertet mitt jubler i Herren, min styrke er hevet i Herren. Min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.

  • 69%

    20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den sønn som ble spurt for Herren. Så dro de hjem igjen.

    21Herren tok seg av Hanna, hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.

    22Eli var meget gammel, og han hørte om alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjente ved inngangen til telthelligdommen.

  • 69%

    13Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og ventet, for hans hjerte var urolig for Guds ark. Mannen kom til byen og fortalte nyheten, og hele byen brøt ut i klagerop.

    14Eli hørte lyden av ropet og spurte: «Hva er dette for et oppstyr?» Da kom mannen hastig fram og fortalte Eli om det.

  • 14Hun må ikke spise noe som kommer fra vintreet, ikke drikke vin eller sterk drikk, og ikke berøre noe urent. Alt det jeg har befalt henne, skal hun følge.

  • 67%

    3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: 'Se, du er ufruktbar og har ikke født barn, men du vil bli med barn og føde en sønn.'

    4Nå må du være forsiktig, og ikke drikke vin eller sterk drikk, og ikke spise noe urent.

  • 11Elkana dro heim til Rama, men gutten ble værende og tjente Herren for presten Eli.

  • 66%

    1Herrens ord var sjeldne i de dager, og åpenbaring var ikke vanlig.

    2Øynene hans hadde begynt å bli dimme, så han kunne ikke se godt.

  • 66%

    15Samuel lå inntil morgenen og åpnet dørene til Herrens hus, men han var redd for å fortelle synet til Eli.

    16Men Eli kalte på Samuel og sa: "Samuel, min sønn." Og han svarte: "Her er jeg."

  • 7Han sa til meg: 'Se, du skal bli med barn og føde en sønn. Nå må du ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke spise noe urent, for gutten skal være en Guds nasirer fra mors liv til den dag han dør.'

  • 9Eli sa derfor til Samuel: "Gå og legg deg. Hvis han roper på deg, skal du si: 'Tal, Herre, for din tjener hører.'"

  • 18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sa hun ikke mer.

  • 6Men hvis hennes far motsetter seg det samme dagen han hører om det, skal ingen av hennes løfter eller forpliktelser være gyldige. Herren vil tilgi henne fordi hennes far motsatte seg det.

  • 16Elisja sa: 'Neste år på denne tiden skal du ha en sønn i favnen.' Hun sa: 'Nei, min herre, du Guds mann, gjør ikke narr av din tjenestekvinne!'