1 Samuelsbok 1:19
De sto tidlig opp neste morgen for å tilbe Herren, og deretter vendte de tilbake til sitt hjem i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
De sto tidlig opp neste morgen for å tilbe Herren, og deretter vendte de tilbake til sitt hjem i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
De sto tidlig opp neste morgen, tilba for Herren, dro tilbake og kom til sitt hus i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
De sto tidlig opp om morgenen, bøyde seg og tilba for Herren, og så dro de tilbake og kom til huset sitt i Rama. Elkana var sammen med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
De sto tidlig opp neste morgen, tilba for Herren og vendte tilbake; de kom hjem til Rama. Elkana var sammen med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
De steg tidlig opp om morgenen, tilbad for Herren, vendte tilbake og kom hjem til Rama. Og Elkana var sammen med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
De stod tidlig opp om morgenen, tilbad Herren, og vendte tilbake til huset sitt i Rama. Og Elkanah kjente sin kone Hannah, og HERREN husket henne.
De stod opp tidlig om morgenen, tilba foran Herren og dro hjem til Rama. Elkana lå med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
Neste morgen stod de opp tidlig, tilbad for Herren, returnerte til sitt hjem i Rama. Elkana hadde samkvem med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
De sto opp tidlig om morgenen og tilba Herren. Deretter dro de tilbake til sitt hus i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
Tidlig om morgenen stod de opp, tilba HERREN, vendte tilbake og kom hjem til Ramah, hvor Elkanah tok seg av sin kone Hannah; og HERREN husket henne.
De sto opp tidlig om morgenen og tilba Herren. Deretter dro de tilbake til sitt hus i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
Tidlig neste morgen bøyde de seg for Herren, og vendte så tilbake til hjemmet sitt i Rama. Elkana hadde omgang med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
Early in the morning, they arose and worshiped before the LORD, and then they returned to their home in Ramah. Elkanah was intimate with his wife Hannah, and the LORD remembered her.
De sto opp tidlig om morgenen og tilba Herren, og de vendte tilbake til sitt hjem i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
Og de stode tidlig op om Morgenen, og der de havde tilbedet for Herrens Ansigt, da vendte de tilbage og kom til deres Huus i Rama; og Elkana kjendte Hanna, sin Hustru, og Herren kom hende ihu.
And they rose up in the morning early, and worshipped before the LORD, and returned, and came to their house to Ramah: and Elkanah knew Hannah his wife; and the LORD remembered her.
De sto tidlig opp om morgenen og tilba for Herren, og vendte tilbake til sitt hjem i Rama. Elkana lå med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
And they rose up in the morning early, and worshipped before the LORD, and returned, and came to their house at Ramah: and Elkanah knew Hannah his wife, and the LORD remembered her.
And they rose up in the morning early, and worshipped before the LORD, and returned, and came to their house to Ramah: and Elkanah knew Hannah his wife; and the LORD remembered her.
De sto tidlig opp om morgenen og tilba foran Herren, og dro tilbake og kom hjem til Rama. Og Elkana kjente sin kone Hanna, og Herren husket henne.
De sto tidlig opp om morgenen, tilba Herren, vendte tilbake og kom til sitt hus i Rama. Elkana hadde samvær med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
De sto opp tidlig om morgenen, bøyde seg ned for Herren og vendte tilbake til huset sitt i Rama. Elkana kjente Hannas sin kone, og Herren husket henne.
Tidlig neste morgen sto de opp, tilba Herren og dro tilbake til hjemmet sitt i Rama. Elkana hadde samvær med sin kone, og Herren tenkte på henne.
And they rose up{H7925} in the morning{H1242} early,{H7925} and worshipped{H7812} before{H6440} Jehovah,{H3068} and returned,{H7725} and came{H935} to their house{H1004} to Ramah:{H7414} and Elkanah{H511} knew{H3045} Hannah{H2584} his wife;{H802} and Jehovah{H3068} remembered{H2142} her.
And they rose up{H7925} in the morning{H1242} early{H7925}{(H8686)}, and worshipped{H7812}{(H8691)} before{H6440} the LORD{H3068}, and returned{H7725}{(H8799)}, and came{H935}{(H8799)} to their house{H1004} to Ramah{H7414}: and Elkanah{H511} knew{H3045}{(H8799)} Hannah{H2584} his wife{H802}; and the LORD{H3068} remembered{H2142}{(H8799)} her.
and on ye morow they gat them vp by tymes. And whan they had worshipped before ye LORDE, they returned, and came home vnto Ramatha. And Elcana laye with Anna his wife, and the LORDE remembred her.
Then they rose vp early, and worshipped before the Lord, and returned, and came to their house to Ramah. Nowe Elkanah knewe Hannah his wife, and the Lord remembred her.
And they rose vp early, & worshipped before the Lorde, and then returned, & came to their house to Ramath: And when Elkana knewe Hanna his wyfe, the Lorde remembred her.
¶ And they rose up in the morning early, and worshipped before the LORD, and returned, and came to their house to Ramah: and Elkanah knew Hannah his wife; and the LORD remembered her.
They rose up in the morning early, and worshiped before Yahweh, and returned, and came to their house to Ramah: and Elkanah knew Hannah his wife; and Yahweh remembered her.
And they rise early in the morning, and bow themselves before Jehovah, and turn back, and come in unto their house in Ramah, and Elkanah knoweth Hannah his wife, and Jehovah remembereth her;
And they rose up in the morning early, and worshipped before Jehovah, and returned, and came to their house to Ramah: and Elkanah knew Hannah his wife; and Jehovah remembered her.
And they rose up in the morning early, and worshipped before Jehovah, and returned, and came to their house to Ramah: and Elkanah knew Hannah his wife; and Jehovah remembered her.
And early in the morning they got up, and after worshipping before the Lord they went back to Ramah, to their house: and Elkanah had connection with his wife; and the Lord kept her in mind.
They rose up in the morning early, and worshiped before Yahweh, and returned, and came to their house to Ramah: and Elkanah knew Hannah his wife; and Yahweh remembered her.
They got up early the next morning. Then they worshiped the LORD and returned to their home at Ramathaim. Elkanah was intimate with his wife Hannah, and the LORD called her to mind.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 I løpet av tiden ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, 'fordi jeg har bedt Herren om ham.'
21 Elkana dro opp med hele familien sin for å ofre det årlige offeret og sitt løfte til Herren.
22 Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Når gutten er avvent, vil jeg ta ham med så han kan vises for Herrens ansikt og bli der for alltid.'
23 Elkana, mannen hennes, sa: 'Gjør det som synes best for deg, bli hjemme til du har ammet ham. Bare må Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til han var avvent.
24 Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med en tre år gammel okse, en efa mel og en skinnsekk med vin, og hun brakte dem til Herrens hus i Sjilo. Gutten var ennå liten.
25 De slaktet oksen og brakte gutten til Eli.
26 'Unnskyld meg, min herre! Så sant du lever, min herre: Jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.'
27 Denne gutten ba jeg om, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
28 Derfor gir jeg ham til Herren; for hele hans liv skal han være innviet til Herren.' Og de tilba Herren der.
19 Hvert år laget moren hans en liten kappe og tok den med til ham når hun kom opp med sin mann for å ofre sitt årlige offer.
20 Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den sønn som ble spurt for Herren. Så dro de hjem igjen.
21 Herren tok seg av Hanna, hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.
22 Eli var meget gammel, og han hørte om alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjente ved inngangen til telthelligdommen.
1 Det var en mann fra Ramatajim i efraimitene, som het Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf.
2 Han hadde to koner, den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.
3 Hvert år pleide Elkana å dra opp fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren, Gud over hærskarene, i Sjilo. Der var også Elis to sønner, Hofni og Pinhas, prester for Herren.
4 Da dagen kom at Elkana ofret, gav han deler av offeret til sin kvinne Peninna og til alle hennes sønner og døtre.
5 Men Hanna fikk en dobbelt del, fordi han elsket henne, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.
6 Og hennes rival (Peninna) provoserte henne stadig for å gjøre henne fortvilet, fordi Herren hadde stengt hennes livmor.
7 Dette skjedde hvert år når de dro opp til Herrens hus. Peninna pleide å provosere Hanna slik, så hun gråt og ville ikke spise.
8 Elkana, hennes mann, sa da til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er du så trist? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?'
9 Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Nå satt presten Eli på stolen ved dørkarmen til Herrens tempel.
10 I sin store sorg ba Hanna til Herren og gråt.
11 Hun avla da et løfte og sa: 'Herren, hærskarenes Gud, hvis du ser til din tjenestekvinnes nød og husker på meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for hele hans liv, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'
12 Mens hun bad lenge for Herrens ansikt, så Eli på henne.
13 Hanna snakket stille til sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hennes kunne ikke høres. Derfor trodde Eli at hun var beruset.
14 Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du være beruset? Fjern vinen fra deg!'
15 Men Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne som lider. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.'
16 Se ikke på din tjenerinne som en udugelig kvinne, for det er av min store sorg og fortvilelse jeg har snakket så lenge.'
17 Eli svarte: 'Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'
18 Hun sa: 'Må din tjenerinne finne nåde for dine øyne.' Så gikk kvinnen sin vei, og hun spiste og var ikke lenger nedtrykt.
11 Elkana dro heim til Rama, men gutten ble værende og tjente Herren for presten Eli.
22 Da husket Gud Rakel. Gud hørte hennes bønn og åpnet livmoren hennes.
15 Samuel lå inntil morgenen og åpnet dørene til Herrens hus, men han var redd for å fortelle synet til Eli.
16 Men Eli kalte på Samuel og sa: "Samuel, min sønn." Og han svarte: "Her er jeg."
12 Tidlig neste morgen gikk Samuel for å møte Saul. Han fikk vite at 'Saul har gått til Karmel. Der har han reist et monument for seg selv, og så snudde han seg og dro ned til Gilgal.'
1 Hanna ba i bønn og sa: Hjertet mitt jubler i Herren, min styrke er hevet i Herren. Min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.
6 Herren ropte igjen: "Samuel!" Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: "Her er jeg, for du ropte på meg." Men Eli sa: "Jeg ropte ikke, min sønn; gå tilbake og legg deg."
7 Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ikke åpenbart for ham.
8 Da skjønte Eli at det var Herren som kalte gutten.
24 Og kvinnen fødte en sønn, og hun kalte ham Samson. Gutten vokste, og Herren velsignet ham.
27 sønn av Etan, sønn av Zimma, sønn av Shimi,
3 Guds lampe var ennå ikke slukket, og Samuel lå i Herrens tempel hvor Guds ark var.
9 Måtte Herren gi dere hver en trygg hvileplass i huset til deres nye mann.» Så kysset hun dem, og de brast i gråt.
26 Gutten Samuel vokste opp og fikk nåde både hos Herren og mennesker.
26 Tidlig neste morgen ropte Samuel til Saul fra taket: 'Stå opp, så skal jeg sende deg videre.' Saul stod opp, og de to, han og Samuel, gikk ut sammen.
21 Samuel hørte alle folkets ord og talte dem for Herrens ører.
10 Herren kom og sto der og ropte som de foregående gangene: "Samuel, Samuel!" Da sa Samuel: "Tal, for din tjener hører."
14 De gikk opp til byen. Da de kom inn i byen, så de Samuel komme ut for å gå opp til høydeplassen.
14 Hun lå ved føttene hans til morgen, men reiste seg før det ble lyst nok til å kjenne hverandre igjen. For han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen."