1 Samuelsbok 19:1

GT, oversatt fra Hebraisk

Saul talte til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere og befalte dem å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, var meget bekymret for David.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 18:1 : 1 Da David var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel sammenvevd med Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.
  • 1 Sam 18:9 : 9 Fra den dagen og framover så Saul på David med mistro.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    2 Jonatan fortalte dette til David og sa: 'Min far Saul vil drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Gjem deg på et hemmelig sted og hold deg skjult.'

    3 Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil snakke med ham om deg. Om jeg finner ut noe, vil jeg fortelle deg det.'

    4 Jonatan talte varmt for David til sin far Saul og sa: 'Kongen bør ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke skadet deg. Tvert imot, alt han har gjort, har vært til stor nytte for deg.'

    5 Han risikerte sitt liv for å slå ned filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da begå urett ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?

    6 Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: 'Så sant Herren lever, skal han ikke bli drept.'

    7 Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Jonatan tok med David tilbake til Saul, og David fortsatte i sin tjeneste som før.

    8 Da brøt det ut krig igjen, og David dro ut og kjempet mot filisterne. Han påførte dem et stort nederlag, så de flyktet for ham.

  • 83%

    30 Da ble Saul veldig sint på Jonatan og sa til ham: 'Din onde mor, tror du ikke jeg vet at du skammer deg over Isais sønn?'

    31 Så lenge Isais sønn lever, skal verken du eller ditt kongedømme ha noen varighet. Send nå og hent ham til meg, for han fortjener å dø.'

    32 Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'

    33 Så kastet Saul spydet etter ham for å slå ham ned, og Jonatan forsto at det virkelig var bestemt av hans far å drepe David.

  • 15 Saul sendte så tjenere tilbake og sa: 'Ta ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.'

  • 79%

    24 Sauls tjenere rapporterte dette videre til Saul og sa: 'Slik talte David.'

    25 Saul sa da: 'Si til David at kongen ikke ønsker brudepris, men hundre forhud fra filisterne for å ta hevn over kongens fiender.' Saul tenkte nemlig å la David falle for filisternes hånd.

  • 79%

    21 Saul tenkte: 'Jeg vil gi henne til ham for at hun skal bli en snare for ham, og for at filisterne skal kunne overvinne ham.' Saul sa derfor til David: 'I dag skal du bli min svigersønn gjennom en av de to!'

    22 Saul befalte sine tjenere å snakke med David i hemmelighet og si: 'Se, kongen har godvilje for deg, og alle hans tjenere elsker deg. Nå har du muligheten til å bli kongens svigersønn!'

  • 13 Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn konspirert mot meg? Du gav ham brød og sverd, og spurte Gud, slik at han kunne reise seg mot meg som en fiende, slik han gjør nå?'

  • 78%

    15 Så kalte David til seg en av sine menn og sa: 'Gå bort og slå ham ned!' Og han slo ham så han døde.

    16 David sa til ham: 'Din blodskyld er over deg, for ditt vitnesbyrd var din egen dom, da du sa: 'Jeg drepte Herrens salvede.'

    17 David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 9 Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.

  • 78%

    42 Saul sa: «Kast loddet mellom meg og Jonatan, min sønn.» Jonatan ble tatt.

    43 Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort!» Jonatan sa til ham: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg; jeg er villig til å dø.»

    44 Saul sa: «Måtte Gud gjøre det slik mot meg og verre, hvis du ikke skal dø, Jonatan.»

  • 77%

    7 Saul sa til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, dere fra Benjamin! Skal også Isais sønn gi dere marker og vingårder, lage dere til høvdinger over tusen og hundre?'

    8 'For dere har alle deltatt i en konspirasjon mot meg, og ingen har fortalt meg at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg, eller har sagt til meg at min sønn har oppildnet min tjener til å legge seg i bakhold mot meg, slik han gjør nå.'

  • 77%

    1 Da David var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel sammenvevd med Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

    2 Samme dag tok Saul David med seg og tillot ham ikke å dra tilbake til sin fars hus.

  • 77%

    10 Saul forsøkte å spidde David med spydet for å feste ham til veggen, men David trakk seg unna, så spydet traff veggen. David flyktet og kom seg unna den natten.

    11 Saul sendte tjenere for å vokte Davids hus og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, sa til David: 'Hvis du ikke redder livet ditt i natt, blir du drept i morgen.'

  • 19 Saul sendte bud til Isai og sa: 'Send meg David, din sønn, som er med sauene.'

  • 17 Saul kjente igjen Davids røst og sa: «Er det din røst, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min røst, herre konge.»

  • 2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte hans sønner Jonatan, Abinadab og Malkishua, som var hans arvinger.

  • 40 Så sa han til hele Israel: «Stå på den ene siden, og Jonatan og jeg vil stå på den andre siden.» Folket svarte Saul: «Gjør det som synes best for deg.»

  • 9 Fra den dagen og framover så Saul på David med mistro.

  • 1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til filistenes vaktpost der borte.» Men han fortalte ingenting til sin far.

  • 29 Saul ble enda mer redd for David og ble hans fiende for alltid.

  • 76%

    11 Saul kastet spydet og tenkte: 'Jeg vil spidde David og veggen!' Men David unngikk ham to ganger.

    12 Saul fryktet David, for Herren var med David, og hadde forlatt Saul.

  • 31 Hva David hadde sagt, ble hørt og rapportert til Saul, som sendte bud etter ham.

  • 76%

    9 Jonatan sa: 'Langt ifra! For hvis jeg virkelig visste at min far har bestemt noe ondt mot deg, ville jeg ikke ha fortalt deg dette?'

    10 David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din fars svar, hvis han reagerer sterkt?'

  • 1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min feil, og hva er min synd mot din far, siden han prøver å ta livet mitt?'

  • 1 David sa til seg selv: 'En dag vil Saul ta livet mitt. Jeg bør derfor søke tilflukt hos filistrene, så Saul gir opp å lete etter meg i hele Israel. Da vil jeg kunne slippe unna.'

  • 13 Men hvis min far har til hensikt å gjøre deg vondt, må Herren straffe Jonatan, hvis jeg ikke forteller deg dette og sender deg bort i sikkerhet. Må Herren være med deg, som han har vært med min far.

  • 17 Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke gripe deg. Du skal være konge over Israel, og jeg vil være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.»

  • 4 David spurte ham: 'Hva har skjedd? Fortell meg!' Han svarte: 'Folket flyktet fra kampen, mange ble drept, og både Saul og sønnen Jonatan er døde. Dette skaper stor sorg.'

  • 2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner. De drepte Jonatan først, så Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 28 Jonatan svarte: 'David ba meg inderlig om å dra hjem til Betlehem, for det er en fest for hele familien der.'

  • 26 Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og mennene hans befant seg på den andre siden. David skyndte seg å flykte fra Saul, mens Saul og hans menn forsøkte å omringe David og hans menn for å fange dem.