1 Samuelsbok 26:13

GT, oversatt fra Hebraisk

David gikk over til den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet, langt borte, så det var god avstand mellom dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 9:7 : 7 Da Jotam fikk høre dette, gikk han til fjellet Gerisim, stilte seg på toppen og ropte høyt: 'Hør på meg, dere innbyggere av Sikem, så skal Gud også høre på dere.'
  • 1 Sam 24:8 : 8 Med disse ordene avskrekket David sine menn og tillot dem ikke å angripe Saul. Da reiste Saul seg fra hulen og fortsatte sin vei.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 26Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og mennene hans befant seg på den andre siden. David skyndte seg å flykte fra Saul, mens Saul og hans menn forsøkte å omringe David og hans menn for å fange dem.

  • 80%

    1Så kom folk fra Zif til Saul i Gibea og sa: «Er ikke David skjult på Hakhila, ved Jeshimon?»

    2Da reiste Saul og dro ned til Zif-ørkenen med tre tusen utvalgte menn fra Israel for å lete etter David.

    3Saul slo leir på Hakhila-høyden, øst for Jeshimon. David derimot, hadde blitt værende i ørkenen og så at Saul kom etter ham.

    4David sendte ut speidere for å få vite om Saul virkelig var kommet.

    5Da reiste David og gikk til stedet hvor Saul hadde slått leir. Han fikk se at Saul lå og sov, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans, lå også. Saul lå midt i leiren, og mennene hans var leiret rundt ham.

    6David sa til Ahimelek, hetitten, og til Abishai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå med meg ned til Saul i leiren?» Abishai svarte: «Jeg vil gå med deg.»

    7Så gikk David og Abishai ned til folket om natten. Saul lå og sov midt i leiren med spydet sitt stukket ned i jorden ved hodet, og Abner og folket lå rundt ham.

    8Da sa Abishai til David: «I dag har Gud gitt fienden din i din hånd. La meg spidde ham til jorden med spydet én gang for alle; jeg skal ikke slå ham to ganger.»

  • 80%

    11Men det er langt fra meg å rekke ut hånden mot Herrens salvede. Ta heller spydet som står ved hodet hans og vannkrukken, og la oss gå vår vei.»

    12Så tok David spydet og vannkrukken fra Sauls hode, og de dro av sted. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for alle sov; for en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.

  • 3Filisterne sto på fjellet på den ene siden, og israelittene sto på fjellet på den andre siden med dalen imellom.

  • 75%

    13Da dro David og om lag seks hundre menn ut fra Ke'ila og gikk dit de kunne. Saul ble informert om at David hadde sluppet unna fra Ke'ila, så han lot være å dra ut.

    14David oppholdt seg i ørkenen i fjellborger, og han bodde i fjellene i ørkenen Zif. Saul lette etter ham hele tiden, men Gud ga ham ikke i hans hånd.

    15David visste at Saul hadde kommet ut for å ta livet hans. David var i ørkenen Zif, i skogen.

  • 22David svarte og sa: «Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.

  • 3Saul tok tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og hans menn blant kløftene.

  • 75%

    14David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: «Vil du ikke svare, Abner?» Abner svarte: «Hvem er du som roper til kongen?»

    15David sa til Abner: «Er ikke du en stor mann? Og hvem er din like i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet herren din, kongen? For en av folket kom for å ødelegge kongen, din herre.

    16Det er ikke bra det du har gjort. Så sant Herren lever, dere har skyld til døden fordi dere ikke har voktet herren deres, Herrens salvede. Se nå etter: hvor er kongens spyd og vannkrukken som sto ved hodet hans?»

    17Saul kjente igjen Davids røst og sa: «Er det din røst, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min røst, herre konge.»

  • 10Saul forsøkte å spidde David med spydet for å feste ham til veggen, men David trakk seg unna, så spydet traff veggen. David flyktet og kom seg unna den natten.

  • 6Saul fikk høre at David og mennene som var med ham, var blitt oppdaget. Saul satt i Gibea under tamarisken på høyden, med spydet i hånden, og var omringet av sine tjenere.

  • 25Kongen satte seg på sin plass som vanlig, ved veggen, og Jonatan hevet seg, mens Abner satte seg ved siden av Saul, men Davids plass var tom.

  • 23De løp og hentet ham der, og da han stod blant folket, var han et hode høyere enn alle andre.

  • 73%

    11Saul kastet spydet og tenkte: 'Jeg vil spidde David og veggen!' Men David unngikk ham to ganger.

    12Saul fryktet David, for Herren var med David, og hadde forlatt Saul.

  • 22Så sverg nå ved Herren at du ikke vil utslette min ætt etter meg, og ikke vil fjerne mitt navn ut av min fars hus.

  • 10Presten sa: «Sverdet til Goliat, filisteren som du drepte i Ela-dalen, er her bak efoden, dekket med et klede. Hvis du vil ha det, kan du ta det, for det finnes ikke annet våpen her.» David sa: «Det er ikke noe som det. Gi det til meg.»

  • 73%

    7Han sa til sine menn: 'Måtte Herren forby at jeg gjør dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.'

    8Med disse ordene avskrekket David sine menn og tillot dem ikke å angripe Saul. Da reiste Saul seg fra hulen og fortsatte sin vei.

    9Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.

  • 73%

    14David sa til ham: 'Hvordan våget du å legge hånd på Herrens salvede og drepe ham?'

    15Så kalte David til seg en av sine menn og sa: 'Gå bort og slå ham ned!' Og han slo ham så han døde.

  • 24Så dro de avsted til Zif før Saul. Men David og hans menn var i ørkenen Maon, i Arabaen sør for Jeshimon.

  • 20Tidlig neste morgen overlot David flokken til en gjeter, tok med seg forsyningene og dro, slik Jesse hadde befalt ham. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk ut for å stille seg opp og ropte sitt kamprop.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til filistenes vaktpost der borte.» Men han fortalte ingenting til sin far.

  • 72%

    1David sa til seg selv: 'En dag vil Saul ta livet mitt. Jeg bør derfor søke tilflukt hos filistrene, så Saul gir opp å lete etter meg i hele Israel. Da vil jeg kunne slippe unna.'

    2David reiste så avsted, han og de seks hundre mennene som var med ham, og de dro til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.

  • 57Så da David hadde drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. David hadde filisterens hode i hånden.

  • 16Vaktene til Saul i Gibea av Benjamin så at folkemengden spredte seg og løp hit og dit.

  • 24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.

  • 6Den unge mannen som fortalte ham dette, svarte: 'Jeg kom over Gilboa-fjellet, og der så jeg Saul lene seg mot spydet sitt, med vogner og kavalerister som forfulgte ham tett bak.'

  • 3David spurte ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har unnsluppet fra Israels leir.'

  • 10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beer-Sjeba.

  • 31Hva David hadde sagt, ble hørt og rapportert til Saul, som sendte bud etter ham.

  • 30Kongen sa: «Stå til side og vent her.» Så gikk han til side og sto der.

  • 41Filisteren kom stadig nærmere David, med skjoldbæreren foran seg.

  • 40Så sa han til hele Israel: «Stå på den ene siden, og Jonatan og jeg vil stå på den andre siden.» Folket svarte Saul: «Gjør det som synes best for deg.»