1 Samuelsbok 24:3

GT, oversatt fra Hebraisk

Saul tok tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og hans menn blant kløftene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 3:24 : 24 Da han var gått ut, kom kongens tjenere og så at dørene til øverste rommet var låst. De sa: 'Han dekker sikkert føttene i det kjølige rommet.'
  • Sal 57:1-9 : 1 For sangmesteren. Til melodien 'Ødelegg ikke'. Av David, en salme av dyp følelse, da han flyktet fra Saul inn i hulen. 2 Vær meg nådig, Gud! Min sjel søker ly hos deg. I skyggen av vingene dine tar jeg min tilflukt, til nødene har passert. 3 Jeg roper til Gud, Den Høyeste, til Gud som leder mitt liv. 4 Han sender hjelp fra himmelen og redder meg; han beskytter meg mot dem som forfølger meg. (Pause) Gud sender sin miskunn og sin trofasthet. 5 Jeg ligger midt blant løver som sluker mennesker. Tennene deres er som spyd og piler, og tungen deres er som et skarpt sverd. 6 Løft deg opp over himmelen, Gud! La din herlighet fylle hele jorden! 7 De har lagt et nett for mine føtter, og jeg ble nedbøyd. De har gravd en felle foran meg, men de selv ble rammet av den. (Pause) 8 Mitt hjerte er fast, Gud, mitt hjerte er fast. Jeg vil synge og spille. 9 Våkn opp, min ære! Våkn opp, harpe og lyre! Jeg vil gi lyd til morgengryet. 10 Jeg vil prise deg blant folkeslagene, Herre; jeg vil synge om deg blant nasjonene. 11 For din kjærlighet når hele veien til himmelen, og din trofasthet rekker til skyene.
  • Sal 142:1-7 : 1 En visdomssang av David, skrevet mens han var i hulen; 2 Med min stemme roper jeg til Herren; jeg roper til ham av hele mitt hjerte. 3 Jeg åpner mitt hjerte for ham; jeg forteller om min nød. 4 Når min ånd blir svak, ser du min vei; de har lagt en snare på stien min. 5 Se til høyre og se; ingen gjenkjenner meg. Jeg føler meg forlatt, uten noen som gir meg beskyttelse. 6 Jeg roper til deg, Herre; jeg sier: Du er mitt skjul, min beskyttelse i de levendes land. 7 Hør min klage, for jeg er i dyp nød; redd meg fra dem som forfølger meg, for de er sterkere enn meg.
  • Sal 141:6 : 6 Deres dommere vil bli kastet ned fra sin makt; jeg vet at mine ord er gode og blir hørt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    7Han sa til sine menn: 'Måtte Herren forby at jeg gjør dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.'

    8Med disse ordene avskrekket David sine menn og tillot dem ikke å angripe Saul. Da reiste Saul seg fra hulen og fortsatte sin vei.

    9Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.

    10David sa til Saul: 'Hvorfor lytter du til de som hevder: 'David ønsker å skade deg'?'

  • 83%

    1David dro derfra og bosatte seg i festningene ved En-Gedi.

    2Da Saul kom tilbake fra forfølgelsen av filistrene, ble det fortalt ham: 'Se, behold David er i ørkenen ved En-Gedi.'

  • 80%

    1Så kom folk fra Zif til Saul i Gibea og sa: «Er ikke David skjult på Hakhila, ved Jeshimon?»

    2Da reiste Saul og dro ned til Zif-ørkenen med tre tusen utvalgte menn fra Israel for å lete etter David.

    3Saul slo leir på Hakhila-høyden, øst for Jeshimon. David derimot, hadde blitt værende i ørkenen og så at Saul kom etter ham.

    4David sendte ut speidere for å få vite om Saul virkelig var kommet.

    5Da reiste David og gikk til stedet hvor Saul hadde slått leir. Han fikk se at Saul lå og sov, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans, lå også. Saul lå midt i leiren, og mennene hans var leiret rundt ham.

    6David sa til Ahimelek, hetitten, og til Abishai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå med meg ned til Saul i leiren?» Abishai svarte: «Jeg vil gå med deg.»

    7Så gikk David og Abishai ned til folket om natten. Saul lå og sov midt i leiren med spydet sitt stukket ned i jorden ved hodet, og Abner og folket lå rundt ham.

  • 80%

    4På veien kom Saul til sauemurene, og der var det en hule som han gikk inn i for å avlaste seg. Men David og hans menn satt lengre inne i hulen.

    5Davids menn sa til ham: 'I dag er dagen som Herren har sagt til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det du ønsker.' Da reiste David seg og skar i all hemmelighet av Sauls kappe.

  • 22Så sverg nå ved Herren at du ikke vil utslette min ætt etter meg, og ikke vil fjerne mitt navn ut av min fars hus.

  • 79%

    23Finn ut av alle skjulestedene der han kan gjemme seg, og kom tilbake til meg med pålitelige opplysninger. Så skal jeg dra med dere, og hvis han er i landet, vil jeg undersøke ham blant alle Judas tusener.»

    24Så dro de avsted til Zif før Saul. Men David og hans menn var i ørkenen Maon, i Arabaen sør for Jeshimon.

    25Saul og hans menn dro for å lete etter ham, og det ble fortalt David, så han dro ned til klippen og oppholdt seg i ørkenen Maon. Da Saul hørte dette, forfulgte han David i ørkenen Maon.

    26Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og mennene hans befant seg på den andre siden. David skyndte seg å flykte fra Saul, mens Saul og hans menn forsøkte å omringe David og hans menn for å fange dem.

  • 1David dro fra stedet og søkte tilflukt i hulen Adullam. Da brødrene hans og hele farens hus hørte dette, kom de til ham der.

  • 77%

    12David spurte videre: «Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?» Herren svarte: «De vil overgi deg.»

    13Da dro David og om lag seks hundre menn ut fra Ke'ila og gikk dit de kunne. Saul ble informert om at David hadde sluppet unna fra Ke'ila, så han lot være å dra ut.

    14David oppholdt seg i ørkenen i fjellborger, og han bodde i fjellene i ørkenen Zif. Saul lette etter ham hele tiden, men Gud ga ham ikke i hans hånd.

    15David visste at Saul hadde kommet ut for å ta livet hans. David var i ørkenen Zif, i skogen.

  • 24Sauls tjenere rapporterte dette videre til Saul og sa: 'Slik talte David.'

  • 19Men Zifittene dro opp til Saul i Gibea og sa: «Er ikke David skjult blant oss i festningene i skogen, på høyden av Hakila, som ligger sør for Jeshimon?

  • 10Presten sa: «Sverdet til Goliat, filisteren som du drepte i Ela-dalen, er her bak efoden, dekket med et klede. Hvis du vil ha det, kan du ta det, for det finnes ikke annet våpen her.» David sa: «Det er ikke noe som det. Gi det til meg.»

  • 75%

    12Så tok David spydet og vannkrukken fra Sauls hode, og de dro av sted. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for alle sov; for en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.

    13David gikk over til den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet, langt borte, så det var god avstand mellom dem.

  • 1David sa til seg selv: 'En dag vil Saul ta livet mitt. Jeg bør derfor søke tilflukt hos filistrene, så Saul gir opp å lete etter meg i hele Israel. Da vil jeg kunne slippe unna.'

  • 6Saul fikk høre at David og mennene som var med ham, var blitt oppdaget. Saul satt i Gibea under tamarisken på høyden, med spydet i hånden, og var omringet av sine tjenere.

  • 6Da Israels menn så at de var i nød, for folket var i en vanskelig situasjon, gjemte de seg i huler, i kløfter, mellom klipper, i grotter og i brønner.

  • 10Saul forsøkte å spidde David med spydet for å feste ham til veggen, men David trakk seg unna, så spydet traff veggen. David flyktet og kom seg unna den natten.

  • 74%

    7Saul fikk vite at David var kommet til Ke'ila, og han sa: «Gud har gitt ham i min hånd, for han har lukket seg inne i en by med porter og bommer.»

    8Saul kalte sammen hele hæren til krig for å dra ned til Ke'ila og beleire David og mennene hans.

  • 18David flyktet og kom seg unna. Han dro til Samuel i Rama og fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Så gikk han og Samuel til Na’jot og bodde der.

  • 2Jonatan fortalte dette til David og sa: 'Min far Saul vil drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Gjem deg på et hemmelig sted og hold deg skjult.'

  • 31Hva David hadde sagt, ble hørt og rapportert til Saul, som sendte bud etter ham.

  • 15Saul sendte så tjenere tilbake og sa: 'Ta ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.'

  • 15En gang dro tre av de fremste ned til David ved klippen til Adullams hule, mens filisterhæren var leiret i Refaim-dalen.

  • 2På den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir, iført revne klær og med jord på hodet i sorg. Da han kom til David, kastet han seg ned på bakken.

  • 4Da Saul fikk høre at David hadde flyktet til Gat, avbrøt han jakten på ham.

  • 5David dro ut og var vellykket i alle krigstokt han ble sendt på av Saul. Saul satte ham over soldatene, og David ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.

  • 10David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på min bekostning.»

  • 13En tid kom tre av de tretti lederne ned til David, til klippehulen Adullam, mens filisternes leir lå i Refaimdalen.

  • 16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Må han se på saken og føre min sak og gi meg rettferd ut av din hånd.

  • 34David svarte Saul: 'Din tjener gjette sin fars sauer. Da kom det en løve og en bjørn og tok et lam fra flokken.'

  • 3Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda. Hvordan kan vi da dra til Ke'ila til filisternes hærer?»