1 Samuelsbok 26:4
David sendte ut speidere for å få vite om Saul virkelig var kommet.
David sendte ut speidere for å få vite om Saul virkelig var kommet.
Da sendte David ut speidere og fikk visshet om at Saul virkelig var kommet.
sendte David speidere og fikk for visst vite at Saul var kommet.
sendte David ut speidere og fikk visshet om at Saul var kommet.
David sendte ut speidere og fikk bekreftet at Saul virkelig var kommet.
Derfor sendte David ut speidere og fikk vite at Saul virkelig var kommet.
David sendte speidere for å få sikker bekreftelse på at Saul faktisk hadde ankommet.
David sendte ut speidere, og de bekreftet at Saul virkelig var kommet.
sendte David speidere av sted og forstod at Saul virkelig hadde kommet.
Derfor sendte David ut spioner, og de fikk vite at Saul faktisk hadde kommet dit.
sendte David speidere av sted og forstod at Saul virkelig hadde kommet.
David sendte ut speidere og fikk vite at Saul virkelig var kommet.
David sent out spies and learned that Saul had definitely come.
David sendte speidere og fikk bekreftet at Saul var kommet.
Da sendte David Speidere og fik at vide med Vished, at Saul var kommen.
David therefore sent out spies, and understood that Saul was come in very deed.
David sendte da speidere, og han fikk visshet om at Saul virkelig var kommet.
David therefore sent out spies, and knew that Saul had indeed come.
David therefore sent out spies, and understood that Saul was come in very deed.
Derfor sendte David ut speidere og fikk vite med sikkerhet at Saul var kommet.
David sendte speidere og fikk vite at Saul faktisk var kommet.
Derfor sendte David ut speidere, og han forstod med sikkerhet at Saul faktisk hadde kommet.
Så sendte David ut speidere og fikk bekreftet at Saul virkelig kom.
David therefore sent out spies, and understood that Saul was come of a certainty.
David therefore sent out spies, and understood that Saul was come in very deed.
he sent out spyes, and knewe of a suertie, that he was come in dede.
(For Dauid had sent out spies, and vnderstood, that Saul was come in very deede)
Dauid therefore sent out spies, & vnderstoode that Saul was come in very deede.
David therefore sent out spies, and understood that Saul was come in very deed.
David therefore sent out spies, and understood that Saul was come of a certainty.
and David sendeth spies, and knoweth that Saul hath come unto Nachon,
David therefore sent out spies, and understood that Saul was come of a certainty.
David therefore sent out spies, and understood that Saul was come of a certainty.
And so David sent out watchers, and got word from them that Saul was certainly coming.
David therefore sent out spies, and understood that Saul had certainly come.
David sent scouts and verified that Saul had indeed arrived.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da reiste David og gikk til stedet hvor Saul hadde slått leir. Han fikk se at Saul lå og sov, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans, lå også. Saul lå midt i leiren, og mennene hans var leiret rundt ham.
6David sa til Ahimelek, hetitten, og til Abishai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå med meg ned til Saul i leiren?» Abishai svarte: «Jeg vil gå med deg.»
7Så gikk David og Abishai ned til folket om natten. Saul lå og sov midt i leiren med spydet sitt stukket ned i jorden ved hodet, og Abner og folket lå rundt ham.
1Så kom folk fra Zif til Saul i Gibea og sa: «Er ikke David skjult på Hakhila, ved Jeshimon?»
2Da reiste Saul og dro ned til Zif-ørkenen med tre tusen utvalgte menn fra Israel for å lete etter David.
3Saul slo leir på Hakhila-høyden, øst for Jeshimon. David derimot, hadde blitt værende i ørkenen og så at Saul kom etter ham.
13Da dro David og om lag seks hundre menn ut fra Ke'ila og gikk dit de kunne. Saul ble informert om at David hadde sluppet unna fra Ke'ila, så han lot være å dra ut.
14David oppholdt seg i ørkenen i fjellborger, og han bodde i fjellene i ørkenen Zif. Saul lette etter ham hele tiden, men Gud ga ham ikke i hans hånd.
15David visste at Saul hadde kommet ut for å ta livet hans. David var i ørkenen Zif, i skogen.
22Gå nå og gjør forberedelser. Finn ut hvor han har sitt tilhold og hvem som har sett ham der. For det har blitt sagt til meg at han er veldig liste.
23Finn ut av alle skjulestedene der han kan gjemme seg, og kom tilbake til meg med pålitelige opplysninger. Så skal jeg dra med dere, og hvis han er i landet, vil jeg undersøke ham blant alle Judas tusener.»
24Så dro de avsted til Zif før Saul. Men David og hans menn var i ørkenen Maon, i Arabaen sør for Jeshimon.
25Saul og hans menn dro for å lete etter ham, og det ble fortalt David, så han dro ned til klippen og oppholdt seg i ørkenen Maon. Da Saul hørte dette, forfulgte han David i ørkenen Maon.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og mennene hans befant seg på den andre siden. David skyndte seg å flykte fra Saul, mens Saul og hans menn forsøkte å omringe David og hans menn for å fange dem.
27Men det kom en budbringer til Saul og sa: «Skynd deg og kom, for filisterne har falt inn i landet.»
7Saul fikk vite at David var kommet til Ke'ila, og han sa: «Gud har gitt ham i min hånd, for han har lukket seg inne i en by med porter og bommer.»
8Saul kalte sammen hele hæren til krig for å dra ned til Ke'ila og beleire David og mennene hans.
9David fikk vite at Saul planla ondt mot ham, og han sa til prest Ebjatar: «Ta med efoden hit.»
10David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på min bekostning.»
1David dro derfra og bosatte seg i festningene ved En-Gedi.
2Da Saul kom tilbake fra forfølgelsen av filistrene, ble det fortalt ham: 'Se, behold David er i ørkenen ved En-Gedi.'
3Saul tok tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og hans menn blant kløftene.
4På veien kom Saul til sauemurene, og der var det en hule som han gikk inn i for å avlaste seg. Men David og hans menn satt lengre inne i hulen.
6Saul fikk høre at David og mennene som var med ham, var blitt oppdaget. Saul satt i Gibea under tamarisken på høyden, med spydet i hånden, og var omringet av sine tjenere.
31Hva David hadde sagt, ble hørt og rapportert til Saul, som sendte bud etter ham.
13David gikk over til den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet, langt borte, så det var god avstand mellom dem.
25Joab fortsatte: 'Du kjenner Abner, sønn av Ner, godt. Han kom for å bedra deg og finne ut hvor du går og hvor du kommer, og for å lære alt du gjør.'
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner, og de fikk ham til å komme tilbake fra cisternen i Sira. Men David visste ingenting om det.
22Så sverg nå ved Herren at du ikke vil utslette min ætt etter meg, og ikke vil fjerne mitt navn ut av min fars hus.
17Saul kjente igjen Davids røst og sa: «Er det din røst, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min røst, herre konge.»
9Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.
4Da Saul fikk høre at David hadde flyktet til Gat, avbrøt han jakten på ham.
3David spurte ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har unnsluppet fra Israels leir.'
5David dro ut og var vellykket i alle krigstokt han ble sendt på av Saul. Saul satte ham over soldatene, og David ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.
15Saul sendte så tjenere tilbake og sa: 'Ta ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.'
1David sa til seg selv: 'En dag vil Saul ta livet mitt. Jeg bør derfor søke tilflukt hos filistrene, så Saul gir opp å lete etter meg i hele Israel. Da vil jeg kunne slippe unna.'
24Sauls tjenere rapporterte dette videre til Saul og sa: 'Slik talte David.'
15Da Saul så hvor stor framgang David hadde, ble han enda mer redd for ham.
1I de dager samlet filisterne sine hærer for å kjempe mot Israel. Akisj sa til David: 'Du må vite at du og dine menn skal dra ut med meg i hæren.'
19Men Zifittene dro opp til Saul i Gibea og sa: «Er ikke David skjult blant oss i festningene i skogen, på høyden av Hakila, som ligger sør for Jeshimon?
7Han sa til sine menn: 'Måtte Herren forby at jeg gjør dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.'
22David svarte og sa: «Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
4Filisterne samlet seg og slo leir ved Sunem, mens Saul samlet hele Israel og slo leir på Gilboa.
19Saul sendte bud til Isai og sa: 'Send meg David, din sønn, som er med sauene.'
18David flyktet og kom seg unna. Han dro til Samuel i Rama og fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Så gikk han og Samuel til Na’jot og bodde der.
19Saul fikk snart vite at David var i Na’jot i Rama.
10Saul forsøkte å spidde David med spydet for å feste ham til veggen, men David trakk seg unna, så spydet traff veggen. David flyktet og kom seg unna den natten.
10Presten sa: «Sverdet til Goliat, filisteren som du drepte i Ela-dalen, er her bak efoden, dekket med et klede. Hvis du vil ha det, kan du ta det, for det finnes ikke annet våpen her.» David sa: «Det er ikke noe som det. Gi det til meg.»
5David spurte den unge mannen som hadde brakt nyheten: 'Hvordan vet du at Saul og Jonatan er døde?'
2Jonatan fortalte dette til David og sa: 'Min far Saul vil drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Gjem deg på et hemmelig sted og hold deg skjult.'