2 Samuelsbok 14:15
«Nå har jeg kommet for å tale til kongen om dette, for frykten for folkets reaksjon har skremt meg. Jeg tenkte: ’Jeg vil tale til kongen. Kanskje han vil gjøre hva sin tjener ber.’
«Nå har jeg kommet for å tale til kongen om dette, for frykten for folkets reaksjon har skremt meg. Jeg tenkte: ’Jeg vil tale til kongen. Kanskje han vil gjøre hva sin tjener ber.’
Grunnen til at jeg nå er kommet for å tale om dette til min herre kongen, er at folket har skremt meg. Din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
Nå er det fordi folket skremte meg at jeg kom for å tale dette ordet til min herre kongen. Din tjenestekvinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre som sin tjenestekvinne ber.
«Og nå er det at jeg har kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, for folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg få tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre tjenestekvinnens bønn.»
Nå derfor, siden jeg er kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd; og jeg, din tjenestekvinne, sa: Jeg vil nå tale til kongen; det kan være at kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
Nå som jeg har kommet for å tale om dette til min herre, kongen, er det fordi folket har skapt frykt i meg; og din tjenerinne sa: "Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen imøtekomme ønsket fra sin tjenerinne."
Nå har jeg kommet for å si dette til min herre kongen fordi folket har gjort meg redd. Din tjenestekvinne sa derfor: 'Jeg vil tale til kongen. Kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.'
Nå er jeg kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, fordi folket skremte meg. Din tjenerinne tenkte: ‘Jeg vil tale til kongen. Kanskje vil kongen oppfylle sin tjenestekvinnes bønneord.'
Nå har jeg kommet for å tale om dette til min herre kongen, fordi folkene har gjort meg redd. Og din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes ønske.
Derfor har jeg kommet for å fortelle dette for min herre, kongen, fordi folket har gjort meg redd. Din tjener sa: 'Jeg vil nå tale for kongen, kanskje vil han imøtekomme min bønne.'
Nå har jeg kommet for å tale om dette til min herre kongen, fordi folkene har gjort meg redd. Og din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes ønske.
Og nå har jeg kommet for å tale til min herre og konge, fordi folket skremte meg. Derfor tenkte din tjenerinne: 'Jeg vil tale til kongen; kanskje han vil oppfylle sin tjenerinnes anmodning.'
Now I have come to speak this word to my lord the king because the people have made me afraid. Your servant thought, 'I will speak to the king—perhaps the king will grant the request of his servant.
Nå har jeg kommet for å tale dette til min herre kongen fordi folket har skremt meg. Din tjenerinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen, kanskje vil kongen gjøre etter sin tjeners bønn.
Saa er jeg nu kommen til at tale dette Ord til min Herre Kongen, fordi Folket gjør mig frygtagtig; derfor sagde din Tjenerinde: Kjære, jeg vil tale til Kongen, maaskee Kongen gjør efter sin Tjenerindes Ord.
Now therefore that I am come to speak of this thing unto my lord the king, it is because the people have made me afraid: and thy handmaid said, I will now speak unto the king; it may be that the king will perform the request of his handmaid.
Nå har jeg kommet for å tale dette til min herre kongen fordi folket har skapt frykt i mitt hjerte. Din tjenestekvinne tenkte: 'La meg tale til kongen, kanskje vil kongen innfri tjenestekvinnens bønn.'
Now therefore I have come to speak of this thing to my lord the king, because the people have made me afraid: and your maidservant said, I will now speak to the king; it may be that the king will perform the request of his maidservant.
Now therefore that I am come to speak of this thing unto my lord the king, it is because the people have made me afraid: and thy handmaid said, I will now speak unto the king; it may be that the king will perform the request of his handmaid.
Og nå, siden jeg har kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd. Din tjenerinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen oppfylle sin tjeners anmodning.
Nå er jeg kommet for å tale dette ordet til min herre kongen fordi folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg tale til kongen; kanskje kongen vil gjøre som hans tjenestekvinne sier.
Derfor er jeg kommet for å tale dette ord til min herre kongen, fordi folket har skremt meg, og din tjenestekvinne tenkte: 'Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre sin tjenestekvinne til lags.'
Det er min frykt for folket som har fått meg til å si disse ordene til min herre kongen. Din tjener tenkte: Jeg vil legge saken min fram for kongen, kanskje han vil gjøre som jeg ber.
Now therefore seeing that I am come{H935} to speak{H1696} this word{H1697} unto my lord{H113} the king,{H4428} it is because the people{H5971} have made me afraid:{H3372} and thy handmaid{H8198} said,{H559} I will now speak{H1696} unto the king;{H4428} it may be that the king{H4428} will perform{H6213} the request{H1697} of his servant.{H519}
Now therefore that I am come{H935}{(H8804)} to speak{H1696}{(H8763)} of this thing{H1697} unto my lord{H113} the king{H4428}, it is because the people{H5971} have made me afraid{H3372}{(H8765)}: and thy handmaid{H8198} said{H559}{(H8799)}, I will now speak{H1696}{(H8762)} unto the king{H4428}; it may be that the king{H4428} will perform{H6213}{(H8799)} the request{H1697} of his handmaid{H519}.
Thus am I come also to speake this to my lorde the kynge in the presence of the people, for thy handmayden thoughte: I wyll speake to the kynge, peraduenture he shall do that his handmayden sayeth,
Nowe therefore that I am come to speake of this thing vnto my lord the King, the cause is that the people haue made me afrayd: therefore thine handmayde sayd, Nowe will I speake vnto the King: it may be that the King will perfourme the request of his handmayde.
Nowe therfore I am come to speake of this thing vnto the my lord the king, because they that be of ye people haue made me afrayd: And thy handmayde sayd, Now will I speake vnto the king, it may be that the king will perfourme the request of his handmayde.
Now therefore that I am come to speak of this thing unto my lord the king, [it is] because the people have made me afraid: and thy handmaid said, I will now speak unto the king; it may be that the king will perform the request of his handmaid.
Now therefore seeing that I have come to speak this word to my lord the king, it is because the people have made me afraid: and your handmaid said, I will now speak to the king; it may be that the king will perform the request of his servant.
`And now that I have come to speak unto the king my lord this word, `it is' because the people made me afraid, and thy maid-servant saith, Let me speak, I pray thee, unto the king; it may be the king doth do the word of his handmaid,
Now therefore seeing that I am come to speak this word unto my lord the king, it is because the people have made me afraid: and thy handmaid said, I will now speak unto the king; it may be that the king will perform the request of his servant.
Now therefore seeing that I am come to speak this word unto my lord the king, it is because the people have made me afraid: and thy handmaid said, I will now speak unto the king; it may be that the king will perform the request of his servant.
And now it is my fear of the people which has made me come to say these words to my lord the king: and your servant said, I will put my cause before the king, and it may be that he will give effect to my request.
Now therefore seeing that I have come to speak this word to my lord the king, it is because the people have made me afraid: and your handmaid said, 'I will now speak to the king; it may be that the king will perform the request of his servant.'
I have now come to speak with my lord the king about this matter, because the people have made me fearful. But your servant said,‘I will speak to the king! Perhaps the king will do what his female servant asks.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 For kongen vil høre og redde sin tjeneste kvinne fra mannen som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.»
17 Kvinnen sa: «Måtte min herre kongens ord bringe fred, for som en Guds engel, er min herre kongen i stand til å skille mellom det gode og det onde. Må Herren din Gud være med deg.»
18 Kongen svarte og sa til kvinnen: «Ikke hold noe tilbake fra meg om hva jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»
19 Kongen spurte: «Har Joabs hånd noe med dette å gjøre?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, kan ingen avvike fra noen av de ordene du har sagt. Din tjener Joab befalte meg, og han la disse ordene i din tjenestinnes munn.»
7 «Hele familien har reist seg mot din tjenerinne. De sier: ’Gi oss ham som drepte sin bror, så vi kan straffe ham med døden for livet hans.’ De er fast bestemt på å utrydde alle arvingene og potensielt utslette navnet til min mann fra jorden.»
8 Kongen svarte kvinnen: «Gå hjem, så skal jeg sørge for saken din.»
9 Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Min herre konge, måtte skylden for denne saken falle på meg og min fars hus, men kongen og hans trone skal være uskyldige.»
10 Kongen sa: «Hvis noen sier noe til deg, så kom til meg, og ingen skal røre deg igjen.»
11 Hun svarte: «La kongen sverge ved Herren din Gud, at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, så min sønn ikke blir drept.» Kongen svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hodet til din sønn falle til jorden.»
12 Kvinnen sa: «La din tjener få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»
13 Kvinnen sa: «Hvorfor har du tenkt slik om Guds folk? For det kongen har sagt, er han skyldig ved å ikke hente den forviste tilbake.»
18 Han sa videre: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt er i min hånd?
19 La derfor ikke mitt blod falle til jorden utenfor Herrens nærhet. For Israels konge har dratt ut for å søke en loppe, som en jager rapphøns i fjellene.»
3 «Så skal du gå til kongen og tale til ham slik jeg instruerer deg.» Så la Joab ordene i munnen hennes.
4 Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, falt hun ned med ansiktet mot bakken som et tegn på dyp respekt. Hun sa: «Hjelp meg, konge!»
5 Kongen spurte henne: «Hva er det som plager deg?» Hun svarte: «Jeg er en enke, og mannen min er død.»
27 Og dette er gaven din tjenestekvinne har brakt til min herre. La det gis til de unge mennene som følger deg.
28 Tilgi din tjenestekvinne denne feil. Herren vil uten tvil bygge et sikkert hus for deg, for du kjemper Herrens kriger, og det finnes ikke noe ondt i deg i hele ditt liv.
13 Hun sa: 'Måtte jeg finne nåde i dine øyne, herre, for du har trøstet meg med vennlige ord og talt varmt til din tjenerinne, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestejenter.'
21 Kvinnen kom til Saul og så at han var sterkt skremt. Hun sa: 'Se, din tjenestekvinne har adlydt deg; jeg har risikert livet og lyttet til det du sa til meg.'
22 Nå må du også adlyde din tjenestekvinne. La meg sette et stykke brød foran deg, og spis, så du får styrke når du skal dra videre.'
13 Elisja sa til Gehasi: 'Si til henne: Se, du har vist oss stor omsorg. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale din sak til kongen eller til hærføreren?' Hun svarte: 'Nei, jeg bor blant mitt eget folk.'
15 Kongens tjenere sa til ham: «Alt hva min herre kongen ønsker, er vi klare til å gjøre.»
15 Er dette første gang jeg har spurt Gud for ham? Nei! La ikke kongen anklage sin tjener eller noen i min fars hus, for din tjener visste ingenting om dette, hverken stort eller smått.'
16 Nå ber jeg deg om én ting; avvis meg ikke. Hun sa: «Si det!»
17 Så han sa: «Si til kong Salomo at han ikke skal avvise deg, og å gi meg Abisjag fra Sjunem som kone.»
18 Batseba sa: «Godt, jeg vil snakke med kongen om deg.»
14 Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Og han vil drepe meg.'
12 La meg gi deg et råd, så du kan redde både ditt liv og livet til din sønn Salomo.
13 Gå straks inn til kong David og si til ham: 'Har ikke du, min herre kongen, sverget til din tjenerinne at din sønn Salomo skal være konge etter deg og sitte på din trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?'
14 Mens du fortsatt taler med kongen, vil jeg komme etter deg og bekrefte ordene dine.»
27 Har dette skjedd på din befaling, min herre konge, uten at du har gjort det kjent for dine tjenere hvem som skal sitte på din trone etter deg?
28 Kong David svarte: «Kall Batseba inn hit.» Hun kom inn og stilte seg foran kongen.
27 Han svarte: 'Kjære konge, min tjener sviktet meg. Jeg sa: 'Jeg vil salg et esel for meg selv og ri på det for å følge kongen,' for din tjener er lam.'
28 Hele min fars hus var bare dødsmenn for min herre kongen. Men du har likevel gjort din tjener til en av dem som spiser ved ditt bord. Hva mer kan jeg forvente av kongen?
26 'Unnskyld meg, min herre! Så sant du lever, min herre: Jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.'
20 Men nå, hør, min herre kongen: La meg få min bønn, og send meg ikke tilbake til Jonatans hus, så jeg ikke skal dø der.'
16 Se ikke på din tjenerinne som en udugelig kvinne, for det er av min store sorg og fortvilelse jeg har snakket så lenge.'
13 Hvor skulle jeg ellers gå med min skam? Og du vil bli ansett som en skammelig mann i Israel. Snakk heller med kongen, for han vil ikke nekte deg meg.'
26 Men hvis stormennene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og spør: 'Fortell oss hva du har sagt til kongen, skjul det ikke for oss, så vi ikke dreper deg,'
24 Så kastet hun seg for hans føtter og sa: 'Min herre, la skylden være min, og la din tjenerinne tale til deg og høre hennes ord.'
11 Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg i Sauls hånd? Vil Saul komme ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell din tjener.» Herren svarte: «Han vil komme ned.»
17 Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget til din tjenestekvinne ved Herren din Gud at din sønn Salomo skal være konge etter deg og sitte på din trone.
11 'Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!'
12 Når jeg går bort fra deg, vil Herrens Ånd føre deg bort til et sted jeg ikke kjenner, og når jeg går og sier dette til Akab, så finner han deg ikke, og han vil drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra ungdommen av.
30 Når Herren gjør alt det gode Han har lovet deg og setter deg til fyrste over Israel,
31 da vil min herre ikke ha på samvittigheten sin unødvendig vold og hevn. Når Herren gir deg fremgang, så tenk på din tjenerinne.
11 Å, Herre, la ditt øre være oppmerksom på din tjeners bønn og på dine tjeneres bønn, som er ivrige etter å frykte ditt navn. Gi nå din tjener fremgang i dag, og la ham finne nåde hos denne mannen." Jeg var kongens munnskjenk.
9 Men Obadja sa: 'Hva har jeg gjort, at du overgir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?'