Daniel 6:18
En stein ble hentet og lagt over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine stormenns segl for å sikre at det ikke kunne endres i Daniels sak.
En stein ble hentet og lagt over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine stormenns segl for å sikre at det ikke kunne endres i Daniels sak.
Deretter gikk kongen til palasset og tilbrakte natten i faste; det ble heller ikke brakt inn musikk for ham, og søvnen forlot ham.
Så ble en stein brakt og lagt over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sin signetring og med stormennenes segl, så det ikke skulle skje noen forandring med Daniel.
Det ble hentet en stein og lagt over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sin egen signetring og med sine stormenns segl, så det ikke kunne gjøres noen endring i saken mot Daniel.
Deretter dro kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; ingen musikk ble brakt for ham, og hans søvn forlot ham.
Så gikk kongen til palasset sitt og fastet gjennom natten; de brakte ikke inn musikk foran ham, og søvnen forlot ham.
En stein ble lagt over åpningen av hulen, og kongen beseglet den med sin ring og de store herrers segl, for at Daniels situasjon ikke skulle endres.
En stein ble brakt og lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sitt segl og med sine stormenns segl, slik at intet skulle forandres med hensyn til Daniel.
Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; det ble ikke brakt noen musikk foran ham, og søvnen vek fra ham.
Deretter dro kongen til sitt palass og tilbrakte natten i faste, og det ble ikke fremført noe musikk for ham, slik at han ikke fikk sove.
Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; det ble ikke brakt noen musikk foran ham, og søvnen vek fra ham.
Kongen gikk deretter til sitt palass, fastet hele natten, og ingen underholdning ble brakt til ham. Søvnen forlot ham.
A stone was brought and placed over the mouth of the den, and the king sealed it with his own signet ring and the rings of his nobles, so that nothing could be changed in regard to Daniel.
Så ble en stein brakt og lagt over åpningen av hulen, og kongen forseglet den med sitt segl og med seglet til sine stormenn, slik at intet kunne endres angående Daniel.
Og der blev fremført en Steen, og lagt over Munden af Kulen, og Kongen beseglede den med sin Ring og med sine Vældiges Ringe, at (hans) Villie imod Daniel skulde ikke forandres.
Then the king went to his palace, and passed the night fasting: neither were instruments of musick brought before him: and his sleep went from him.
Så gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende, uten å bringe inn musikkinstrumenter, og hans søvn forlot ham.
Then the king went to his palace, and spent the night fasting; neither were instruments of music brought before him: and his sleep went from him.
Then the king went to his palace, and passed the night fasting: neither were instruments of musick brought before him: and his sleep went from him.
Så dro kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; heller ikke brakte de noen musikkinstrumenter foran ham, og søvnen flyktet fra ham.
Kongen gikk så til sitt palass og tilbrakte natten fastende, og underholdningen ble ikke brakt til ham, og søvnen flyktet fra ham.
Så gikk kongen tilbake til palasset sitt og tilbrakte natten med faste; ingen musikk ble brakt for ham, og søvnen rømte fra ham.
Så tok de en stein og la den over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sin ring og med sine stormenns segl, slik at avgjørelsen om Daniel ikke kunne endres.
Then{H116} the king{H4430} went{H236} to his palace,{H1965} and passed the night{H956} fasting;{H2908} neither{H3809} were instruments{H1761} of music brought{H5954} before{H6925} him: and his sleep{H8139} fled{H5075} from him.{H5922}
Then{H116} the king{H4430} went{H236}{(H8754)} to his palace{H1965}, and passed the night{H956}{(H8754)} fasting{H2908}: neither{H3809} were instruments{H1761} of musick brought{H5954}{(H8684)} before{H6925} him: and his sleep{H8139} went{H5075}{(H8754)} from him{H5922}.
So the kynge wente in to his palace, and kepte him sober all night, so that there was no table spred before him, nether coude he take eny slepe.
Then the King went vnto his palace, and remained fasting, neither were the instruments of musike brought before him, and his sleepe went from him.
So the king went into his palace, and remayned fasting, neither was there any instrumentes of musicke brought in before him, & his sleepe went from him.
¶ Then the king went to his palace, and passed the night fasting: neither were instruments of musick brought before him: and his sleep went from him.
Then the king went to his palace, and passed the night fasting; neither were instruments of music brought before him: and his sleep fled from him.
Then hath the king gone to his palace, and he hath passed the night fasting, and dahavan have not been brought up before him, and his sleep hath fled `from' off him.
Then the king went to his palace, and passed the night fasting; neither were instruments of music brought before him: and his sleep fled from him.
Then the king went to his palace, and passed the night fasting; neither were instruments of music brought before him: and his sleep fled from him.
Then they got a stone and put it over the mouth of the hole, and it was stamped with the king's stamp and with the stamp of the lords, so that the decision about Daniel might not be changed.
Then the king went to his palace, and passed the night fasting; neither were instruments of music brought before him: and his sleep fled from him.
Then the king departed to his palace. But he spent the night without eating, and no diversions were brought to him. He was unable to sleep.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Kongen gikk tilbake til palasset og forbant natten med faste; ingen underholdning ble brakt til ham, og han fikk ikke sove.
20 Ved daggry, så snart det ble lyst, stod kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
9 Derfor, konge, utsted dette forbudet, og la det bli skrevet på en måte som ikke kan forandres, i henhold til loven til mederne og perserne, som ikke kan oppheves.
10 Kong Darius utstedte så forbudet og skrev det ned.
11 Da Daniel fikk vite at forbudet var skrevet, gikk han hjem. I sin øvre sal, med vinduene åpne mot Jerusalem, falt han på kne tre ganger om dagen, ba og lovpriste sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
12 Disse mennene kom løpende og fant Daniel som ba og bønnfalt sin Gud.
13 Så kom de fram for kongen og sa: 'Har du ikke utstedt et forbud om at enhver som ber til noen gud eller menneske utenom deg, konge, innen tretti dager, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Dette forbudet står fast, ifølge loven til mederne og perserne, som ikke kan oppheves.'
14 Da sa de til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, viser ingen respekt for deg, konge, eller for det forbudet du har skrevet. Han ber til sin Gud tre ganger om dagen.'
15 Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet, og han forsøkte i sitt hjerte å redde Daniel. Han strevde hele dagen for å redde ham.
16 Men mennene kom igjen til kongen og sa: 'Konge, du vet at ifølge loven til mederne og perserne er det umulig å endre et forbud eller påbud som kongen har fastsatt.'
17 Så befalte kongen at Daniel skulle hentes og kastes i løvehulen. Kongen sa til Daniel: 'Din Gud, som du tjener stadig, vil befrie deg.'
1 Den natten kunne ikke kongen sove, så han ba om å få hente frem boken om minner, beretningene fra tidligere dager, som ble lest opp for ham.
5 Plutselig kom det fingre av en menneskehånd, og de skrev på muren rett overfor lysestaken i kongens palass. Kongen så hånden som skrev.
6 Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker skremte ham. Hoftene sviktet, og knærne hans slo sammen.
6 Så sa disse mennene: 'Vi vil ikke kunne finne noen anklage mot Daniel, med mindre vi finner noe i hans religiøse skikker.'
7 De kom så til kongen og sa: 'Kongen Darius, må du leve lenge!'
1 I det andre året av kong Nebukadnesars regjering drømte Nebukadnesar opprivende drømmer som gjorde ham urolig, og han hadde problemer med å sove.
30 Samme natt ble Belsasar, kongen av kaldeerne, drept.
22 Da svarte Daniel kongen: 'Kongen leve evig!'
23 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noen urett.
24 Kongen ble svært glad og befalte at Daniel skulle løftes opp av hulen. Da Daniel ble løftet opp, ble det ikke funnet noen skade på ham, for han hadde stolt på sin Gud.
5 Til slutt ble Daniel ført frem for meg, han som fikk navnet Beltsasar etter min guds navn, og som har en hellig ånd i seg. Jeg fortalte ham drømmen.
6 «Beltsasar, leder for magikerne, jeg vet at en hellig guds ånd er i deg, og ingen hemmelighet er for vanskelig for deg. Fortell meg synene jeg så i min drøm, og tydningen av dem.
19 Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i nattsyn.
10 Du, konge, har gitt en befaling om at alle som hører lyden av hornet, fløyten, citaren, harpen, lutten, sekkepipen og alle slags musikk, skal falle ned og tilbe gullstatuen.
16 Daniel gikk deretter inn og ba kongen om å gi ham littegrann tid, slik at han kunne gi kongen tolkningen.
26 Kongen svarte og sa til Daniel, som hadde navnet Beltsasar: ‘Kan du fortelle meg drømmen som jeg har hatt, og dens tolkning?’
8 Daniel bestemte at han ikke ville bli uren med kongens delikatesser og vin. Han ba øverste hoffmannen om å la ham slippe det.
27 Jeg, Daniel, ble utmattet og lå syk i flere dager. Etterpå sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var helt overveldet av synet og forstod det ikke.
3 Kongen sa til dem: ‘Jeg har drømt en drøm, og min sjel er urokkelig inntil jeg vet hva drømmen betyr.’
1 I det første året til Belsasar, kongen av Babylon, hadde Daniel en drøm og en visjon mens han lå på sengen. Da skrev han ned drømmen i detalj og oppsummerte hovedpunktene.
1 Kong Darius ga nå en befaling, og man lette i arkivene for de historiske dokumentene i Babylon for å finne ut hva som var skrevet.
19 Og da kongen så en vokter, en hellig, som kom ned fra himmelen og sa: 'Hogg treet ned og ødelegg det, men la stubben og røttene stå igjen i jorden, bundet med jern og bronse, midt i markens frodige gress; la ham vætes av himmelens dugg, og la ham dele skjebne med dyrene i markens gress, til syv tidsperioder går over ham,'
15 Hvis dere nå er villige til å falle ned og tilbe statuen jeg har laget når dere hører lyden av hornet, fløyten, citaren, harpen, lutten, sekkepipen og all slags musikk, er det bra. Men hvis dere ikke tilber, skal dere straks kastes i den brennende ildovnen. Og hvem er den Gud som kan redde dere fra min hånd?
7 Da alle folkeslag, nasjoner og tungemål hørte lyden av hornet, fløyten, citaren, harpen og andre musikkstykker, falt de ned og tilbad gullstatuen som kong Nebukadnesar hadde reist.
8 Så kom alle kongens vismenn, men de kunne verken lese denne skriften eller tyde den for kongen.
9 Da ble kong Belsasar enda mer forskrekket, og hans ansikt ble enda blekere. Hans stormenn ble også forvirret.
10 Dronningen kom inn i bankettsalen på grunn av kongens og hans stormenns ord. Dronningen talte og sa: ‘Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ditt ansikt blekne.’
31 Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand kom tilbake til meg. Jeg priste Den Høyeste og æret den som lever evig. Hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
3 Jeg spiste ikke noe delikat brød, kjøtt og vin kom ikke inn i munnen min, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var over.
5 Kongen svarte kaldeerne: ‘Min befaling er klar: hvis dere ikke forteller meg drømmen og dens betydning, vil dere bli brakt til døden, og husene deres vil bli gjort til ruiner.’
24 Derfor, konge, aksepter mitt råd: Bryt med dine synder ved å gjøre det som er rett, og med dine misgjerninger ved godhet mot de fattige. Kanskje vil din velferd bli forlenget.
19 Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet lik Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. De begynte å tjene foran kongen.
36 Dette var drømmen, og nå vil vi fortelle kongen dens tolkning.
29 Mens du lå på din seng, fylte tankene dine om hva som skulle skje i fremtiden, og Han som åpenbarer mysterier, gjorde kjent for deg hva som skal skje.’
5 Kongen bestemte deres daglige rations av kongens spesialretter og vin. Han ville opplære dem i tre år, slik at de ved utdannelsens slutt kunne stå foran kongens hoff.
13 Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen spurte Daniel, ‘Er du Daniel, en av de jødiske fangene som kongen min far førte hit fra Juda?’