2 Mosebok 14:10
Da farao nærmet seg, så israelittene egypterne som kom etter dem, og de ble svært redde, og de ropte til Herren.
Da farao nærmet seg, så israelittene egypterne som kom etter dem, og de ble svært redde, og de ropte til Herren.
Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. Da ble de meget redde og ropte til Herren.
Og da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble sterkt redde, og Israels barn ropte til Herren.
Da farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. De ble veldig redde og ropte til Herren.
Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.
Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren.
As Pharaoh approached, the Israelites looked up, and there were the Egyptians marching after them! They were terrified and cried out to the LORD.
Da farao nærmet seg, løftet Israels barn øynene, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble svært redde, og de ropte til Herren.
Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren.
Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble meget redde, og Israels barn ropte til Herren.
Da farao nærmet seg, løftet Israels barn øynene og så at egypterne kom etter dem, og de ble meget redde og ropte til Herren.
Og Pharao kom nær til; og Israels Børn opløftede deres Øine, og see, Ægypterne droge efter dem, da frygtede de saare, og Israels Børn raabte til Herren
And when Pharaoh drew nigh, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians marched after them; and they were sore afraid: and the children of Israel cried out unto the LORD.
Da farao kom nær, så Israels barn opp og så at egypterne marsjerte etter dem, og de ble svært redde. Israels barn ropte til Herren:
And when Pharaoh drew near, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians marched after them; and they were greatly afraid: and the children of Israel cried out to the LORD.
And when Pharaoh drew nigh, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians marched after them; and they were sore afraid: and the children of Israel cried out unto the LORD.
Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! Da ble de svært redde og ropte til Herren.
Da farao nærmet seg, så Israels barn opp og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.
Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble veldig redde og ropte til Herren.
Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket og så egypterne komme etter dem, og de ble fylte av frykt, og deres rop steg opp til Gud.
And when Pharaoh{H6547} drew nigh,{H7126} the children{H1121} of Israel{H3478} lifted up{H5375} their eyes,{H5869} and, behold, the Egyptians{H4714} were marching{H5265} after{H310} them; and they were sore{H3966} afraid:{H3372} and the children{H1121} of Israel{H3478} cried out{H6817} unto Jehovah.{H3068}
And when Pharaoh{H6547} drew nigh{H7126}{(H8689)}, the children{H1121} of Israel{H3478} lifted up{H5375}{(H8799)} their eyes{H5869}, and, behold, the Egyptians{H4714} marched{H5265}{(H8802)} after{H310} them; and they were sore{H3966} afraid{H3372}{(H8799)}: and the children{H1121} of Israel{H3478} cried out{H6817}{(H8799)} unto the LORD{H3068}.
And Pharao drewe nye, ad whe the childern of Isreal lyft vp their eyes and sawe how the Egiptias folowed after the, they were sore a fraide ad cried out vnto the Lorde
And whan Pharao came nye them, the children of Israel lift vp their eyes, and beholde, ye Egipcians wente behinde the, and they were sore afrayed, and cried vnto the LORDE.
And when Pharaoh drew nie, the children of Israel lift vp their eyes, and beholde, the Egyptians marched after them, and they were sore afrayde: wherefore the children of Israel cried vnto the Lorde.
And when Pharao drewe nygh, the chyldren of Israel lift vp their eyes, and beholde, the Egyptians folowed after them, and they were sore afrayde: and the chyldren of Israel cryed out vnto the Lorde.
¶ And when Pharaoh drew nigh, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians marched after them; and they were sore afraid: and the children of Israel cried out unto the LORD.
When Pharaoh drew near, the children of Israel lifted up their eyes, and behold, the Egyptians were marching after them; and they were very afraid. The children of Israel cried out to Yahweh.
And Pharaoh hath drawn near, and the sons of Israel lift up their eyes, and lo, the Egyptians are journeying after them, and they fear exceedingly, and the sons of Israel cry unto Jehovah.
And when Pharaoh drew nigh, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians were marching after them; and they were sore afraid: and the children of Israel cried out unto Jehovah.
And when Pharaoh drew nigh, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians were marching after them; and they were sore afraid: and the children of Israel cried out unto Jehovah.
And when Pharaoh came near, the children of Israel, lifting up their eyes, saw the Egyptians coming after them, and were full of fear; and their cry went up to God.
When Pharaoh drew near, the children of Israel lifted up their eyes, and behold, the Egyptians were marching after them; and they were very afraid. The children of Israel cried out to Yahweh.
When Pharaoh got closer, the Israelites looked up, and there were the Egyptians marching after them, and they were terrified. The Israelites cried out to the LORD,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Herren forherdet hjertet til farao, kongen av Egypt, så han forfulgte israelittene, som dro ut med løftet hånd.
9 Egypterne, alle faraos hester og vogner, ryttere og hær forfulgte dem og nådde dem da de slo leir ved havet, ved Pi-Hahirot, foran Baal Sefon.
1 Da sa Herren til Moses:
2 Gi israelittene befaling om å vende tilbake og slå leir foran Pi-Hahirot, mellom Migdol og havet. Dere skal slå leir ved havet, rett overfor Baal Sefon.
3 For farao vil si om israelittene: 'De er forvirret i landet; ørkenen har fanget dem.'
21 Da rakte Moses ut hånden over havet, og Herren drev havet tilbake med en sterk østlig vind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
22 Israelittene gikk gjennom havet på tørt land, med vannet som en mur til høyre og til venstre for dem.
23 Egypterne forfulgte dem, og alle faraos hester, vogner og ryttere gikk etter dem midt ut i havet.
24 Ved morgengry så Herren ned på egypternes hær fra ild- og skyens søyle og skapte forvirring i egypternes hær.
25 Han fjernet vognhjulene deres så de ble drevet i vanskeligheter. Egypterne sa: 'La oss flykte fra israelittene, for Herren kjemper for dem mot Egypt.'
26 Da sa Herren til Moses: 'Rett ut hånden over havet, så vannet kommer tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.'
27 Moses rakte ut hånden over havet, og ved daggry trakk havet seg tilbake med full kraft. Egypterne flyktet mot havet, men Herren styrtet dem midt ut i havet.
28 Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde fulgt etter dem ut i havet. Ikke en av dem slapp unna.
29 Men israelittene gikk på tørt land midt gjennom havet, og vannet var en mur for dem på høyre og venstre side.
30 Så berget Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på stranden av havet.
31 Da så Israel den mektige hånd som Herren hadde brukt mot egypterne, og folket fryktet Herren og trodde på Herren og på hans tjener Moses.
5 Da det ble rapportert til kongen av Egypt at folket hadde rømt, endret han og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: 'Hva har vi gjort? Hvorfor lot vi Israel forlate vårt slaveri?'
6 Så han forberedte hærens vogner og tok sitt folk med seg.
11 De sa til Moses: 'Var det ikke fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du førte oss ut for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'
12 Er ikke dette hva vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å være slaver for egypterne enn å dø i ørkenen.'
13 Moses svarte folket: 'Frykt ikke, stå fast og se Herrens frelse, som han vil fullføre for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se.'
15 Da sa Herren til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal fortsette å dra.'
16 Løft staven din og strekk hånden ut over havet og del det, så israelittene kan gå gjennom havet på tørt land.
17 Og jeg skal forherde hjertene til egypterne slik at de følger etter dem. Jeg vil bli æret gjennom farao, hans hær, hans vogner og hans ryttere.
13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket opp fra blant dem.
19 For Faraos hester gikk med hans vogner og ryttere inn i havet, og Herren lot havet komme tilbake over dem; men Israels barn gikk på tørt land midt gjennom havet.
9 Og nå har israelittenes rop nådd meg, og jeg har også sett hvordan egypterne presser dem.
17 Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien til filisternes land, selv om den var nær, for Gud sa: Kanskje folket vil ombestemme seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.
18 Men Gud førte folket rundt, gjennom ørkenen til Rødehavet, og Israels barn dro opp fra Egypt i en organisert rekke som en krigar.
6 Da jeg førte deres fedre ut av Egypt, kom dere til sjøen, og egypterne forfulgte deres fedre med vogner og ryttere til Rødehavet.
7 Dine fedre ropte til Herren, som satte et mørke mellom dere og egypterne. Han lot sjøen komme over dem og dekke dem, og deres egne øyne så hva jeg gjorde med egyptene. Deretter bodde dere i ørkenen i mange dager.
20 Da de kom ut fra Farao, møtte de Moses og Aron som sto og ventet på dem.
21 De sa til dem: «Må Herren se på dere og dømme dere, for dere har gjort oss til mål for Faraos og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.»
38 Egypt gledet seg da de dro ut, for frykten for dem hadde falt over dem.
1 Da hevet hele menigheten stemningen av klager, og folket gråt hele natten.
23 Lang tid senere døde kongen i Egypt. Sønner av Israel sukket under trelldommen og ropte. Deres klagerop steg opp til Gud på grunn av trelldommen.
15 Israels oppsynsmenn klaget til Farao: «Hvorfor handler du slik mot oss, dine tjenere?
1 Da begynte Moses og Israels barn å synge denne sangen til Herren, og de sa: 'Jeg vil synge for Herren, for han er høyt hevet. Hest og rytter har han kastet i havet.'