2 Mosebok 13:17

GT, oversatt fra Hebraisk

Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien til filisternes land, selv om den var nær, for Gud sa: Kanskje folket vil ombestemme seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da farao lot folket gå, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær. For Gud sa: Ellers ombestemmer folket seg når de ser krig og vender tilbake til Egypt.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da Farao lot folket dra, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisterlandet, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Og det skjedde, da Farao lot folket gå, at Gud ikke ledet dem ad veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: «Kanskje folket angrer når de ser krig, og så vender tilbake til Egypt.»

  • Norsk King James

    Og det skjedde, da farao hadde latt folket gå, at Gud ledet dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nær; for Gud sa: Frykter folkene kanskje når de ser krig, og vender tilbake til Egypt.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da farao slapp folket, ledet ikke Gud dem langs filistrenes vei, selv om den var kort. Gud sa: Kanskje folket angrer når de ser kamp, og de vender tilbake til Egypt.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nærmest. For Gud sa: ‘For at folket ikke skal angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt,’

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt.

  • o3-mini KJV Norsk

    Og da Farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom landet til filisterne, selv om det lå nært; for Gud sa: ‘Ellers kan det hende at folket, når de ser krig, angrer og vender tilbake til Egypt.’

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Folket kan angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt.»

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    When Pharaoh let the people go, God did not lead them along the road through the country of the Philistines, though it was shorter. For God said, 'If they face war, they might change their minds and return to Egypt.'

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da Farao sendte folket bort, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Ellers kan folket angre seg når de ser krig, og de vende tilbake til Egypt.»

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der Pharao lod Folket fare, da førte Gud dem ikke paa de Philisters Landevei, enddog den var nær; thi Gud sagde: Maaskee det kunde fortryde Folket, naar de see Striden, og de kunde vende tilbage til Ægypten.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not through the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • KJV 1769 norsk

    Og det skjedde, da farao lot folket gå, at Gud ikke førte dem gjennom filisternes land, selv om det var nær; for Gud sa: Hvis folket angrer når de ser krig, kan de vende tilbake til Egypt.

  • KJV1611 – Modern English

    And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not through the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest perhaps the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • King James Version 1611 (Original)

    And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not through the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da det skjedde at farao lot folket dra, førte ikke Gud dem gjennom filisternes land, selv om det var kortere; for Gud sa: "Kanskje folket kunne angre seg når de ser krig, og vende tilbake til Egypt."

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da Farao sendte folket bort, ledet Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: 'For at folket ikke skal angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Og det skjedde, da Farao lot folket gå, at Gud ikke ledet dem gjennom filisternes land, selv om det var nært; for Gud sa, for at folket ikke skal angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt:

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da Farao hadde latt folket dra, førte ikke Gud dem gjennom filisternes land, selv om det var kortere, for Gud sa: Hvis folket ser krig, kan de angre og vende tilbake til Egypt.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when Pharaoh{H6547} had let the people{H5971} go,{H7971} that God{H430} led{H5148} them not by the way{H1870} of the land{H776} of the Philistines,{H6430} although{H3588} that was near;{H7138} for God{H430} said,{H559} Lest peradventure the people{H5971} repent{H5162} when they see{H7200} war,{H4421} and they return{H7725} to Egypt:{H4714}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when Pharaoh{H6547} had let the people{H5971} go{H7971}{(H8763)}, that God{H430} led{H5148}{(H8804)} them not through the way{H1870} of the land{H776} of the Philistines{H6430}, although{H3588} that was near{H7138}; for God{H430} said{H559}{(H8804)}, Lest peradventure the people{H5971} repent{H5162}{(H8735)} when they see{H7200}{(H8800)} war{H4421}, and they return{H7725}{(H8804)} to Egypt{H4714}:

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    when Pharao had let the people goo, God caried them not thorow the londe of the Philistines, though it were a nye waye. For God sayde: the people myghte happly repent when they se warre, and so turne agayne to Egipte:

  • Coverdale Bible (1535)

    Now whan Pharao had let ye people go, God led them not the waye thorow the lode of the Philistynes, which was ye nexte: for he thoughte: The people might repet, wha they se warre, and so turne in agayne into Egipte.

  • Geneva Bible (1560)

    Nowe when Pharaoh had let the people go, God caried them not by the way of the Philistims countrey, though it were neerer: (for God sayd, Lest the people repent whe they see warre, and turne againe to Egypt)

  • Bishops' Bible (1568)

    It came to passe, that when Pharao had let the people go, God caryed them not through the way of the lande of the Philistines, which was the more nygh way. But God saide: lest peraduenture the people repent whe they see warre, and so turne agayne to Egypt.

  • Authorized King James Version (1611)

    ¶ And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not [through] the way of the land of the Philistines, although that [was] near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • Webster's Bible (1833)

    It happened, when Pharaoh had let the people go, that God didn't lead them by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, "Lest perhaps the people change their minds when they see war, and they return to Egypt;"

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And it cometh to pass in Pharaoh's sending the people away, that God hath not led them the way of the land of the Philistines, for it `is' near; for God said, `Lest the people repent in their seeing war, and have turned back towards Egypt;'

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • Bible in Basic English (1941)

    Now after Pharaoh had let the people go, God did not take them through the land of the Philistines, though that was near: for God said, If the people see war, they may have a change of heart and go back to Egypt.

  • World English Bible (2000)

    It happened, when Pharaoh had let the people go, that God didn't lead them by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, "Lest perhaps the people change their minds when they see war, and they return to Egypt;"

  • NET Bible® (New English Translation)

    The Leading of God When Pharaoh released the people, God did not lead them by the way to the land of the Philistines, although that was nearby, for God said,“Lest the people change their minds and return to Egypt when they experience war.”

Henviste vers

  • 4 Mos 14:1-4 : 1 Da hevet hele menigheten stemningen av klager, og folket gråt hele natten. 2 Alle Israels barn klaget høylytt på Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egypt eller i denne ørkenen! 3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet, bare for at vi skal dø for sverdet? Våre koner og barn vil bli tatt til fange. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?» 4 Og de sa til hverandre: «La oss utpeke ledere og vende tilbake til Egypt.»
  • 5 Mos 17:16 : 16 Kongen skal ikke ha mange hester, og han skal ikke føre folket tilbake til Egypt for å skaffe seg flere hester, for Herren har sagt til dere: ‘Dere skal aldri mer vende tilbake den veien.’
  • 2 Mos 14:11-12 : 11 De sa til Moses: 'Var det ikke fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du førte oss ut for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?' 12 Er ikke dette hva vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å være slaver for egypterne enn å dø i ørkenen.'
  • Neh 9:17 : 17 De nektet å lytte og husket ikke de undergjerningene du hadde gjort for dem. De gjorde sine nakker stive og i sitt opprør utpekte de en leder som skulle føre dem tilbake til deres trelldom. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og du forlot dem ikke.
  • 2 Mos 16:2-3 : 2 Hele Israels menighet klagde til Moses og Aron i ørkenen. 3 Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare dødd for Herren i Egypt, mens vi satt rundt kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.»
  • 5 Mos 20:8 : 8 Og hvem er mannen som er redd og har et fryktfullt hjerte? La ham gå tilbake til sitt hus, så ikke hans brødres hjerter blir like svake som hans eget.
  • Dom 7:3 : 3 Nå skal du rope ut for folket og si: 'Hvem som er redd og skjelver, kan gå hjem.' Så vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen.
  • 1 Kong 8:47 : 47 men de tar det til hjertet i det landet de blir ført til fange i, og vender om og trygler om nåde hos deg, i fangenskapets land, og sier: 'Vi har syndet, handlet galt og vært ugudelige,'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18 Men Gud førte folket rundt, gjennom ørkenen til Rødehavet, og Israels barn dro opp fra Egypt i en organisert rekke som en krigar.

  • 78%

    5 Da det ble rapportert til kongen av Egypt at folket hadde rømt, endret han og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: 'Hva har vi gjort? Hvorfor lot vi Israel forlate vårt slaveri?'

    6 Så han forberedte hærens vogner og tok sitt folk med seg.

  • 76%

    21 Da rakte Moses ut hånden over havet, og Herren drev havet tilbake med en sterk østlig vind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.

    22 Israelittene gikk gjennom havet på tørt land, med vannet som en mur til høyre og til venstre for dem.

    23 Egypterne forfulgte dem, og alle faraos hester, vogner og ryttere gikk etter dem midt ut i havet.

    24 Ved morgengry så Herren ned på egypternes hær fra ild- og skyens søyle og skapte forvirring i egypternes hær.

    25 Han fjernet vognhjulene deres så de ble drevet i vanskeligheter. Egypterne sa: 'La oss flykte fra israelittene, for Herren kjemper for dem mot Egypt.'

    26 Da sa Herren til Moses: 'Rett ut hånden over havet, så vannet kommer tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.'

  • 76%

    8 Herren forherdet hjertet til farao, kongen av Egypt, så han forfulgte israelittene, som dro ut med løftet hånd.

    9 Egypterne, alle faraos hester og vogner, ryttere og hær forfulgte dem og nådde dem da de slo leir ved havet, ved Pi-Hahirot, foran Baal Sefon.

    10 Da farao nærmet seg, så israelittene egypterne som kom etter dem, og de ble svært redde, og de ropte til Herren.

    11 De sa til Moses: 'Var det ikke fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du førte oss ut for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'

    12 Er ikke dette hva vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å være slaver for egypterne enn å dø i ørkenen.'

    13 Moses svarte folket: 'Frykt ikke, stå fast og se Herrens frelse, som han vil fullføre for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se.'

  • 3 For farao vil si om israelittene: 'De er forvirret i landet; ørkenen har fanget dem.'

  • 17 'La oss få gå gjennom din by. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi skal følge kongens vei og ikke vike av til høyre eller venstre før vi har passert ditt område.'

  • 17 For Herren vår Gud, han er den som førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra slavehuset, og som gjorde disse store tegnene foran våre øyne, og bevarte oss på hele den veien vi gikk, og blant alle folkeslagene vi dro igjennom.

  • 27 Men Herren hardnet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.

  • 3 De sa: «Hebreernes Gud har kalt på oss. La oss få dra tre dagers reise inn i ørkenen for å ofre våre offer til Herren vår Gud, så han ikke rammer oss med pest eller sverd.»

  • 40 Men dere selv, vend dere og dra til ørkenen på veien mot Rødehavet.

  • 6 Hvorfor forherder dere hjertene, som egypterne og Farao forherdet sine? Etter at han handlet strengt med dem, lot de til slutt Israels menn dra sin vei.

  • 74%

    20 Så brøt de opp fra Sukkot og slo leir i Etam, på kanten av ørkenen.

    21 Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, slik at de kunne gå både dag og natt.

  • 38 Egypt gledet seg da de dro ut, for frykten for dem hadde falt over dem.

  • 19 For Faraos hester gikk med hans vogner og ryttere inn i havet, og Herren lot havet komme tilbake over dem; men Israels barn gikk på tørt land midt gjennom havet.

  • 16 Det skal være som et tegn på hånden din og som et bånd mellom øynene dine, for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt.

  • 3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet, bare for at vi skal dø for sverdet? Våre koner og barn vil bli tatt til fange. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»

  • 16 For da de kom opp fra Egypt, dro Israel gjennom ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesh.

  • 51 Og på den samme dagen førte Herren Israels folk hærskare ut av Egypt.

  • 73%

    10 Da sa farao til dem: «Måtte Herren være med dere, hvis jeg en dag lar dere og deres små barn dra! Dere har onde planer i sinnet deres.

    11 Nei, bare mennene skal gå og tjene Herren, for dette er hva dere har ønsket.» Så ble de jaget ut fra faraos nærvær.

  • 17 Og jeg skal forherde hjertene til egypterne slik at de følger etter dem. Jeg vil bli æret gjennom farao, hans hær, hans vogner og hans ryttere.

  • 16 Og dere har sett avgudene deres, de avskyelige gudene av tre og stein, sølv og gull, som var hos dem.

  • 6 De spurte ikke: "Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med villmarker og tørre steder, et land preget av ødem og dødsskygge, der ingen vandrer, og der intet menneske bor?"

  • 28 Ellers vil landet du førte oss ut fra si: 'Det var fordi Herren ikke kunne føre dem til det landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, at han førte dem ut for å drepe dem i ørkenen.'

  • 30 Så berget Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på stranden av havet.

  • 21 Og jeg vil gi dette folket velvilje i egypternes øyne, og når dere drar, skal dere ikke dra tomhendte.

  • 4 Farao vil ikke lytte til dere. Så vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mitt folk Israels barn ut av Egypt med store straffer.

  • 1 Dette er reiserutene til Israels barn, som dro ut fra Egypt under ledelse av Moses og Aron, de som førte folket.

  • 18 De skal lytte til deg, og du skal gå, du og Israels eldste, til kongen av Egypt, og si til ham: Herren, den hebraiske Gud, har møtt oss. Nå ber vi deg: La oss dra tre dager inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, som gir oss liv.

  • 13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket opp fra blant dem.

  • 14 'men sier: Nei, vi vil dra til Egypt, for der ser vi ikke krig, hører ikke lyden av basunen og er ikke sultne for brød. Der vil vi bo,'

  • 1 Herren sa til Moses: «Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, Gud for hebreerne: Slip mitt folk, så de kan tilbe meg.»

  • 19 Den flyttet seg mellom leiren til egypterne og leiren til Israel; skyen var mørk, men natten lyste opp for dem. Ingen kom nær hverandre hele natten.

  • 28 Men igjen gjorde Farao hjertet sitt hardt, og han lot ikke folket dra.

  • 8 Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med stort frykt, med tegn og under.

  • 17 Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere kom ut av Egypt.