2 Mosebok 5:3
De sa: «Hebreernes Gud har kalt på oss. La oss få dra tre dagers reise inn i ørkenen for å ofre våre offer til Herren vår Gud, så han ikke rammer oss med pest eller sverd.»
De sa: «Hebreernes Gud har kalt på oss. La oss få dra tre dagers reise inn i ørkenen for å ofre våre offer til Herren vår Gud, så han ikke rammer oss med pest eller sverd.»
De svarte: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss, ber vi deg, gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal slå oss med pest eller sverd.
De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers kan han komme over oss med pest eller sverd.
De svarte: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få dra en tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers kan han ramme oss med pest eller sverd.
De sa: «Hebreernes Gud har møtt oss; la oss derfor gå en tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke kommer over oss med pest eller sverd.»
Og de sa: Hebreernes Gud har truffet oss; la oss dra, vi ber deg, tre dager inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud; ellers kan han ramme oss med pest eller sverd.
De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. Vær så snill og la oss dra tre dagsreiser inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, så han ikke slår oss med pest eller sverd.
De sa: 'Hebreernes Gud har åpenbart seg for oss. La oss få dra en tre dagers reise ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, ellers vil han slå oss med pest eller sverd.'
Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss. Vennligst la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.
De sa: Den hebreiske Gud har vært med oss; la oss få reise tre dagers ferd inn i ørkenen for å ofre til Herren, vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.
Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss. Vennligst la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.
De sa: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal slå oss med pest eller sverd.»
Then they said, "The God of the Hebrews has met with us. Please, let us take a three-day journey into the wilderness to offer sacrifices to the Lord our God, or he may strike us with plague or with the sword."
De sa: 'Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers vil han slå oss med pest eller sverd.'
Og de sagde: De Ebræers Gud mødte os; Kjære, lad os gaae tre Dages Reise i Ørken og gjøre Herren vor Gud Offer, at han ikke skal møde os med Pestilentse eller med Sværdet.
And they said, The God of the Hebrews hath met with us: let us go, we pray thee, three days' journey into the desert, and sacrifice unto the LORD our God; lest he fall upon us with pestilence, or with the sword.
De svarte: «Hebreernes Gud har møtt oss. Vi ber deg, la oss dra en tre-dagers reise ut i ørkenen, så vi kan ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.»
And they said, The God of the Hebrews has met with us: let us go, we pray you, a three-day journey into the desert and sacrifice to the Lord our God; lest he strike us with pestilence or with the sword.
And they said, The God of the Hebrews hath met with us: let us go, we pray thee, three days' journey into the desert, and sacrifice unto the LORD our God; lest he fall upon us with pestilence, or with the sword.
De sa: "Hebreernes Gud har møtt oss. Vær så snill, la oss dra tre dagsreiser inn i ørkenen og ofre til Herren, vår Gud, ellers kan han slå oss med pest eller sverd."
Da sa de: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss be deg om å få reise tre dagsreiser inn i ørkenen, så vi kan ofre til Herren vår Gud, ellers kan Han ramme oss med pest eller sverd.»
De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. Vi ber om å få dra tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, ellers kan han slå oss med pest eller sverd.
De sa: Hebreernes Gud har møtt oss; la oss få dra tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, så han ikke kommer over oss med sykdom eller sverd.
And they said,{H559} The God{H430} of the Hebrews{H5680} hath met{H7122} with us: let us go,{H3212} we pray thee, three{H7969} days'{H3117} journey{H1870} into the wilderness,{H4057} and sacrifice{H2076} unto Jehovah{H3068} our God,{H430} lest he fall{H6293} upon us with pestilence,{H1698} or with the sword.{H2719}
And they said{H559}{(H8799)}, The God{H430} of the Hebrews{H5680} hath met{H7122}{(H8738)} with us: let us go{H3212}{(H8799)}, we pray thee, three{H7969} days{H3117}' journey{H1870} into the desert{H4057}, and sacrifice{H2076}{(H8799)} unto the LORD{H3068} our God{H430}; lest he fall{H6293}{(H8799)} upon us with pestilence{H1698}, or with the sword{H2719}.
I knowe not the Lorde, nether will let Israel goo. And they sayde: the God of the Ebrues hath mett with vs: let vs goo (we praye the) iij. dayes iourney in to the deserte, that we maye sacrifice vnto the Lorde oure God: lest he smyte vs ether with pestilence or with swerde.
I knowe not the LORDE, nether wil I let Israel go.They sayde: The God of the Hebrues hath called vs. Let vs go now therfore thre dayes iourney in the wildernes, & do sacrifice vnto the LORDE or God, yt there happen not vnto vs pestilece or swerde.
And they saide, We worship the God of the Ebrewes: we pray thee, let vs goe three daies iourney in the desert, and sacrifice vnto the Lord our God, least he bring vpon vs the pestilence or sword.
And they sayde, The God of the Hebrewes is called ouer vs: let vs go we pray thee three dayes iourney into the desert, and do sacrifice vnto the Lorde our God: lest he smyte vs with pestilence or with the sworde.
¶ And they said, The God of the Hebrews hath met with us: let us go, we pray thee, three days' journey into the desert, and sacrifice unto the LORD our God; lest he fall upon us with pestilence, or with the sword.
They said, "The God of the Hebrews has met with us. Please let us go three days' journey into the wilderness, and sacrifice to Yahweh, our God, lest he fall on us with pestilence, or with the sword."
And they say, `The God of the Hebrews hath met with us, let us go, we pray thee, a journey of three days into the wilderness, and we sacrifice to Jehovah our God, lest He meet us with pestilence or with sword.'
And they said, The God of the Hebrews hath met with us: let us go, we pray thee, three days' journey into the wilderness, and sacrifice unto Jehovah our God, lest he fall upon us with pestilence, or with the sword.
And they said, The God of the Hebrews hath met with us: let us go, we pray thee, three days' journey into the wilderness, and sacrifice unto Jehovah our God, lest he fall upon us with pestilence, or with the sword.
And they said, The God of the Hebrews has come to us: let us then go three days' journey into the waste land to make an offering to the Lord our God, so that he may not send death on us by disease or the sword.
They said, "The God of the Hebrews has met with us. Please let us go three days' journey into the wilderness, and sacrifice to Yahweh, our God, lest he fall on us with pestilence, or with the sword."
And they said,“The God of the Hebrews has met with us. Let us go a three-day journey into the wilderness so that we may sacrifice to the LORD our God, so that he does not strike us with plague or the sword.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 De skal lytte til deg, og du skal gå, du og Israels eldste, til kongen av Egypt, og si til ham: Herren, den hebraiske Gud, har møtt oss. Nå ber vi deg: La oss dra tre dager inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, som gir oss liv.
25 Moses sa: "Jeg skal gå ut fra deg og be til Herren. I morgen skal fluene forsvinne fra Farao, hans tjenere og hans folk. Bare pass på så ikke Farao drar oss inn i en ny felle ved å nekte å la folket dra og ofre til Herren."
26 Moses gikk ut fra Farao og ba til Herren.
27 Herren gjorde som Moses sa, og fjernet fluene fra Farao, hans tjenere og hans folk. Ikke en flue ble igjen.
28 Men igjen gjorde Farao hjertet sitt hardt, og han lot ikke folket dra.
1 Deretter kom Moses og Aron og sa til Farao: «Så sier Herren, Israels Gud: Slipp folket mitt, så de kan feire en høytid for meg i ørkenen.»
2 Farao svarte: «Hvem er Herren, så jeg skal følge hans røst og la Israel gå? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg har ingen planer om å slippe Israel fri.»
3 Så gikk Moses og Aron inn til farao og sa til ham: «Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg selv for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg!»
4 Men kongen av Egypt sa til dem: «Moses og Aron, hvorfor forstyrrer dere folket og hindrer dem i arbeidet? Gå tilbake til arbeidet deres!»
16 Si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra, så de kan tilbe meg i ørkenen. Men se, hittil har du ikke villet høre.'
1 Herren sa til Moses: «Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, Gud for hebreerne: Slip mitt folk, så de kan tilbe meg.»
20 Da de kom ut fra Farao, møtte de Moses og Aron som sto og ventet på dem.
21 De sa til dem: «Må Herren se på dere og dømme dere, for dere har gjort oss til mål for Faraos og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.»
7 Da sa faraos tjenere til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ikke at Egypt er ødelagt?»
8 Da ble Moses og Aron ført tilbake til farao, og han sa til dem: «Gå og tjen Herren deres Gud! Men hvem av dere skal dra?»
9 Moses svarte: «Vi skal gå med våre unge og våre gamle, med våre sønner og våre døtre, med våre sauer og vårt storfe, for vi må holde en fest for Herren.»
10 Da sa farao til dem: «Måtte Herren være med dere, hvis jeg en dag lar dere og deres små barn dra! Dere har onde planer i sinnet deres.
11 Nei, bare mennene skal gå og tjene Herren, for dette er hva dere har ønsket.» Så ble de jaget ut fra faraos nærvær.
17 Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien til filisternes land, selv om den var nær, for Gud sa: Kanskje folket vil ombestemme seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.
13 Herren sa til Moses: «Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran farao, og si til ham: Så sier Herren, Gud for hebreerne: Slip mitt folk, så de kan tilbe meg.
10 Da farao nærmet seg, så israelittene egypterne som kom etter dem, og de ble svært redde, og de ropte til Herren.
11 De sa til Moses: 'Var det ikke fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du førte oss ut for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'
12 Er ikke dette hva vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å være slaver for egypterne enn å dø i ørkenen.'
5 Da det ble rapportert til kongen av Egypt at folket hadde rømt, endret han og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: 'Hva har vi gjort? Hvorfor lot vi Israel forlate vårt slaveri?'
3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet, bare for at vi skal dø for sverdet? Våre koner og barn vil bli tatt til fange. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»
33 Egypterne presset på folket for å få dem ut av landet i hast, for de sa: "Vi dør alle sammen!"
31 Farao kalte Moses og Aron om natten og sa: Reis opp, gå ut fra mitt folk, både dere og Israels barn. Gå og tjen Herren, som dere har sagt!
24 Da kalte farao på Moses og sa: «Gå og tjen Herren. Bare la deres små kveget og storfe være igjen. Deres små barn kan også gå med dere.»
25 Men Moses svarte: «Du må også gi oss offerdyr og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.
26 Våre flokker må også følge med oss; ikke en hov skal bli igjen. Vi må ta dem med for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.»
3 Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare dødd for Herren i Egypt, mens vi satt rundt kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.»
3 For farao vil si om israelittene: 'De er forvirret i landet; ørkenen har fanget dem.'
33 Så de dro fra Herrens fjell, en tre dagers reise, og Herrens paktsark dro foran dem for å finne et sted for hvile.
20 Herren gjorde som han hadde sagt. Tunge fluer kom inn i Faraos palass, i husene til hans tjenere og i hele Egypt. Landet ble ødelagt av fluene.
16 Gå og samle de eldste av Israel, og si til dem: Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for meg og har sagt: Jeg har sett hva som har blitt gjort mot dere i Egypt.
1 Herren sa til Moses: "Si til Aron: 'Rekk ut hånden din over elvene, kanalene og innsjøene, så froskene kan komme opp over hele Egypt.'"
17 For Herren vår Gud, han er den som førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra slavehuset, og som gjorde disse store tegnene foran våre øyne, og bevarte oss på hele den veien vi gikk, og blant alle folkeslagene vi dro igjennom.
13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket opp fra blant dem.
15 'Våre fedre dro ned til Egypt, hvor de bodde lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre svært hardt og urettferdig.'
8 Ve oss! Hvem skal redde oss fra disse mektige guders hånd? Dette er de gudene som slo egypterne med alle slags plager i ørkenen.»
25 Han fjernet vognhjulene deres så de ble drevet i vanskeligheter. Egypterne sa: 'La oss flykte fra israelittene, for Herren kjemper for dem mot Egypt.'