2 Mosebok 16:3
Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare dødd for Herren i Egypt, mens vi satt rundt kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.»
Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare dødd for Herren i Egypt, mens vi satt rundt kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.»
Israels barn sa til dem: Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i landet Egypt, der vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette av brød! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
Israelittene sa til dem: Om bare vi hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og åt brød til vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
Israelittene sa til dem: Om vi bare hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og hadde brød så vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
Og Israels barn sa til dem: 'Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egyptens land, da vi satt ved kjøttgrytene og når vi spiste brød til vi ble mette. For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele denne forsamlingen med sult.'
Og Israels barn sa til dem: «Om bare Herren hadde latt oss dø i Egypt! Der vi satt ved grytene med kjøtt og spiste oss mette med brød! For dere har ført oss ut til denne ørkenen for å drepe hele folket med sult.»
Israels barn sa til dem: "Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult."
Israels barn sa til dem: "Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egypts land da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult."
Israels barn sa til dem: Måtte vi bare ha dødd for Herrens hånd i Egypts land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ødemarken for å drepe hele forsamlingen med sult.
The Israelites said to them, "If only we had died by the LORD's hand in the land of Egypt, where we sat by pots of meat and ate bread until we were full! But you brought us into this wilderness to kill this entire assembly with hunger."
Og Israels barn sa til dem: «Å, om vi hadde dødd ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å slakte hele denne forsamlingen med sult.»
Israels barn sa til dem: Måtte vi bare ha dødd for Herrens hånd i Egypts land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ødemarken for å drepe hele forsamlingen med sult.
Og Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! Men nå har dere ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.»
Israels barn sa til dem: ‘Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egyptens land da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette. For dere har ført oss ut hit i ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.’
Og Israels Børn sagde til dem: Gid vi havde døet ved Herrens Haand i Ægypti Land, da vi sadde ved Kjødgryden, da vi aade Brød, til vi vare mætte; thi I have udført os i denne Ørk, at lade al denne Menighed døe af Hunger.
And the children of Israel said unto them, Would to God we had died by the hand of the LORD in the land of Egypt, when we sat by the flesh pots, and when we did eat bread to the full; for ye have brought us forth into this wilderness, to kill this whole assembly with hunger.
Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare fått dø ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød. Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele forsamlingen dø av sult!»
And the children of Israel said to them, If only we had died by the hand of the LORD in the land of Egypt, when we sat by the pots of meat, and when we ate bread to the full; for you have brought us out into this wilderness to kill this whole assembly with hunger.
And the children of Israel said unto them, Would to God we had died by the hand of the LORD in the land of Egypt, when we sat by the flesh pots, and when we did eat bread to the full; for ye have brought us forth into this wilderness, to kill this whole assembly with hunger.
og Israels barn sa til dem: "Vi skulle ønske at vi hadde dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette med brød! Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele folket dø av sult."
og Israels barn sa til dem: 'Å, hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egyptens land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette. For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele menigheten av sult.'
Israels barn sa til dem: «Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i landet Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele menigheten med sult.»
Og Israels barn sa til dem: Det hadde vært bedre om Herren hadde latt oss dø i Egypt, der vi satt ved kjøttgrytene og hadde nok brød å spise; for dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele folket dø av sult.
and the children{H1121} of Israel{H3478} said{H559} unto them, Would{H4310} that we had died{H4191} by the hand{H3027} of Jehovah{H3068} in the land{H776} of Egypt,{H4714} when we sat{H3427} by the{H1320} flesh-pots,{H5518} when we did eat{H398} bread{H3899} to the full;{H7648} for ye have brought us forth{H3318} into this wilderness,{H4057} to kill{H4191} this whole assembly{H6951} with hunger.{H7458}
And the children{H1121} of Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto them, Would to God{H4310}{H5414}{(H8799)} we had died{H4191}{(H8800)} by the hand{H3027} of the LORD{H3068} in the land{H776} of Egypt{H4714}, when we sat{H3427}{(H8800)} by the flesh{H1320} pots{H5518}, and when we did eat{H398}{(H8800)} bread{H3899} to the full{H7648}; for ye have brought us forth{H3318}{(H8689)} into this wilderness{H4057}, to kill{H4191}{(H8687)} this whole assembly{H6951} with hunger{H7458}.
and sayde vnto them: wold to God we had dyed by the hande of the Lorde in the lande of Egipte, when we satt by the flessh pottes and ate bred oure belies full for ye haue broughte vs out in to this wildernesse to kyll this hole multitude for honger.
and saide vnto them: Wolde God we had dyed in the londe of Egipte by the hande of the LORDE, whan we sat by ye flesh pottes, and had bred ynough to eate: for ye haue brought vs out in to this wyldernes, to cause this whole multitude dye of honger.
For the children of Israel sayde to them, Oh that we had dyed by the hand of the Lord in the land of Egypt, when wee sate by the flesh pots, when wee ate bread our bellies full: for yee haue brought vs out into this wildernesse, to kill this whole company with famine.
And the chyldren of Israel sayde vnto them: Woulde to God we had dyed by the hande of the Lorde in the lande of Egypt, whe we sate by the fleshe pottes, and when we dyd eate bread our bellies full: for ye haue brought vs out into this wildernesse, to kyl this whole multitude with hunger.
And the children of Israel said unto them, Would to God we had died by the hand of the LORD in the land of Egypt, when we sat by the flesh pots, [and] when we did eat bread to the full; for ye have brought us forth into this wilderness, to kill this whole assembly with hunger.
and the children of Israel said to them, "We wish that we had died by the hand of Yahweh in the land of Egypt, when we sat by the flesh-pots, when we ate our fill of bread, for you have brought us out into this wilderness, to kill this whole assembly with hunger."
and the sons of Israel say unto them, `Oh that we had died by the hand of Jehovah in the land of Egypt, in our sitting by the flesh-pot, in our eating bread to satiety -- for ye have brought us out unto this wilderness to put all this assembly to death with hunger.'
and the children of Israel said unto them, Would that we had died by the hand of Jehovah in the land of Egypt, when we sat by the flesh-pots, when we did eat bread to the full; for ye have brought us forth into this wilderness, to kill this whole assembly with hunger.
and the children of Israel said unto them, Would that we had died by the hand of Jehovah in the land of Egypt, when we sat by the flesh-pots, when we did eat bread to the full; for ye have brought us forth into this wilderness, to kill this whole assembly with hunger.
And the children of Israel said to them, It would have been better for the Lord to have put us to death in the land of Egypt, where we were seated by the flesh-pots and had bread enough for our needs; for you have taken us out to this waste of sand, to put all this people to death through need of food.
and the children of Israel said to them, "We wish that we had died by the hand of Yahweh in the land of Egypt, when we sat by the meat pots, when we ate our fill of bread, for you have brought us out into this wilderness, to kill this whole assembly with hunger."
The Israelites said to them,“If only we had died by the hand of the LORD in the land of Egypt, when we sat by the pots of meat, when we ate bread to the full, for you have brought us out into this wilderness to kill this whole assembly with hunger!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da hevet hele menigheten stemningen av klager, og folket gråt hele natten.
2 Alle Israels barn klaget høylytt på Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egypt eller i denne ørkenen!
3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet, bare for at vi skal dø for sverdet? Våre koner og barn vil bli tatt til fange. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»
4 Og de sa til hverandre: «La oss utpeke ledere og vende tilbake til Egypt.»
5 De klaget til Gud og Moses og sa: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Vi har verken brød eller vann, og vi avskyr denne elendige maten.»
3 Folket klagde til Moses og sa: 'Vi ønsker vi hadde dødd sammen med våre brødre foran Herren!'
4 Hvorfor har dere ført Guds menighet ut i denne ørkenen for at vi og våre dyr skal dø her? Dette virker meningsløst for oss.
5 Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette elendige stedet? Her er verken korn, fiken, druer eller granatepler. Det er ikke engang vann å drikke!'
11 De sa til Moses: 'Var det ikke fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du førte oss ut for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'
12 Er ikke dette hva vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å være slaver for egypterne enn å dø i ørkenen.'
2 Folket begynte å krangle med Moses og sa til ham: 'Gi oss vann så vi kan drikke.' Moses svarte dem: 'Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?'
3 Men folket tørstet etter vann der, og de klaget til Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss dø av tørst, både oss, våre barn og vår buskap?'
4 Da ropte Moses til Herren og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart vil de steine meg!'
4 Hele folket som var blant dem, ble revet med av lengsel, og selv israelittene begynte å gråte og sa: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise?»
5 Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, sammen med agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken.
6 Men nå er vi helt utsultet. Det finnes ingenting annet enn denne manaen foran øynene våre.»
2 Hele Israels menighet klagde til Moses og Aron i ørkenen.
12 Aron tok det slik Moses hadde sagt, og løp inn i midten av forsamlingen. Plagen hadde allerede begynt blant folket. Han la røkelse på og ga soning for folket.
7 Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot ham. For hvem er vi, at dere klager til oss?»
8 Moses fortsatte: «Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og metter dere med brød om morgenen, da vil dere vite at Herren har hørt klagene deres mot ham. Hvem er vi? Deres klager går ikke til oss, men til Herren.»
13 Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Nå vil du også herske over oss?
14 Dessuten har du ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av marker og vingårder. Vil du nå rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!"
15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
27 Dere murmuret i teltene deres og sa: Herren er imot oss; derfor førte han oss ut fra Egypt for å overgi oss til amorittenes hender og ødelegge oss.
6 De spurte ikke: "Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med villmarker og tørre steder, et land preget av ødem og dødsskygge, der ingen vandrer, og der intet menneske bor?"
32 Moses sa: «Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar det for kommende generasjoner, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.»
18 Til folket skal du si: Hellig dere i morgen, for dere skal få kjøtt å spise. Herren har hørt klagene deres og sagt: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var bedre for oss i Egypt.» Nå skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
11 Herren talte til Moses og sa:
12 «Jeg har hørt klagene fra Israels barn. Si til dem: Mellom kveld og natt skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere spise dere mette på brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.»
33 Egypterne presset på folket for å få dem ut av landet i hast, for de sa: "Vi dør alle sammen!"
20 Det blir ikke en dag, ikke to dager, ikke fem dager, ikke ti dager, og ikke tjue dager, men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres og blir en vederstyggelighet for dere, fordi dere har forkastet Herren som er midt blant dere, og grått for hans ansikt og sagt: «Hvorfor dro vi ut av Egypt?»
21 Moses sa: «Det er seks hundre tusen fotfolk her, og du sier: «Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise hver dag i en måned!?»
3 De sa: «Hebreernes Gud har kalt på oss. La oss få dra tre dagers reise inn i ørkenen for å ofre våre offer til Herren vår Gud, så han ikke rammer oss med pest eller sverd.»
13 Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket? For de klager til meg og sier: «Gi oss kjøtt å spise!»
4 Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la brød falle ned fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og samle så mye de trenger for hver dag, så jeg kan sette dem på prøve, om de vil følge min lov eller ikke.
35 Israels barn spiste manna i førti år, helt til de kom til et land der de kunne bo. De spiste manna helt til de nådde grensen til Kanaans land.
9 Vi skaffer vårt brød på livsfare; vi frykter sverdene i ørkenen.
15 'Våre fedre dro ned til Egypt, hvor de bodde lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre svært hardt og urettferdig.'
16 'Vi ropte til Herren, og han hørte vår klage. Han sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesj, en by ved grensen til ditt land.'
15 Brød fra himmelen ga du dem til å stille deres hunger, og vann fra klippen lot du renne til deres tørst. Du bød dem å dra inn og ta det landet i eie som du med løftet hånd hadde sverget å gi dem.
28 Ellers vil landet du førte oss ut fra si: 'Det var fordi Herren ikke kunne føre dem til det landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, at han førte dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
24 Folket knurret mot Moses og sa: 'Hva skal vi drikke?'
21 De sa til dem: «Må Herren se på dere og dømme dere, for dere har gjort oss til mål for Faraos og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.»
19 De talte mot Gud og sa: «Kan Gud dekke bord i ørkenen?
3 For farao vil si om israelittene: 'De er forvirret i landet; ørkenen har fanget dem.'
14 'men sier: Nei, vi vil dra til Egypt, for der ser vi ikke krig, hører ikke lyden av basunen og er ikke sultne for brød. Der vil vi bo,'