Esekiel 10:11
Når de beveget seg, kunne de gå i alle retninger uten å snu seg. De fulgte dit hodet vendte, uten å snu seg når de gikk.
Når de beveget seg, kunne de gå i alle retninger uten å snu seg. De fulgte dit hodet vendte, uten å snu seg når de gikk.
Når de gikk, gikk de til alle fire retninger; de vendte seg ikke når de gikk. Dit hodet vendte seg, fulgte de; de vendte seg ikke når de gikk.
Når de gikk, gikk de mot de fire sidene; de dreide ikke når de gikk. Dit hvor hodet vendte, fulgte de; de dreide ikke når de gikk.
Når de gikk mot sine fire sider, svingte de ikke når de gikk. Dit hodet vendte, fulgte de; de svingte ikke når de gikk.
Når de beveget seg, gikk de på deres fire sider; de vendte seg ikke når de beveget seg, men til det stedet der hodet så, fulgte de det; de vendte seg ikke når de beveget seg.
Når de gikk, beveget de seg i de fire retninger; de snudde seg ikke når de gikk, men dit hodet så, fulgte de det.
Når de beveget seg, gikk de mot de fire sider, uten å vende seg når de gikk; men til stedet hvor det første vendte seg, der fulgte de etter, uten å vende tilbake når de gikk.
Når de beveget seg, kunne de gå i alle de fire retningene de vendte seg mot, uten å snu da de gikk. Der hvor hodet vendte, fulgte de etter, uten å snu seg når de gikk.
Når de beveget seg, gikk de alle fire i den retningen de vendte ansiktet; de svingte ikke når de gikk, men fulgte der ansiktet pekte.
Når de beveget seg, gikk de på alle fire sider; de snudde seg ikke, men fulgte den retningen hodet vendte, uten å endre kurs underveis.
Når de beveget seg, gikk de alle fire i den retningen de vendte ansiktet; de svingte ikke når de gikk, men fulgte der ansiktet pekte.
Når de beveget seg, gikk de i alle fire retninger, uten å svinge når de gikk, men de fulgte hodeforsiden, og de svingte ikke når de gikk.
When they moved, they went in any of the four directions without turning as they went. They followed the direction the head faced and did not turn as they moved.
Når de beveget seg, gikk de i alle fire retninger uten å snu, men dit hvor hodet vendte, fulgte de. De snudde ikke når de gikk.
Naar de gik, gik de mod deres fire Sider, de vendte sig ikke om, naar de gik; men (til) det Sted, hvor det Første vendte sig, der gik de efter, de vendte sig ikke om, naar de gik.
When they went, they went upon their four sides; they turned not as they went, but to the place whither the head looked they followed it; they turned not as they went.
Når de gikk, gikk de på sine fire sider; de snudde ikke når de gikk, men til det stedet hvor hodet så, fulgte de det; de snudde ikke når de gikk.
When they went, they went upon their four sides; they did not turn as they went, but they followed wherever the head looked; they did not turn as they went.
When they went, they went upon their four sides; they turned not as they went, but to the place whither the head looked they followed it; they turned not as they went.
Når de gikk, gikk de i sine fire retninger: de snudde seg ikke når de gikk, men til det stedet hvor hodet vendte fulgte de etter; de snudde seg ikke når de gikk.
Når de beveget seg, gikk de i alle fire retninger; de snudde seg ikke mens de gikk, men fulgte retningen hodet vendte, uten å snu mens de beveget seg.
Når de beveget seg, gikk de i fire retninger; de snudde seg ikke når de gikk, men dit hodet vendte, fulgte de; de snudde seg ikke når de gikk.
Når de beveget seg, gikk de i retningen mot hvor hodet vendte uten å snu seg.
When they went,{H3212} they went{H3212} in their four{H702} directions:{H7253} they turned{H5437} not as they went,{H3212} but to the place{H4725} whither the head{H7218} looked{H6437} they followed{H3212} it; they turned{H5437} not as they went.{H3212}
When they went{H3212}{(H8800)}, they went{H3212}{(H8800)} upon their four{H702} sides{H7253}; they turned{H5437}{(H8735)} not as they went{H3212}{(H8800)}, but to the place{H4725} whither the head{H7218} looked{H6437}{(H8799)} they followed{H3212}{(H8799)}{H310} it; they turned{H5437}{(H8735)} not as they went{H3212}{(H8799)}.
When they wente forth, they wete all iiij together, not turnynge aboute in their goinge: But where the first wente, thither wente they after also, so that they turned not aboute in their goinge.
When they went foorth, they went vpon their foure sides, and they returned not as they went: but to the place whither the first went, they went after it, and they turned not as they went.
When they went foorth, they went vpon their foure sides, not turnyng backe in their goyng: for which way the head of the first loked, after it they went, so that they turned not backe in their goyng.
When they went, they went upon their four sides; they turned not as they went, but to the place whither the head looked they followed it; they turned not as they went.
When they went, they went in their four directions: they didn't turn as they went, but to the place where the head looked they followed it; they didn't turn as they went.
In their going, on their four sides they go; they turn not round in their going, for to the place whither the head turneth, after it they go, they turn not round in their going.
When they went, they went in their four directions: they turned not as they went, but to the place whither the head looked they followed it; they turned not as they went.
When they went, they went in their four directions: they turned not as they went, but to the place whither the head looked they followed it; they turned not as they went.
When they were moving, they went on their four sides without turning; they went after the head in the direction in which it was looking; they went without turning.
When they went, they went in their four directions: they didn't turn as they went, but to the place where the head looked they followed it; they didn't turn as they went.
When they moved, they would go in any of the four directions they faced without turning as they moved; in the direction the head would turn they would follow without turning as they moved,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Og fra dens midte kom det fram fire levende skapninger. Og dette var deres utseende: De lignet mennesker.
6 Hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger.
7 Deres ben var rette, og føttene deres var som føtter som lignet kalvers, skinnende som polert bronse.
8 Under deres vinger på de fire sidene hadde de hender av mennesker. Alle fire hadde ansikter og vinger.
9 Deres vinger rørte ved hverandre. De vendte seg ikke når de gikk, men hver gikk rett fram.
10 Deres ansikter så slik ut: Hver av dem hadde et menneskes ansikt. Til høyre hadde de et løveansikt, og til venstre hadde de et okseansikt. Og alle hadde et ørneansikt.
11 Slik var også deres ansikter. Deres vinger var utstrakt oppover; to vinger på hver rørte ved hverandre, og to dekket deres kropper.
12 Hver gikk rett fram. De gikk dit hvor ånden ønsket å gå, og de vendte seg ikke når de gikk.
13 Midt mellom de levende skapningene var det noe som lignet glødende kull og fakler som beveget seg fram og tilbake. Ilden skinte, og lyn sprang ut fra ilden.
14 De levende skapningene løp fram og tilbake som en lynstråle.
15 Mens jeg så på de levende skapningene, så jeg et hjul på jorden ved siden av hver av de fire ansiktene.
16 Hjulene så ut som om de var laget av krysopras, og alle fire var like. De så ut som om de var et hjul inni et hjul.
17 De kunne gå i de fire retningene uten å snu seg når de gikk.
18 Ringen på hjulene var høye og fryktsomme, og hele omkretsen var full av øyne.
19 Når de levende skapningene gikk, gikk også hjulene ved siden av dem, og når de levende skapningene løftet seg fra jorden, løftet også hjulene seg.
20 Hvor enn ånden ville gå, gikk de, dit hvor ånden var i ferd med å gå, og hjulene løftet seg sammen med dem, for åndens vesen var i hjulene.
21 Når de gikk, gikk også hjulene; og når de stanset, stanset hjulene; og når de løftet seg fra jorden, løftet også hjulene seg sammen med dem, for åndens vesen var i hjulene.
22 Over hodene på de levende skapningene var det noe som lignet et hvelv, som et gnistrende islag, båret oppe over hodene deres.
23 Under hvelvet strakte vingene deres seg ut mot hverandre. Hver hadde to vinger som dekket kroppen deres.
24 Da de gikk, hørte jeg suset av deres vinger, som lyden av mange vann, som stemmen til den Allmektige, som lyden av en hær. Når de stanset, senket de vingene.
25 Og det kom en stemme fra hvelvet som var over hodene deres; når de stanset, senket de vingene.
9 Jeg så, og se, fire hjul ved siden av kjerubene; ett hjul ved hver kjerub, og hjulene lignet på glitrende krysolitt.
10 Alle fire hjulene så like ut, som om ett var inni et annet.
12 Hele deres kropp, rygg, hender, vinger og de fire hjulene var dekket av øyne rundt omkring; alle fire hjulene.
13 Hjulene ble kalt 'hjul' i ørene mine, et uttrykk for deres bevegelse.
14 Hver av dem hadde fire ansikter: det første lignet på et kjerub, det andre et menneske, det tredje en løve, og det fjerde en ørn.
15 Kjerubene løftet seg. Det var den samme skapningen som jeg hadde sett ved elven Kebar.
16 Når kjerubene beveget seg, fulgte hjulene dem. Når kjerubene løftet vingene for å stige opp fra jorden, snudde ikke hjulene seg.
17 Når de stod stille, stod også hjulene stille; og når de løftet seg, løftet hjulene seg med dem, for ånden i skapningen var i hjulene.
18 Herrens herlighet gikk ut fra husets terskel og stod over kjerubene.
19 Kjerubene løftet vingene sine og steg opp fra jorden foran øynene mine da de gikk ut, og hjulene fulgte dem. De stod ved inngangen til den østlige porten til Herrens hus, og Herrens herlighet var over dem.
20 Dette var den samme skapningen som jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg visste at de var kjeruber.
21 Hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger, og under vingene var det en form som lignet på menneskehender.
22 Ansiktene deres var de samme som jeg hadde sett ved elven Kebar. De gikk rett frem, hver etter den retningen ansiktene vendte.
22 Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene var ved siden av dem, og Herrens herlighet hvilte over dem.
5 Engelen svarte og sa til meg: Dette er de fire åndene fra himmelen som drar ut etter å ha stått foran Herren over hele jorden.
6 De svarte hestene drar mot nord, de hvite følger etter, og de prikkete drar mot sør.
7 De sterke hestene kom frem og ønsket å dra ut for å krysse jorden. Da sa han: Gå og reise rundt på jorden! Så de dro ut og reiste rundt på jorden.
6 Da han befalte mannen kledd i lin, sa han: 'Ta ild fra hjulene, mellom kjerubene.' Mannen gikk inn og stod ved hjulet.
1 Jeg så, og se, på himmelhvelvingen over kjerubene; det var noe som lignet på en safirsten, med et utseende som en trone som viste seg over dem.
2 Han sa til mannen kledd i lin: 'Gå mellom kjerubene og hjulene nedenfor, ta glødende kull fra stedet mellom dem, og spre det over byen.' Mannen gikk inn mens jeg så på.
32 De fire hjulene var under panelene, og akslene til hjulene var festet til vognen. Høyden på hvert hjul var en og en halv alen.
33 Hjulene var laget slik som hjulene på en stridsvogn; akslene, felgene, eikene og navene var alle støpt.
11 Gangene foran disse rommene hadde samme utseende og mål som rommene på nordsiden. Inngangene var ordnet på samme måte.
4 Bassenget sto på tolv okser, tre vendte mot nord, tre mot vest, tre mot sør og tre mot øst. Havet var plassert oppå dem, med bakdelene vendt innover.
4 De ser ut som hester og løper som ryttere.
25 Det stod på tolv okser, tre vendt mot nord, tre vendt mot vest, tre vendt mot sør og tre vendt mot øst. Det store havet stod på dem, og baksiden på oksene var alle vendt innover.