1 Mosebok 33:15
Esau sa: «La meg etterlate noen av mine folk hos deg.» Jakob svarte: «Hvorfor det? Jeg ønsker bare å finne velvilje i øynene dine, min herre.»
Esau sa: «La meg etterlate noen av mine folk hos deg.» Jakob svarte: «Hvorfor det? Jeg ønsker bare å finne velvilje i øynene dine, min herre.»
Da sa Esau: La meg da etterlate hos deg noen av folkene som er med meg. Men han svarte: Hva skulle det tjene til? La meg bare finne nåde for min herres øyne.
Esau sa: Da skal jeg i det minste la noen av folkene som er med meg, bli hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.
Da sa Esau: La meg i det minste sette igjen noen av folkene som er hos meg, hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.
Esau sa: La meg i det minste etterlate noen av mine menn hos deg. Men Jakob svarte: Hva trenger jeg det til? La meg finne nåde i min herres øyne.
Og Esau sa: La meg nå etterlate noen av menneskene som er med meg. Jakob svarte: Hva er vitsen med det? La meg finne nåde i dine øyne.
Esau sa: La meg gi deg noen av folkene som er med meg. Men Jakob svarte: Hvorfor det? La meg bare finne nåde i din øyne, herre.
Esau sa: 'La meg da sette noen av folket mitt igjen hos deg.' Men Jakob svarte: 'Hva skal det være godt for? La meg bare finne nåde for herren min.'
Esau sa: La meg nå etterlate noen av folkene som er hos meg hos deg. Jacob svarte: Hvorfor det? La meg bare finne nåde i din øyne, min herre.
Esau sa: «La meg nå la noen av folkene mine bli med deg.» Han sa: «Hva trenger du det til? Min største bekymring er å finne nåde i øynene til min herre.»
Esau sa: La meg nå etterlate noen av folkene som er hos meg hos deg. Jacob svarte: Hvorfor det? La meg bare finne nåde i din øyne, min herre.
Esau sa: "La meg i det minste la noen av mine menn være med deg." Men Jakob sa: "Hvorfor det? Hvis jeg bare finner nåde i min Herres øyne."
Esau said, 'Let me leave some of my men with you.' But Jacob replied, 'Why do that? If I have found favor in your eyes, let it be as it is.'
Esau sa: «La meg i det minste sette noen av folkene mine hos deg.» Men Jakob svarte: «Hvorfor det? La meg finne nåde i min herres øyne.»
Og Esau sagde: Kjære, jeg vil lade blive hos dig af det Folk, som er med mig; og han sagde: Hvortil er dette (behov)? lad mig (ikkun) finde Naade for min Herres Øine.
And Esau said, Let me now leave with thee some of the folk that are with me. And he said, What needeth it? let me find grace in the sight of my lord.
Esau sa: «La meg da få la noen av folkene som er med meg bli hos deg.» Men Jakob svarte: «Hva er vitsen? Hvis jeg bare får finne nåde i min herres øyne.»
And Esau said, Let me now leave with you some of the people who are with me. And he said, What need is there? Let me find grace in the sight of my lord.
And Esau said, Let me now leave with thee some of the folk that are with me. And he said, What needeth it? let me find grace in the sight of my lord.
Esau sa: "La meg da etterlate noen av folkene som er med meg hos deg." Men Jakob svarte: "Hvorfor det? La meg finne nåde i min herres øyne."
Esau sa: 'La meg la noen av de folkene som er med meg bli hos deg.' Jakob svarte: 'Hvorfor det? Jeg har funnet nåde hos min herre.'
Esau sa, La meg da etterlate noen av mine folk hos deg. Jakob svarte, Hvorfor skulle det være nødvendig? La meg finne nåde i din øyne, min herre.
Og Esau sa: Da la noen av mine menn bli igjen med deg. Men han sa: Hva er det behov for det, om min herre er fornøyd med meg?
And Esau{H6215} said,{H559} Let me now leave{H3322} with thee some of the folk{H5971} that are with me. And he said,{H559} What{H4100} needeth it? let me find{H4672} favor{H2580} in the sight{H5869} of my lord.{H113}
And Esau{H6215} said{H559}{(H8799)}, Let me now leave{H3322}{(H8686)} with thee some of the folk{H5971} that are with me. And he said{H559}{(H8799)}, What{H4100} needeth it? let me find{H4672}{(H8799)} grace{H2580} in the sight{H5869} of my lord{H113}.
And Esau sayde: let me yet leaue some of my folke with the. And he sayde: what neadeth it? let me fynde grace in the syghte of my lord
Esau sayde: Yet wil I leaue some of my people with the. He answered: What nede is it? Let me but onely fynde grace in the sight of my lorde.
Then Esau said, I will leaue then some of my folke with thee; he answered, what needeth this? let me finde grace in the sight of my lorde.
And Esau sayd: I will leaue some of my folke with thee. And he aunswered: what needeth it? I shall finde grace in the sight of my Lorde.
And Esau said, Let me now leave with thee [some] of the folk that [are] with me. And he said, What needeth it? let me find grace in the sight of my lord.
Esau said, "Let me now leave with you some of the folk who are with me." He said, "Why? Let me find favor in the sight of my lord."
And Esau saith, `Let me, I pray thee, place with thee some of the people who `are' with me;' and he said, `Why `is' this? I find grace in the eyes of my lord.'
And Esau said, Let me now leave with thee some of the folk that are with me. And he said, What needeth it? let me find favor in the sight of my lord.
And Esau said, Let me now leave with thee some of the folk that are with me. And he said, What needeth it? let me find favor in the sight of my lord.
And Esau said, Then keep some of my men with you. And he said, What need is there for that, if my lord is pleased with me?
Esau said, "Let me now leave with you some of the folk who are with me." He said, "Why? Let me find favor in the sight of my lord."
So Esau said,“Let me leave some of my men with you.”“Why do that?” Jacob replied.“My lord has already been kind enough to me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Esau spurte: «Hva betyr alle disse flokkene jeg møtte?» Jakob svarte: «Jeg håper å finne velvilje i øynene dine, min herre.»
9 Esau sa: «Jeg har mer enn nok, min bror. Ta med deg det du har med deg.»
10 Men Jakob svarte: «Nei, vær så snill, hvis jeg har funnet velvilje i øynene dine, ta imot gaven fra hånden min! Jeg har kommet til deg som om jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og du har vært venlig mot meg.»
11 «Ta imot gaven jeg har brakt til deg, for Gud har vist nåde mot meg. Jeg har mer enn nok.» Jakob insisterte, og Esau tok imot gaven.
12 Deretter sa Esau: «La oss dra videre sammen, så jeg kan lede deg dit.»
13 Men Jakob svarte: «Min herre vet at barna er små, og jeg må passe på dyrene som gir melk og kveget. Hvis de drives for hardt én dag, kan hele flokken dø.»
14 «La min herre gå foran sin tjener, mens jeg tar det med ro, i et tempo som barna og dyrene kan håndtere, til jeg kommer til min herre i Se'ir.»
16 Den dagen dro Esau tilbake til Se'ir, lettet og tilfreds med møtet.
17 Han satte hver flokk for seg selv under sine tjeneres omsorg, og han sa til dem: 'Gå foran meg, og la det være avstand mellom flokkene.'
18 Han instruerte den første og sa: 'Når du møter min bror Esau, og han spør deg: Hvem tilhører du? Hvor går du? Og hvem eier disse flokkene foran deg?'
19 'Da skal du si: De tilhører din tjener Jakob. Det er en gave sendt til min herre Esau, og han kommer selv bak oss.'
20 Jakob ga samme instruksjoner til den andre tjeneren, den tredje, og alle de som fulgte flokkene, og sa: 'På denne måten skal dere snakke til Esau når dere møter ham.'
3 Da Jakob så dem, sa han: 'Dette er Guds leir!' Derfor kalte han stedet Mahanaim.
4 Jakob sendte engler foran seg til Esau, sin bror, i landet Se'ir, markene i Edom.
5 Han instruerte dem og sa: 'Dette skal dere si til min herre Esau: Din tjener Jakob sier: Jeg har bodd hos Laban og har vært der til nå.'
5 Esau løftet blikket og så kvinnene og barna. Han spurte: «Hvem er disse som er med deg?» Jakob svarte: «Dette er barna som Gud av sin nåde har gitt din tjener.»
8 Jakob ble veldig redd og under stort press. Han delte folket som var med ham, og sauene, storfeet og kamelene, i to leirer.
3 Og han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener, vær så snill.'
36 Esau sa: 'Er det ikke med rette han har fått navnet Jakob? For han har bedratt meg to ganger. Først tok han fra meg førstefødselsretten, og nå har han fått velsignelsen.'
37 Isak svarte Esau: 'Se, jeg har gjort ham til herre over deg og gitt alle slektninger hans som tjenere. Jeg har forsynt ham med korn og ny vin. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?'
30 Esau sa til Jakob: "Gi meg litt av denne røde maten, for jeg er utslitt." Derfor kalte de ham Edom.
11 'Jeg er ikke verdig all den godhet og trofasthet du har vist din tjener, for jeg krysset denne Jordan med bare min stav, og nå har jeg blitt to leirer.'
32 Esau sa: "Se, jeg er i ferd med å dø; hva nytter det meg da å ha førstefødselsretten?"
30 Så snart Isak hadde velsignet Jakob, og akkurat da Jakob hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.
16 For hvordan skal det være kjent at jeg og Ditt folk har funnet nåde i Dine øyne? Er det ikke ved at Du går med oss, så vi blir skilt ut, jeg og Ditt folk, fra alle folkene på jorden?
31 Da sa Moses: Ikke forlat oss, for du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.