1 Mosebok 42:32
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; en er borte, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; en er borte, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i landet Kanaan.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; en finnes ikke lenger, og den yngste er i dag med vår far i Kanaan.
Vi var tolv brødre, sønner av vår far. En av oss er ikke mer, og den yngste er hos faren vår i Kanaan."
32 Vi er tolv brødre, sønner av vår far. En er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far. En er ikke mer, og den yngste er denne dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far. En er ikke mer, og den yngste er denne dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av én far. Én er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
"We are twelve brothers, sons of one father. One is no longer alive, and the youngest is now with our father in Canaan."'
Vi er tolv brødre, sønner av én far. Én er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
Vi vare tolv Brødre, vor Faders Sønner; den Ene er ikke til, og den Yngste er endnu hos vor Fader i Canaans Land.
We be twelve brethren, sons of our father; one is not, and the younst is this day with our father in the land of Canaan.
Vi er tolv brødre, sønner av én far. En er ikke lenger, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
We are twelve brothers, sons of our father; one is no more, and the youngest is this day with our father in the land of Canaan.
We be twelve brethren, sons of our father; one is not, and the youngest is this day with our father in the land of Canaan.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.'
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er død, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
we are twelve{H6240} brethren,{H251} sons{H1121} of our father;{H1} one{H259} is not, and the youngest{H6996} is this day{H3117} with our father{H1} in the land{H776} of Canaan.{H3667}
We be twelve{H6240}{H8147} brethren{H251}, sons{H1121} of our father{H1}; one{H259} is not, and the youngest{H6996} is this day{H3117} with our father{H1} in the land{H776} of Canaan{H3667}.
We be.xij. bretren sones of oure father one is awaye and the yongest is now with oure father in the lande of Canaan.
but are twolue brethren the sonnes of oure father: one is awaye, and the yongest is yet this daye wt oure father in the lande of Canaan,
We be twelue brethren, sonnes of our father: one is not, and the yongest is this day with our father in the land of Canaan.
We be twelue brethren, sonnes of our father: one is away, and the youngest is this day with our father in the lande of Chanaan.
We [be] twelve brethren, sons of our father; one [is] not, and the youngest [is] this day with our father in the land of Canaan.
We are twelve brothers, sons of our father; one is no more, and the youngest is this day with our father in the land of Canaan.'
we `are' twelve brethren, sons of our father, the one is not, and the young one `is' to-day with our father in the land of Canaan.
we are twelve brethren, sons of our father; one is not, and the youngest is this day with our father in the land of Canaan.
we are twelve brethren, sons of our father; one is not, and the youngest is this day with our father in the land of Canaan.
We are twelve brothers, sons of our father; one is dead, and the youngest is now with our father in the land of Canaan.
We are twelve brothers, sons of our father; one is no more, and the youngest is this day with our father in the land of Canaan.'
We are from a family of twelve brothers; we are the sons of one father. One is no longer alive, and the youngest is with our father at this time in the land of Canaan.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 De svarte ham: 'Nei, herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.'
11 Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige menn; vi har ikke kommet hit som spioner.'
12 Men han sa til dem: 'Nei, dere er her for å se landets svakheter.'
13 De sa: 'Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er nå hos vår far, og en er ikke mer.'
14 Josef sa til dem: 'Som jeg sa før: Dere er spioner.'
15 Dette er hvordan dere skal bli satt på prøve: Så sant farao lever, skal dere ikke dra herfra før deres yngste bror kommer hit.
16 Send en av dere for å hente deres bror, mens dere andre forblir fengslet, slik at deres ord kan bli testet for å se om dere taler sannhet. Hvis ikke, så sant farao lever, er dere spioner!'
33 Mannen som er herre over landet sa til oss: 'For å vite om dere er ærlige mennesker, la en av deres brødre bli igjen, mens dere andre tar med korn til dere som er sultne i hjemmet.'
34 Bring deres yngste bror til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige mennesker. Da vil jeg gi dere deres bror tilbake, og dere kan drive handel i landet.'
29 Da de kom til Jakob, deres far, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem og sa:
30 'Mannen som er herre over landet, talte strengt til oss og behandlet oss som spioner.'
31 Vi sa til ham: 'Vi er ærlige menn; vi har ikke kommet hit som spioner.'
22 Vi svarte min herre: ‘Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil faren dø.’
23 Da sa du til dine tjenere: ‘Hvis deres yngste bror ikke kommer med dere, skal dere ikke se mitt ansikt mer.’
24 Da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
25 Vår far sa: ‘Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.’
26 Vi svarte: ‘Vi kan ikke gå ned. Bare hvis vår yngste bror er med oss, vil vi gå ned. Vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.’
27 Din tjener, vår far, sa til oss: ‘Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
28 Den ene forlot meg, og jeg sa: Sannelig, han er revet i hjel. Og jeg har ikke sett ham siden.
19 Min herre spurte sine tjenere: ‘Har dere en far eller en bror?’
20 Vi svarte min herre: ‘Vi har en gammel far, og en liten bror som ble født da han var gammel. Hans bror er død, han alene er igjen av sin mor, og hans far elsker ham.’
2 Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med seg fra Egypt, sa faren deres til dem: 'Gå tilbake og kjøp oss litt mat.'
3 Juda svarte ham: 'Mannen advarte oss faktisk og sa: 'Dere skal ikke møte meg igjen uten at deres bror er med dere.''
4 Hvis du sender vår bror med oss, skal vi reise ned og kjøpe mat til deg.
5 Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra ned, for mannen sa til oss: 'Dere skal ikke se på meg igjen uten at deres bror er med dere.'
6 Israel (Jakob) spurte: 'Hvorfor har dere gjort meg så vondt ved å fortelle mannen at dere hadde en annen bror?'
7 De svarte: 'Mannen spurte oss nøye om oss selv og vår slekt. Han sa: 'Lever deres far fortsatt? Har dere en annen bror?' Og vi svarte ham i samsvar med hans spørsmål. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Ta deres bror med ned?'
8 Juda sa til sin far Israel: 'Send gutten med meg, så vi kan dra av sted, for oss å leve og ikke dø, både vi og du og våre barn.'
19 Hvis dere er ærlige menn, la en av brødrene bli tilbake i fengsel, mens dere andre tar med korn for å stille sulten i hjemmet deres.
20 Men bring deres yngste bror til meg, så vil jeg bekrefte deres ord, og dere skal ikke dø.' Så gjorde de slik.
21 Da sa de til hverandre: 'Sannelig, vi er skyldige for vår bror. Vi så hans nød da han tryglet oss om nåde, men vi hørte ikke; derfor kommer denne nød over oss.'
2 Og han sa: 'Se, jeg har hørt at det finnes korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp korn for oss, så vi kan leve og ikke dø.'
3 Så reiste Jossef og hans ti brødre til Egypt for å kjøpe korn.
36 Jakob, deres far, sa til dem: 'Dere har tatt mine barn fra meg. Josef er borte, Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin også. Alt dette faller på meg!'
37 Da sa Ruben til sin far: 'Du kan ta livet av mine to sønner hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg. Gi ham i min varetekt, så skal jeg føre ham tilbake.'
38 Men han sa: 'Min sønn skal ikke dra ned med dere, for hans bror er død, og han alene er igjen. Hvis noe skjer med ham på veien, vil dere bringe meg sorg til dødsriket.'
12 Hans brødre gikk for å vokte sin fars sauer i nærheten av Sikem.
32 Disse mennene er sauegjetere, for de har alltid vært beskyttelse for buskap. De har tatt med seg sauene og oksene sine og alt de eier.
32 For din tjener garanterte gutten overfor min far og sa: ‘Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden overfor min far alle mine dager.’
27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene i stedet for å legge hånd på ham. Tross alt er han vår bror, vårt eget kjøtt. Og hans brødre var enige.
34 For hvordan kan jeg dra opp til min far uten gutten med meg? Jeg kunne ikke bære å se den sorgen som ville ramme min far.»
22 Vi har også tatt med oss andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.
8 Pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, returnerte vi til deg fra Kanaans land. Hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din Herres hus?