1 Mosebok 43:7
De svarte: 'Mannen spurte oss nøye om oss selv og vår slekt. Han sa: 'Lever deres far fortsatt? Har dere en annen bror?' Og vi svarte ham i samsvar med hans spørsmål. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Ta deres bror med ned?'
De svarte: 'Mannen spurte oss nøye om oss selv og vår slekt. Han sa: 'Lever deres far fortsatt? Har dere en annen bror?' Og vi svarte ham i samsvar med hans spørsmål. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Ta deres bror med ned?'
De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og om slekten vår. Han sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Og vi svarte i tråd med det han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med ned?
De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og vår slekt og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham slik han spurte. Kunne vi vite at han kom til å si: Ta broren deres med ned?
De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og slekten vår og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Vi svarte ham slik han spurte. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Før broren deres hit ned?
De svarte: Mannen spurte oss nøye om vår familie, og om vår far fortsatt lever, og om vi har en annen bror. Og vi svarte ham i tråd med disse ordene. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror ned?
De svarte: "Mannen spurte oss nøye om hvordan det sto til med oss og om vår familie. Han sa: 'Lever faren deres fortsatt? Har dere en annen bror?' Vi forklarte ham alt; hvordan skulle vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit'?"
Da sa Juda til Israel, sin far: La gutten bli med meg så vi kan dra av sted, og slik at vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
De svarte: Mannen spurte nøye ut om oss og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere en bror? Vi svarte ham i samsvar med spørsmålene. Kunne vi vite at han ville si: Kom med deres bror?
De svarte: Mannen spurte oss grundig om vår tilstand og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere enda en bror? Og vi svarte i henhold til det han spurte om. Kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med hit?
De svarte: 'Mannen spurte oss nøye om vår situasjon og våre slektninger, og spurte: Er faren deres fortsatt i live? Har dere en annen bror?' Og vi svarte ham slik, for vi visste med sikkerhet at han ville si: 'Ta med deres bror ned.'
De svarte: Mannen spurte oss grundig om vår tilstand og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere enda en bror? Og vi svarte i henhold til det han spurte om. Kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med hit?
De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og vår slekt: ‘Lever deres far ennå? Har dere en annen bror?’ Vi svarte ham som han spurte. Kunne vi vite at han ville si: ‘Bring deres bror hit’?»
They replied, “The man kept asking us about ourselves and our family, saying, ‘Is your father still alive? Do you have another brother?’ We simply answered his questions. How could we have known he would say, ‘Bring your brother down here’?”
De svarte: "Mannen spurte uttrykkelig om oss og vår slekt: Lever deres far ennå? Har dere en annen bror? Vi svarte på hans spørsmål. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta deres bror med hit?"
Da sagde Juda til Israel, sin Fader: Lad Drengen fare med mig, at vi kunne gjøre os rede og drage hen, og leve og ikke døe, baade vi og du og vore smaae Børn.
And they said, The man asked us straitly of our state, and of our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye another brother? and we told him according to the tenor of these words: could we certainly know that he would say, Bring your brother down?
De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vår slekt, og sa: Lever deres far ennå? Har dere en annen bror? Og vi svarte ham slik han spurte oss. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned?
And they said, The man asked us specifically about our state and kindred, saying, Is your father still alive? Do you have another brother? And we answered him according to these words: could we know that he would say, Bring your brother down?
And they said, The man asked us straitly of our state, and of our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye another brother? and we told him according to the tenor of these words: could we certainly know that he would say, Bring your brother down?
De svarte: "Mannen spurte inngående om oss selv og om våre slektninger, og spurte: 'Lever faren deres ennå? Har dere en annen bror?' Vi svarte bare på spørsmålene hans. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit ned?'"
De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og om vår slekt, og sa: Lever deres far ennå? Har dere en bror? Og vi svarte etter beste evne. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror hit?»
De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vårt folk og sa: Lever deres far fortsatt? Har dere en bror? Vi svarte etter hva han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned hit?
Så sa Juda til faren sin, Israel: Send gutten med meg, så drar vi av sted, så vi ikke omkommer, både vi, du og våre små.
And they said, The man asked straitly concerning ourselves, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye [another] brother? and we told him according to the tenor of these words: could we in any wise know that he would say, Bring your brother down?
And they sayde: The man asked vs of oure kynred saynge: is youre father yet alyue? haue ye not another brother? And we tolde him acordynge to these wordes. How cowd we knowe that he wolde byd vs brynge oure brother downe with vs?
They answered: The man enquered so strately of vs and of oure kynrede, & sayde: Is youre father yet a lyue? Haue ye yet a brother? Then tolde we him, as he axed vs. How coulde we knowe, that he wolde saye: brynge youre brother downe wt you?
And they answered, The man asked straitly of our selues and of our kinred, saying, Is your father yet aliue? haue ye any brother? And wee tolde him according to these wordes: could we knowe certainely that he would say, Bring your brother downe?
They aunswered, The man asked vs straytely of our state and of our kinrede, saying: Is your father yet aliue? haue ye not another brother? And we tolde hym accordyng to the tenour of these wordes: Could we by any meane knowe, that he would say, bryng your brother downe with you?
And they said, The man asked us straitly of our state, and of our kindred, saying, [Is] your father yet alive? have ye [another] brother? and we told him according to the tenor of these words: could we certainly know that he would say, Bring your brother down?
They said, "The man asked directly concerning ourselves, and concerning our relatives, saying, 'Is your father still alive? Have you another brother?' We just answered his questions. Is there any way we could know that he would say, 'Bring your brother down?'"
and they say, `The man asked diligently concerning us, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye a brother? and we declare to him according to the tenor of these things; do we certainly know that he will say, Bring down your brother?'
And they said, The man asked straitly concerning ourselves, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye `another' brother? and we told him according to the tenor of these words: could we in any wise know that he would say, Bring your brother down?
And they said, The man asked straitly concerning ourselves, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye [another] brother? and we told him according to the tenor of these words: could we in any wise know that he would say, Bring your brother down?
Then Judah said to Israel, his father, Send the boy with me, and let us be up and going, so that we and you and our little ones may not come to destruction.
They said, "The man asked directly concerning ourselves, and concerning our relatives, saying, 'Is your father still alive? Have you another brother?' We just answered his questions. Is there any way we could know that he would say, 'Bring your brother down?'"
They replied,“The man questioned us thoroughly about ourselves and our family, saying,‘Is your father still alive? Do you have another brother?’ So we answered him in this way. How could we possibly know that he would say,‘Bring your brother down’?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med seg fra Egypt, sa faren deres til dem: 'Gå tilbake og kjøp oss litt mat.'
3Juda svarte ham: 'Mannen advarte oss faktisk og sa: 'Dere skal ikke møte meg igjen uten at deres bror er med dere.''
4Hvis du sender vår bror med oss, skal vi reise ned og kjøpe mat til deg.
5Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra ned, for mannen sa til oss: 'Dere skal ikke se på meg igjen uten at deres bror er med dere.'
6Israel (Jakob) spurte: 'Hvorfor har dere gjort meg så vondt ved å fortelle mannen at dere hadde en annen bror?'
29Da de kom til Jakob, deres far, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem og sa:
30'Mannen som er herre over landet, talte strengt til oss og behandlet oss som spioner.'
31Vi sa til ham: 'Vi er ærlige menn; vi har ikke kommet hit som spioner.'
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far; en er borte, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
33Mannen som er herre over landet sa til oss: 'For å vite om dere er ærlige mennesker, la en av deres brødre bli igjen, mens dere andre tar med korn til dere som er sultne i hjemmet.'
34Bring deres yngste bror til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige mennesker. Da vil jeg gi dere deres bror tilbake, og dere kan drive handel i landet.'
19Min herre spurte sine tjenere: ‘Har dere en far eller en bror?’
20Vi svarte min herre: ‘Vi har en gammel far, og en liten bror som ble født da han var gammel. Hans bror er død, han alene er igjen av sin mor, og hans far elsker ham.’
21Da sa du til dine tjenere: ‘Bring ham hit til meg, så jeg kan se ham med egne øyne.’
22Vi svarte min herre: ‘Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil faren dø.’
23Da sa du til dine tjenere: ‘Hvis deres yngste bror ikke kommer med dere, skal dere ikke se mitt ansikt mer.’
24Da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
25Vår far sa: ‘Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.’
26Vi svarte: ‘Vi kan ikke gå ned. Bare hvis vår yngste bror er med oss, vil vi gå ned. Vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.’
27Din tjener, vår far, sa til oss: ‘Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
8Juda sa til sin far Israel: 'Send gutten med meg, så vi kan dra av sted, for oss å leve og ikke dø, både vi og du og våre barn.'
27Han spurte dem hvordan de hadde det og sa: 'Har deres gamle far, som dere snakket om, det bra? Lever han fortsatt?'
28De svarte: 'Din tjener, vår far, har det bra, han lever fortsatt.' Og de bøyde seg ned og kastet seg til jorden.
20Men bring deres yngste bror til meg, så vil jeg bekrefte deres ord, og dere skal ikke dø.' Så gjorde de slik.
21Da sa de til hverandre: 'Sannelig, vi er skyldige for vår bror. Vi så hans nød da han tryglet oss om nåde, men vi hørte ikke; derfor kommer denne nød over oss.'
13De sa: 'Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er nå hos vår far, og en er ikke mer.'
14Josef sa til dem: 'Som jeg sa før: Dere er spioner.'
15Dette er hvordan dere skal bli satt på prøve: Så sant farao lever, skal dere ikke dra herfra før deres yngste bror kommer hit.
7De svarte ham: «Hvorfor sier min herre slike ting? Dine tjenere ville aldri finne på noe slikt!
8Pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, returnerte vi til deg fra Kanaans land. Hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din Herres hus?
7Da Josef så brødrene sine, kjente han dem igjen, men han lot dem tro at han ikke kjente dem, og talte strengt til dem: 'Hvor er dere fra?' De svarte: 'Fra Kanaans land for å kjøpe korn.'
13Ta også med dere broren deres og dra tilbake til mannen på en gang.
22Vi har også tatt med oss andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.
20De sa: 'Unnskyld oss, herre, vi kom ned første gang for å kjøpe mat.
27Kom, la oss selge ham til ismaelittene i stedet for å legge hånd på ham. Tross alt er han vår bror, vårt eget kjøtt. Og hans brødre var enige.
13'Fortell min far om all min ære i Egypt, og om alt dere har sett. Skynd dere og hent min far hit.'
17Husholderen gjorde som Josef sa og førte mennene inn i Josefs hus.
15Mennene tok gaven og dobbelt så mange penger med seg, og Benjamin. De dro ned til Egypt og stod foran Josef.
3Josef sa til sine brødre: 'Jeg er Josef! Er min far fortsatt i live?' Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de stod helt målløse foran ham.
31Josef sa til sine brødre og til hele familien: «Jeg vil dra opp og fortelle farao det. Jeg vil si til ham: 'Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaans land, har kommet til meg.
14Så sa han til ham: 'Gå og se hvordan det går med dine brødre og sauene, og kom tilbake til meg med rapport.' Så sendte han ham av gårde fra Hebrons dal, og Josef kom til Sikem.