Jesaja 15:8
Ropet har nådd rundt Moabs grenser. Klagesangen når Eglajim, og gråten sprer seg til Beer-Elim.
Ropet har nådd rundt Moabs grenser. Klagesangen når Eglajim, og gråten sprer seg til Beer-Elim.
For skriket har gått rundt hele Moabs grense; jamringen når til Eglaim, og jamringen når til Beer-Elim.
For klageropet har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når jamringen, og til Beer-Elim når jamringen.
For skriket har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når hennes jamring, og til Beer-Elim hennes jamring.
For ropet har gått rundt Moabs grenser; klagingen til Eglaim og hylingen til Beerelim.
For klagene har spredd seg rundt Moabs grenser; til Eglaim, og videre til Beerelim.
For ropet gikk rundt Moabs grenser, deres klage nådde Eglaim, og deres rop var ved Beer-Elim.
Klagerop har omringet Moabs grenser, deres rop høres til Eglaim, og helt til Beer Elim høres klagen.
For ropet har gått rundt grensene av Moab; klagen deres til Eglaim og ropene til Beerelim.
For ropet har nådd alle over Moabs grenser; det hyles helt frem til Eglaim og Beerelim.
For ropet har gått rundt grensene av Moab; klagen deres til Eglaim og ropene til Beerelim.
For nødropet omringer Moabs grense, og ropet høres helt til Eglaim og til Be'er-Elim.
For the cry has gone around the borders of Moab. Its wailing reaches Eglaim, and its lamentation goes all the way to Beer Elim.
For klageropet har omringet Moabs grenser, til Eglaim og til Beer-Elim høres det klage.
Thi der gik et Skrig omkring Moabs Landemærke, dens Hylen (varede) indtil Eglaim, og dens Hylen var ved Beer-Elim.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the howling thereof unto Eglaim, and the howling thereof unto Beer-elim.
For ropet går rundt grensene til Moab; jamringen når til Eglaim, og klagesangen når til Beer-elim.
For the cry has gone around the borders of Moab; its wailing to Eglaim, and its wailing to Beerelim.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the howling thereof unto Eglaim, and the howling thereof unto Beerelim.
For ropet har gått rundt Moabs grenser; klagen høres til Eglaim, og klagen til Beer-Elim.
For ropet har gått rundt Moabs grense, til Eglaim er gråten nådd, og til Beer-Elim lyder klagen.
For skriket har gått rundt Moabs grenser; klagen når til Eglaim, og klagen når til Beer-Elim.
For skriket har omringet Moabs grenser; så langt som til Eglaim og Beer-Elim.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the wailing thereof unto Eglaim, and the wailing thereof unto Beer-elim.
The crie went ouer the whole londe of Moab: from Eglaim vnto Beer, was there nothinge but mouanynge.
For the crie went round about the borders of Moab: and the howling thereof vnto Eglaim, and the skriking thereof vnto Beer Elim,
For the crye went ouer the whole lande of Moab, vnto Eglaim and vnto Beer Elim was there nothyng but mournyng.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the howling thereof unto Eglaim, and the howling thereof unto Beerelim.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the wailing of it to Eglaim, and the wailing of it to Beer-elim.
For gone round hath the cry the border of Moab, Unto Eglaim `is' its howling, And to Beer-Elim `is' its howling.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the wailing thereof unto Eglaim, and the wailing thereof unto Beer-elim.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the wailing thereof unto Eglaim, and the wailing thereof unto Beer-elim.
For the cry has gone round the limits of Moab; as far as to Eglaim and Beer-elim.
For the cry has gone around the borders of Moab; its wailing to Eglaim, and its wailing to Beer Elim.
Indeed, the cries of distress echo throughout Moabite territory; their wailing can be heard in Eglaim and Beer Elim.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Profetien om Moab: På natten ble Ar-Moab ødelagt; samme natt led Kir-Moab sitt fall.
2Moab har dratt opp til Baith og Dibon for å sørge i fjellene, og de klager over Nebo og Medeba. Deres dype klage har nådd dem, og alle barberer hodene sine, som et symbol på dyp sorg.
3I gatene har de kledd seg i sekk. På hustakene og i torgene gråter de alle sammen, bøyd i felles sorg over tapene.
4Hesjbon og Eleale roper; ropene deres ekkoer helt til Jahaz. Derfor er det klagesangene fra Moabs krigere som vitner om en dyp frykt for det som vil komme.
5Mitt hjerte roper for Moab. Deres flyktninger når helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. På veien til Luhit gråter de med sorg som skjærer i hjertet. På veien til Horonajim klager de dypt over ødeleggelsene.
6For vannene i Nimrim er blitt ødelagte, gresset har tørket ut; all vegetasjon er forsvunnet.
7Derfor samler de sine verdier og tar dem med seg til Bekkedalen, drevet av en dyp frykt for hva som vil komme.
7Derfor skal Moab klage; Moab skal gråte; deres sorg over rosene fra Kir-Hareset skal være dyp.
8For Heshbons vinranker er ødelagt, og Sibmas druer; folkets herskere har utslettet de beste grener, som strakte seg til Jazer og dro ut i ørkenen; dens grener sprer seg, de krysser havet.
9Derfor vil jeg gråte for deg, som Jazeres gråt for Sibmas vinranker; mine tårer skal falle for deg, Heshbon og Eleale; for du er i nøden.
10Glede og jubel er tapt fra frukthagene, og i vingårdene skal ingen synge; ingen tråkker vin i vinpressene; jeg har stoppet festlighetene.
11Derfor klager mitt indre for Moab, som en klagesang; mitt hjerte sørger for Kir-Hareset.
12Og det skal skje: Når han ser at Moab er utmattet på offerhaugen, og når han kommer til sin helligdom for å be om hjelp, vil han ikke få noe svar.
13Dette er budskapet Herren har talt om Moab før.
1Dette er hva Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sier om Moab: Ve Nebo, for det er ødelagt! Kirjataim er til skam og erobret; murene er knust.
2Moabs herlighet er utradert; i Heshbon har de planlagt ondt mot henne: Kom, la oss UTSLETTE henne fra folket.
3Det er et rop fra Horonajim: Ødeleggelse og stor elendighet!
4Moab er knust; la dem rope fra Tsorija, for deres barn klager nå.
5For ved stigningen til Luhit gråter folk bittert; langs veiene til Horonajim hører de rop om katastrofer.
31Derfor vil jeg klage over Moab og rope for hele Moab; jeg vil sukke for mennene fra Kir-Heres.
9Vannene i Dimon er blodige, for jeg vil legge til mer over Dimon: en løve står klar til å angripe dem som slipper unna Moab, og over dem som blir igjen i landet.
33Glede og jubel er fjernet fra de fruktbare marker og fra Moabs land; jeg har stoppet vinpressens synging, ingen tråkker druer i pressene mer; deres jubling er borte.
34Fra ropet av Heshbon til Eleale og Jahaz har de latt stemmen høre, fra Tsoar til Horonajim og Eglat-Sjelisjia; for selv Nimrims vann skal bli til ødemark.
20Hyl og skrik! Si til Arnon at Moab er lagt øde.
21Dom har kommet over slettelandet, over Holon, over Jahza og over Mefaat;
38På alle Moabs tak og på gatene hennes er det bare sorg. For jeg har knust Moab som et kar ingen har behag i, sier Herren.
39Hvordan er Moab forferdet! Hvor høylydt de skriker! Hvordan har Moab snudd ryggen i skam! Moab har blitt en latter og en skrekk for alle sine naboer.
40For så sier Herren: Se, han flyr som en ørn og sprer sine vinger over Moab.
41Byene er erobret, og festningene er tatt. Hjertet til Moabs krigere skal den dagen være som hjertet til en kvinne som har fødselsveer.
42Moab skal bli utslettet som et folk fordi han har gjort seg stor mot Herren.
36Derfor klager mitt hjerte som fløyter over Moab, og mitt hjerte fløyter også over mennene fra Kir-Heres. Derfor har den rikdom de har ervervet, gått tapt.
15Moab er ødelagt og hans byer er gått opp i røyk; de beste av hans ungdom har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
16Moabs katastrofe nærmer seg raskt, og hans ulykke haster.
17Sørg over ham, alle rundt ham, og alle som kjenner hans navn; si: 'Hvordan er den sterke stav og det praktfulle septer blitt knust!'
8Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes forakt. De har hånet mitt folk og fått større makt på bekostning av dem.
15og strømmen langs elven som leder til byen Ar, som ligger ved Moabs grense.»
2Som fugler som flykter fra redet, skal Moabs døtre være ved overgangen til Arnon.
3Lytt til hyrdenes klage, for deres praktige beite er blitt ødelagt. Hør løvenes brøl, for Jordans storhet er lagt øde.
9derfor vil jeg åpne Moabs grenser – fra byene, de byene på grensen, det herlige landet Bet Jesimot, Ba’al Meon og Kirjatajim.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbyggere.
16Derfor sier Herren Gud, hærskarenes Gud: I alle byene skal det være klage, og på alle gatene skal folk si: 'Ve, ve!' De skal kalle bøndene til sorg, og de som klager.
9Gi Moab vinger til flukt, for hun skal fly unna. Byene hennes skal bli til en ødemark; ingen skal bo i dem lenger.
2Jeg vil sende ild mot Moab som vil fortære palassene i Keriot. Moab skal falle i kaos, under krigsskrik og hornlyder.
24over Kirjataim, over Bet-Gamul og over Bet-Meon;
25Moabs horn er avskåret, og hans arm er blitt knust, sier Herren.
26Gjør ham beruset, for han har gjort seg stor mot Herren. Moab vil velte seg i sitt spy, og han vil bli til latter for alle omkring ham.
20Gå opp til Libanon og rop, og løft stemmen din i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskerinner er knust.
45De som flyktet fra kraftens skygge, sto i Hesbons skygge; for en ild har gått ut fra Heshbon, en flamme fra Sihons midte; den har fortært Moabs bretter og kronen på støyernes hoder.
46Ve deg, Moab! Kemoshs folk er ødelagt, for dine sønner og døtre er ført i fangenskap.
2Juda sørger, byens porter er knust. De ligger i støvet i sorg, og ropet fra Jerusalem stiger opp.