Jeremia 15:5
For hvem vil vise deg medfølelse, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil engang spørre hvordan det står til med deg?
For hvem vil vise deg medfølelse, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil engang spørre hvordan det står til med deg?
For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil gå av veien for å spørre hvordan det står til med deg?
For hvem vil synes synd på deg, Jerusalem? Hvem vil sørge med deg? Hvem vil vike av veien for å spørre om det går deg vel?
For hvem viser medynk med deg, Jerusalem, hvem sørger med deg? Hvem vender av veien for å spørre hvordan det står til med deg?
Hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende seg bort for å spørre hvordan det går med deg?
For hvem skal ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem skal sørge over deg? Hvem skal stoppe opp for å spørre hvordan det står til med deg?
For hvem skal ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem skal vise omsorg for deg? Hvem skal snu seg for å spørre hvordan det går med deg?
Hvem vil vise medynk med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende om og spørre deg om fred?
For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil ta en omvei for å spørre hvordan det står til med deg?
For hvem vil ha medynk med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg, eller gå bort og spørre hvordan du har det?
For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil ta en omvei for å spørre hvordan det står til med deg?
Hvem vil vise medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg, og hvem vil vende seg for å spørre om hvordan det går med deg?
Who will have pity on you, Jerusalem? Who will mourn for you? Who will turn aside to ask how you are?
For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil vise omsorg for deg? Hvem vil vende om for å spørre om ditt vel?
Thi hvo skulde skaane dig, Jerusalem? og hvo skulde have Medynk over dig? og hvo skulde vige (af Veien) for at spørge, om (det gaaer) dig vel?
For who shall have pity upon thee, O usalem? or who shall bemoan thee? or who shall go aside to ask how thou doest?
Hvem vil ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg, eller hvem vil snu for å spørre hvordan du har det?
For who shall have pity upon you, O Jerusalem? or who shall bemoan you? or who shall turn aside to ask how you are?
For who shall have pity upon thee, O Jerusalem? or who shall bemoan thee? or who shall go aside to ask how thou doest?
Hvem vil ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil snu seg bort for å spørre hvordan du har det?
For hvem vil ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende seg bort for å spørre om det går deg vel?
Hvem vil ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende seg bort for å spørre hvordan du har det?
For hvem vil vise medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil spørre om hvordan det går med deg?
For who will have pity upon thee, O Jerusalem? or who will bemoan thee? or who will turn aside to ask of thy welfare?
Who shal then haue pite vpon the, o Ierusalem? Who shal be sory for the? Or who shal make intercession, to opteyne peace for the?
Who shal then haue pitie vpon thee, O Ierusalem? Or who shalbe sorie for thee? Or who shal go to pray for thy peace?
Who shall then haue pitie vpon thee O Hierusalem? who shalbe sorie for thee? Or who shall make intercession to obtayne peace for thee?
For who shall have pity upon thee, O Jerusalem? or who shall bemoan thee? or who shall go aside to ask how thou doest?
For who will have pity on you, Jerusalem? or who will bemoan you? or who will turn aside to ask of your welfare?
For who hath pity on thee, O Jerusalem? And who doth bemoan for thee? And who turneth aside to ask of thy welfare?
For who will have pity upon thee, O Jerusalem? or who will bemoan thee? or who will turn aside to ask of thy welfare?
For who will have pity upon thee, O Jerusalem? or who will bemoan thee? or who will turn aside to ask of thy welfare?
For who will have pity on you, O Jerusalem? and who will have sorrow for you? or who will go out of his way to see how you are?
For who will have pity on you, Jerusalem? or who will bemoan you? or who will turn aside to ask of your welfare?
The LORD cried out,“Who in the world will have pity on you, Jerusalem? Who will grieve over you? Who will stop long enough to inquire about how you are doing?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Du har sviktet meg, sier HERREN, du går din egen vei. Derfor løfter jeg min hånd mot deg og vil ødelegge deg; jeg vil ikke angre på det.
8La deg irettesette, Jerusalem! Hvis ikke, vil min sjel vende seg bort fra deg, og jeg vil gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
18Ingen av sønnene hun fødte, veileder henne; ingen av sønnene hun oppdro, støtter henne.
19To ting har hendt deg — hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?
13Hva skal jeg vitne om deg? Hva kan jeg sammenligne med deg, datter Jerusalem? Hva kan jeg likne med deg for å trøste deg, jomfruen Sions datter? For ditt fall er stort som havet; hvem kan lege deg? Sela.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss slik at vi ikke har noe legedom? Vi ser etter fred, men det kommer ikke noe godt, og etter en tid med helbredelse, men se, det er bare redsel.
4Jeg vil gjøre dem til et skue for alle jordens kongeriker på grunn av det som Manasse, Hiskias sønn, Judas konge, gjorde i Jerusalem.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen smerte som min smerte, som Herren har påført meg på sin brennende vredes dag.
16For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne fylles av tårer, for trøsteren, som kunne lindre min sjel, er langt borte fra meg. Mine barn er knust, for fienden har seiret.
17Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herren har beordret at Jakobs naboer skal bli hans fiender; Jerusalem er blitt som uren blant dem.
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store by?
7Alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: «Nineve er blitt fullstendig ødelagt! Hvem sørger over henne? Hvem kan trøste deg?»
15Hvorfor skriker du over ditt fall? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og tallrike overtredelser har jeg gjort dette mot deg.
7Jerusalem husker sin nød og hjemløshet, og alle de herligheter hun hadde i fortiden, da hennes folk falt for fiendens hånd, og ingen hjalp henne. Fiender så henne og lo av hennes undergang.
8Jerusalem har syndet grovt og er blitt uren. Alle som en gang æret henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Hun sukker dypt og vender seg bort.
9Hennes urenhet er festet på folkets klær; hun tenkte ikke på sin fremtid. Hennes fall kom brått, og det finnes ingen som trøster henne. Se på min lidelse, Herre, for fienden har vært grusom.
2Juda sørger, byens porter er knust. De ligger i støvet i sorg, og ropet fra Jerusalem stiger opp.
19For et folk skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Han vil være nådig mot deg når du roper; så snart han hører deg, vil han svare deg.
15Alle som går forbi slår i hendene over deg, de plystrer og rister på hodet over datteren Jerusalem. 'Er dette byen som ble kalt skjønnhetens fullkommenhet, en glede for hele jorden?' Sela.
3Hva vil dere gjøre på dommens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Til hvem vil dere flykte for hjelp, og hvor vil dere etterlate deres rikdom?
15I stedet for å være forlatt og hatet, så ingen gikk gjennom deg, skal jeg gjøre deg til en evig stolthet, en kilde til glede fra generasjon til generasjon.
6For jeg vil ikke lenger ha medfølelse med landets innbyggere, sier Herren. Se, jeg vil overgi mennesket til hans nabo og til hans konge. De skal knuse landet, og jeg vil ikke redde noen fra dem.
1Gå og vandre rundt i Jerusalems gater og se dere omkring. Søk etter en mann, en som handler rett, en som søker sannhet; da vil jeg tilgi ham.
35Hvem blant alle landenes guder har reddet sitt land fra min hånd, at Herren skulle redde Jerusalem fra min hånd?'
4Derfor sier jeg: Vær ikke nær meg, for jeg gråter tårer av bitter sorg. Prøv ikke å trøste meg for den ødeleggende katastrofen som har rammet mitt folk.
9For hennes sår kan ikke leges; de strekker seg helt til Juda og når mitt folks port, til Jerusalem.
17For jeg vil gi deg helbredelse og lindre dine sår, sier Herren, fordi de har kalt deg en utstøtt, og sagt: Dette er Sion, ingen bryr seg om henne.
16Du skal ikke be for dette folket, hverken løfte en bønn eller forbønn for dem. Insister ikke hos meg, for jeg vil ikke høre deg.
17Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og Jerusalems gater?
17Du skal si denne klagen til dem: 'Mine øyne renner med tårer natt og dag, og de slutter ikke, for jomfruen, datteren av mitt folk, er knust med et dypt sår, som er svært smertefullt.'
9Så sier Herren: «På samme måte vil jeg ødelegge Judas stolthet og den store storheten til Jerusalem.»
14Jerusalem, rens hjertet ditt fra ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal de onde tankene hvile i deg?
1Hvordan sitter byen, som en gang var så folkerik, nå alene som en enke? Hun som var stor blant nasjonene, er nå blitt en slave blant provinsene.
5Hvorfor har da dette folket, Jerusalem, vendt seg bort i et evig frafall? De holder fast ved løgn og nekter å vende tilbake.
12For så sier Herren: Skaden din kan ikke helbredes, ditt sår er alvorlig.
13Det er ingen som kan forsvare din sak; ingen kan helbrede ditt sår; du finner ingen hjelp.
14Derfor skal du ikke be for dette folket, ikke heve rop eller bønn for dem, for jeg vil ikke lytte til dem når de roper til meg i sin nød.
29Klipp av ditt hår og kast det bort; løft opp en klage på høydedragene, for Herren har forkastet og forlatt den generasjonen han er vred på.
10Gled dere med Jerusalem og fryd dere over henne, alle som elsker henne! Fryd dere med stor glede, alle dere som sørger over henne!
5For slik sier Herren: Du skal ikke gå inn i et hus der det holdes sorg, og du skal ikke gå for å gråte eller sørge over dem. For jeg har fjernet min fred fra dette folket, sier Herren, og også min miskunnhet og barmhjertighet.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbyggere.
16Å Herre, i samsvar med all din rettferdighet, la din vrede og harme nå vendes bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. Fordi våre synder og fedrenes misgjerninger har gjort Jerusalem og ditt folk til en skam for alle omkring oss.
19Se, en rop fra min folks datter kommer fra et land langt borte: 'Er Herren ikke i Sion? Er hennes konge ikke i henne?' Hvorfor har de provosert meg med sine utskårne bilder, med fremmede guder?
10Når du kunngjør alt dette for folket, og de spør deg: 'Hvorfor har Herren uttalt denne store ulykken mot oss? Hva er vår overtredelse, og hva er vår synd mot Herren vår Gud?'
9Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge? Har du mistet dine rådgivere, slik at du føler smerte som en kvinne i fødsel?
4Sions veier vitner om sorg, for ingen kommer til festene. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, hennes jomfruer er bedrøvde, og hun selv er fylt av bitterhet.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken som jeg har ført over Jerusalem og alle byene i Juda. De ligger øde og forlatte den dag i dag.
1Hør dette ordet jeg bringer til dere, en klage over Israels hus.
17Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i hemmelighet over stoltheten deres; mine øyne vil gråte bittert, for Herrens flokk er tatt bort i fangenskap.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli som et pløyd felt, Jerusalem skal bli til ruiner, og templet skal bli som skogkledde hauger.