Dommernes bok 7:10
'Hvis du er redd for å gå ned, kan du gå ned til leiren med din tjener Pura,'
'Hvis du er redd for å gå ned, kan du gå ned til leiren med din tjener Pura,'
Men hvis du er redd for å gå ned, så gå ned til leiren sammen med tjeneren din Pura.
Men hvis du er redd for å gå ned, gå ned i leiren du og din tjener Pura.
Men hvis du er redd for å gå ned, så gå ned til leiren sammen med tjeneren din, Purah,
Men hvis du er redd for å gå ned, gå da med din tjener Pura ned til leiren.
Men hvis du frykter for å gå ned, kan du gå med din tjener Phurah ned til leiren:
Men hvis du er redd for å gå alene, ta med deg tjeneren din Pura ned til leiren.
Men hvis du er redd for å gå ned, så ta med deg din tjener Pura og gå ned til leiren.
Men hvis du er redd for å gå ned, så gå ned til leiren med din tjener Pura.
Men om du er redd for å gå ned, så gå selv sammen med din tjener Phurah til hæren.
Men hvis du er redd for å gå ned, så gå ned til leiren med din tjener Pura.
Men hvis du er redd for å gå ned, kan du gå ned til leiren sammen med din tjener Pura.
But if you are afraid to go down, take your servant Purah with you and go down to the camp.
Men hvis du er redd for å gå ned, så gå ned til leiren med din tjener Pura.
Men om du frygter dig at gaae (ene) ned, da gaa du ned og Pura, din Dreng, til Leiren.
But if thou fear to go down, go thou with Phurah thy servant down to the host:
Men hvis du er redd for å gå ned, gå du med din tjener Pura ned til leiren.
But if you fear to go down, go with Phurah your servant down to the army.
But if thou fear to go down, go thou with Phurah thy servant down to the host:
Men hvis du er redd for å gå ned, gå med din tjener Pura ned til leiren.
Men hvis du er redd for å gå ned, så gå du og knappen din, Pura, ned til leiren,
Men hvis du er redd for å gå ned, ta med din tjener Pura og gå ned til leiren.
Men hvis du er redd for å gå ned, ta med deg din tjener Pura og gå ned til leiren.
But yf thou be afrayed to go downe, then let yi seruaunt Pura go downe with the vnto the hoost,
But if thou feare to go downe, then go thou, and Phurah thy seruant downe to the hoste,
But and if thou feare to go downe, then go thou and Phara thy ladde downe to the hoast.
But if thou fear to go down, go thou with Phurah thy servant down to the host:
But if you fear to go down, go you with Purah your servant down to the camp:
and if thou art afraid to go down -- go down, thou and Phurah thy young man, unto the camp,
But if thou fear to go down, go thou with Purah thy servant down to the camp:
But if thou fear to go down, go thou with Purah thy servant down to the camp:
But if you have fear of going down, take your servant Purah with you and go down to the tents;
But if you are afraid to go down, go with Purah your servant down to the camp:
But if you are afraid to attack, go down to the camp with Purah your servant
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11'og hør hva de sier. Da vil du få styrke til å gå ned til leiren.' Så gikk han ned med sin tjener Pura til utkanten av de væpnede mennene som var i leiren.
9Samme natt sa Herren til ham: 'Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.'
3Nå skal du rope ut for folket og si: 'Hvem som er redd og skjelver, kan gå hjem.' Så vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen.
4Herren sa til Gideon: 'Folket er fremdeles for mange. Ta dem ned til vannet, så skal jeg teste dem der. Den jeg sier skal bli med deg, skal gå med deg.'
9Hvis de sier til oss: 'Stå stille til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på plass og ikke gå opp til dem.
10Men hvis de sier: 'Kom opp til oss,' så skal vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd, og dette skal være et tegn for oss.»
7Når disse tegnene skjer for deg, så gjør det som du finner passende, for Gud er med deg.
8Gå foran meg ned til Gilgal. Der kommer jeg for å ofre brennoffer og fredsoffer. Vent syv dager til jeg kommer og viser deg hva du skal gjøre.
7Men en profet kom til ham og sa: 'Kongen, ta ikke med den israelske hæren, for Herren er ikke med Israel, heller ikke med noen av Efraims etterkommere.'
8Hvis du drar med dem, vær sterk for slaget, men Gud vil sørge for at du faller for fienden, for Gud har makt til både å hjelpe og å la deg mislykkes.'
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, frykt ikke for ham.' Så reiste Elia seg og fulgte kommandanten ned til kongen.
7Du viser omsorg for dem som hater deg, og forakter dem som elsker deg. I dag har du tydelig gjort det klart at dine soldater og tjenere betyr lite for deg. Hvis Absalom var i live og vi alle døde, ville det vært greit for deg.
6David sa til Ahimelek, hetitten, og til Abishai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå med meg ned til Saul i leiren?» Abishai svarte: «Jeg vil gå med deg.»
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til posten til disse uomskårne. Kanskje vil Herren gjøre noe for oss; for det er ingenting som hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
7Den unge mannen som bar våpenet, svarte: «Gjør alt som er i ditt hjerte. Gå, jeg er med deg, akkurat slik du bestemmer.»
29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og frykt ikke for dem.
42Men Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe, for jeg er ikke med dere; dere vil bli slått av deres fiender.
15David sa til ham: «Vil du føre meg til denne røverflokken?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg dit.»
11Joab sa: 'Hvis Arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til unnsetning. Men hvis Ammonittene blir for sterke for deg, så vil jeg komme og hjelpe deg.'
6Vær sterke og modige, vær ikke redde og skjelv ikke for dem. For Herren din Gud går med deg; han vil ikke svikte deg eller forlate deg.
7Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: 'Vær sterk og modig! Du skal lede dette folket inn i det landet som Herren sverget deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut som arv.'
8Og Herren, han går foran deg; han skal være med deg. Han vil ikke svikte deg eller forlate deg. Frykt ikke og vær ikke motløs.
32David sa til Saul: 'La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.'
2Herren sa til meg: 'Frykt ikke for ham, for jeg har overgitt ham og hele hans folk og hans land i din hånd. Du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.'
3Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda. Hvordan kan vi da dra til Ke'ila til filisternes hærer?»
10Stå derfor tidlig opp i morgen sammen med dine herres tjenere som er kommet med deg, og dra av sted så snart solen stiger."
10Har jeg nå kommet opp mot dette landet for å ødelegge det uten at Herren har sendt meg? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det!
27Men dine tjenere, alle som er væpnet for krig, skal krysse over for Herrens ansikt til kamp, som min herre sier.
15Når du hører lyden av marsjerende skritt i toppen av balsamtrærne, da skal du gå til angrep, for da har Gud gått ut foran deg for å slå filisternes leir.
24Når du hører lyden av fottrinn i toppen av trærne, skal du rykke fram, for da har Herren gått ut foran deg for å slå filisternes hær."
16I morgen skal dere dra ned mot dem. De kommer opp ved Ziz-stigningen, og dere skal finne dem ved bunnen av dalen foran Jeruel-ørkenen.
11Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg i Sauls hånd? Vil Saul komme ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell din tjener.» Herren svarte: «Han vil komme ned.»
8Og hvem er mannen som er redd og har et fryktfullt hjerte? La ham gå tilbake til sitt hus, så ikke hans brødres hjerter blir like svake som hans eget.
7Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren med de mektige krigerne.
7Så de stod opp og flyktet i skumringen og etterlot seg teltene, hestene og eslene – hele leiren som den var, og de flyktet for livet.
3Men mennene svarte: «Du skal ikke dra ut, for hvis vi må flykte, vil ingen merke det; og hvis halvparten faller, vil heller ingen bry seg om det. Du er mer verdifull for oss enn ti tusen andre. Det er best at du holder deg i byen, så du kan sende hjelp.»
27Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars hus og byens menn for mye til å gjøre det om dagen, gjorde han det om natten.
28Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, stod foran Herrens ansikt i de dager og sa: 'Skal vi igjen gå til kamp mot våre brødre, Benjamins barn, eller skal vi stoppe?' Herren svarte: 'Dra opp, for i morgen vil jeg gi dem i din hånd.'
42Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere. Dere vil bli slått av fiendene deres.
20Du kom i går, og skal jeg i dag la deg dra hit og dit med oss? Jeg går dit jeg skal. Gå tilbake og ta med deg dine brødre. Måtte HERREN vise deg godhet og trofasthet.»
8Barak sa til henne: ‘Hvis du går med meg, vil jeg gå, men hvis du ikke går med meg, går jeg ikke.’
16Herren sa til ham: 'Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som én mann.'
36Saul sa: «La oss gå ned etter filisterne om natten og plyndre dem til daggry, og vi vil ikke etterlate noen av dem.» De svarte: «Gjør det som synes best for deg.» Men presten sa: «La oss trekke oss nær til Gud her.»
14Da sa Debora til Barak: ‘Reis deg! For dette er dagen da Herren har overgitt Sisera i dine hender. Har ikke Herren gått ut foran deg?’ Så dro Barak ned fra Tabor-fjellet med ti tusen mann etter seg.
11'Derfor råder jeg at alle israelittene fra Dan til Beersheba samles hos deg, som sanden ved sjøen i antall, og at du står klar til kamp.'
3En av disiplene sa: "Vær så snill og bli med oss, herre." Elisha svarte: "Jeg vil gå med dere."
5I skumringen stod de opp og gikk til arameernes leir. Da de kom til utkanten av leiren, var det ikke en eneste menneske der.
5Jeg og mennene mine vil nærme oss byen. Når innbyggerne kommer ut mot oss, slik de gjorde første gang, vil vi trekke oss tilbake, som en del av planen vår.
14Da vendte Herren seg mot ham og sa: 'Gå med denne din kraft og frels Israel fra Midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?'