Klagesangene 1:9
Hennes urenhet er festet på folkets klær; hun tenkte ikke på sin fremtid. Hennes fall kom brått, og det finnes ingen som trøster henne. Se på min lidelse, Herre, for fienden har vært grusom.
Hennes urenhet er festet på folkets klær; hun tenkte ikke på sin fremtid. Hennes fall kom brått, og det finnes ingen som trøster henne. Se på min lidelse, Herre, for fienden har vært grusom.
Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
Urenheten sitter i kappens falder; hun tenkte ikke på sin ende. Hun sank forunderlig dypt; hun har ingen trøster. Se, HERRE, min nød, for fienden har gjort seg stor.
Hennes urenhet henger ved skjørtene. Hun tenkte ikke på sin framtid, og hun falt forferdelig. Ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.
Hennes skitt klenger i skjørtene; hun husket ikke sin siste ende. Derfor falt hun forunderlig. Hun har ingen til å trøste henne. Herre, se min elendighet, for fienden har forstørret seg.
Hennes urenhet er i hennes skjørt; hun husker ikke sin undergang; derfor falt hun, fortvilet; hun hadde ingen til å trøste seg.
Hennes urenhet var på hennes slep, hun tenkte ikke på sin skjebne, derfor falt hun utrolig. Det er ingen som trøster henne. Herre, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
Hennes skitt sitter i faldene hennes; hun tenkte ikke på sin fremtid. Hun falt fjellvidt, og ingen trøster henne. 'Se, Herre, min nød, for fienden triumferer!'
Hennes urenhet er i hennes skjørt, hun husker ikke sin siste ende; derfor har hun falt utrolig, hun har ingen til å trøste seg. Å Herre, se min nød, for fienden har overvunnet.
Her uncleanness clings to her skirts; she did not consider her future. Her fall was astounding; there was no one to comfort her. "Look, LORD, on my affliction, for the enemy has triumphed."
Hennes urenhet er synlig ved hennes skjørt, og hun husker ikke sitt endelige mål; derfor har hun falt forferdelig, uten noen trøster. O HERRE, se min nød, for fienden har opphøyet seg.
Hennes urenhet er i hennes skjørt, hun husker ikke sin siste ende; derfor har hun falt utrolig, hun har ingen til å trøste seg. Å Herre, se min nød, for fienden har overvunnet.
Hennes urenhet sattes på hennes hemmer, hun grenset ikke sin siste tid, og hun sank uforståelig dypt. Ingen trøster henne. Herre, se min nød, for fienden triumferer.
Hennes urenhet er på skjørtene hennes, hun tenkte ikke på sin fremtid. Derfor gikk hun ned på en underfull måte, ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.
Dens Ureenhed var paa dens Sømme, den kom ikke sit Yderste ihu, og den er nedfaren i underlige (Maader, der er) Ingen, som trøster den; Herre! see min Elendighed, thi Fjenden gjorde sig stor.
Her filthiness is in her skirts; she remembereth not her st end; therefore she came down wonderfully: she had no comforter. O LORD, behold my affliction: for the enemy hath magnified himself.
Hennes urenhet er i hennes skjørt; hun tenker ikke på sitt endelikt; derfor er hun falt underlig: hun har ingen som trøster henne. Å Herre, se min nød: for fienden har opphøyd seg.
Her filthiness is in her skirts; she does not remember her last end; therefore she came down astonishingly: she had no comforter. O LORD, behold my affliction, for the enemy has magnified himself.
Her filthiness is in her skirts; she remembereth not her last end; therefore she came down wonderfully: she had no comforter. O LORD, behold my affliction: for the enemy hath magnified himself.
Hennes urenhet var i hennes skjørt; hun husket ikke sin siste ende; Derfor har hun falt forbausende; hun har ingen trøster: Se, Herre, min nød; for fienden har gjort seg stor.
Hennes urenhet er i skjørtene hennes. Hun husket ikke sin skjebne, og hun falt forferdelig. Ingen gir henne trøst. Herre, se min nød, for fienden har gjort seg gjeldende.
Hennes urenhet var i foldene hennes; hun husket ikke sin fremtid; derfor falt hun på forunderlig vis; hun har ingen trøster: Se, Herre, min lidelse; for fienden har gjort seg stor.
I hennes skjørter var hennes urene veier; hun tenkte ikke på sin ende; og hennes fall har vært en forundring; hun har ingen trøster: se hennes sorg, Herre, for angriperen er opphøyet.
Her filthiness{H2932} was in her skirts;{H7757} she remembered{H2142} not her latter end;{H319} Therefore is she come down{H3381} wonderfully;{H6382} she hath no comforter:{H5162} Behold,{H7200} O Jehovah,{H3068} my affliction;{H6040} for the enemy{H341} hath magnified{H1431} himself.
Her filthiness{H2932} is in her skirts{H7757}; she remembereth{H2142}{(H8804)} not her last end{H319}; therefore she came down{H3381}{(H8799)} wonderfully{H6382}: she had no comforter{H5162}{(H8764)}. O LORD{H3068}, behold{H7200}{(H8798)} my affliction{H6040}: for the enemy{H341}{(H8802)} hath magnified{H1431}{(H8689)} himself.
Hir skyrtes are defyled, she remebred not what wolde folowe: therfore is hir fall so greate, and there is no ma to comforte her. O LORDE, cosidre my trouble, for myne enemie hath the vpper honde.
Her filthinesse is in her skirts: she remembred not her last ende, therefore she came downe wonderfully: she had no comforter: O Lorde, behold mine affliction: for the enemie is proud.
Her skirtes are defiled, she remembred not her last ende, therfore is her fall so wonderfull, and there is no man to comfort her: O Lorde consider my trouble, for myne enemie hath the vpper hande.
Her filthiness [is] in her skirts; she remembereth not her last end; therefore she came down wonderfully: she had no comforter. O LORD, behold my affliction: for the enemy hath magnified [himself].
Her filthiness was in her skirts; she didn't remember her latter end; Therefore is she come down wonderfully; she has no comforter: See, Yahweh, my affliction; for the enemy has magnified himself.
Her uncleanness `is' in her skirts, She hath not remembered her latter end, And she cometh down wonderfully, There is no comforter for her. See, O Jehovah, mine affliction, For exerted himself hath an enemy.
Her filthiness was in her skirts; she remembered not her latter end; Therefore is she come down wonderfully; she hath no comforter: Behold, O Jehovah, my affliction; for the enemy hath magnified himself.
Her filthiness was in her skirts; she remembered not her latter end; Therefore is she come down wonderfully; she hath no comforter: Behold, O Jehovah, my affliction; for the enemy hath magnified himself.
In her skirts were her unclean ways; she gave no thought to her end; and her fall has been a wonder; she has no comforter: see her sorrow, O Lord; for the attacker is lifted up.
Her filthiness was in her skirts; she didn't remember her latter end; therefore is she come down wonderfully; she has no comforter: see, Yahweh, my affliction; for the enemy has magnified himself.
ט(Tet) Her menstrual flow has soiled her clothing; she did not consider the consequences of her sin. Her demise was astonishing, and there was no one to comfort her. She cried,“Look, O LORD, on my affliction because my enemy boasts!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Hvordan sitter byen, som en gang var så folkerik, nå alene som en enke? Hun som var stor blant nasjonene, er nå blitt en slave blant provinsene.
2 Hun gråter bittert om natten, og tårene strømmer ned over kinnene. Ingen av hennes elskere trøster henne. Alle vennene hennes har sviktet henne; de er blitt hennes fiender.
3 Juda har gått i eksil etter å ha lidd; hun bor blant folkene, men finner ingen hvile for sine plager.
4 Sions veier vitner om sorg, for ingen kommer til festene. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, hennes jomfruer er bedrøvde, og hun selv er fylt av bitterhet.
5 Hennes fiender er blitt hennes herrer; hennes motstandere lever i fred. For Herren har påført henne smerte på grunn av hennes mange overtredelser; hennes barn er blitt ført bort i fangenskap foran fienden.
6 All hennes prakt har forlatt datteren Sion. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner kraft; de søker svakt bort foran forfølgeren.
7 Jerusalem husker sin nød og hjemløshet, og alle de herligheter hun hadde i fortiden, da hennes folk falt for fiendens hånd, og ingen hjalp henne. Fiender så henne og lo av hennes undergang.
8 Jerusalem har syndet grovt og er blitt uren. Alle som en gang æret henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Hun sukker dypt og vender seg bort.
10 Fienden har lagt hånd på alle hennes skatter; hun har sett hedninger komme inn i sin helligdom, de som du har befalt ikke skulle komme inn i din menighet.
11 Hele hennes folk sukker og ber om brød; de har gitt bort det de holder kjært for å skaffe mat til å redde sine liv. Se, Herre, og legg merke til hvor foraktet jeg er.
12 Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen smerte som min smerte, som Herren har påført meg på sin brennende vredes dag.
15 Herren har forkastet alle mine sterke menn i min midte. Han har samlet en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Som i en vinpresse har Herren knust jomfruen, datteren av Juda.
16 For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne fylles av tårer, for trøsteren, som kunne lindre min sjel, er langt borte fra meg. Mine barn er knust, for fienden har seiret.
17 Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herren har beordret at Jakobs naboer skal bli hans fiender; Jerusalem er blitt som uren blant dem.
18 Herren er rettferdig; jeg har vært ulydig mot hans ord. Hør, alle folk, og se på min lidelse; mine jomfruer og unge menn er blitt ført i fangenskap.
9 For hennes sår kan ikke leges; de strekker seg helt til Juda og når mitt folks port, til Jerusalem.
1 Ve deg, den opprørske og skitne byen, som har vendt bort fra sin Gud!
2 Den hører ikke på stemmen, tar ikke imot straff. Den stoler ikke på Herren, søker ikke etter sin Gud.
10 Min fiende skal se det og bli dekket av skam, hun som sa til meg: 'Hvor er Herren din Gud?' Mine øyne skal se på henne, og hun skal tråkkes ned som leire i gatene.
15 Hva gjør min kjære i mitt hus, etter alle de onde gjerningene hun har gjort? Kan dine hellige offringer oppveie for dine onde gjerninger? Gleder du deg over det onde du gjør?
26 Hun skal klage og sørge ved sine porter, og hun skal sitte forlatt på bakken.
19 To ting har hendt deg — hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?
12 Det har vært tungt arbeid, men rusten lar seg ikke lett fjerne. Selv i flammene forsvinner ikke rusten.
13 I din urenhet er det skam, for jeg prøvde å rense deg, men du ble ikke ren. Du vil aldri bli ren igjen før jeg har latt min vrede mot deg stilne.
26 Jeg vil også heve dine skjørt over ansiktet ditt, så din skam blir synlig.
27 Dine utroskaps- og festbrudd, ditt skamløse liv preget av hor på høydene i markene, har jeg sett. Ve deg, Jerusalem! Når vil du bli ren?
9 Og gjennom hennes utroskap ble landet urent, og hun drev hor med stein og tre.
5 Se, jeg står imot deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil avdekke din skam for nasjonene.
22 Når du tenker: «Hvorfor har dette hendt meg?» så vit at det er på grunn av dine mange synder at klærne dine er blitt hevet opp, og hælene dine er blitt skadet.
35 Derfor, horkvinne, hør Herrens ord.
2 Jomfruene i Israel har falt og reiser seg ikke igjen. De ligger forlatt på jorden, uten noen som løfter dem opp.
13 Derfor sier Herren: Spør nå blant nasjonene, hvem har hørt noe lignende? Israel, som jomfru, har gjort noe forferdelig.
15 Hvorfor skriker du over ditt fall? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og tallrike overtredelser har jeg gjort dette mot deg.
57 før din ondskap ble avslørt. Nå er du hånet av Arams døtre og av alle omgivelsene, filisternes døtre, som forakter deg på alle kanter.
4 Hvorfor skryter du av dalene, du som er blitt ødelagt, som stoler på eiendelene dine og sier: 'Hvem tør komme mot meg?'
9 Hennes porter sank ned i jorden; han ødela og brakk deres bommer. Hennes konge og ledere er blant folkeslagene, hvor det ikke er noen veiledning. Hennes profeter finner ingen visjon fra Herren. Sela.
17 Mennene fra Babylon kom til henne, i hennes kjærlighetsleie, og de befridde henne fra sin kyskhet. Da hun ble uren med dem, trakk hun seg bort fra dem i avsky.
15 Rop mot henne fra alle kanter, for hun har overgitt seg; hennes bastioner har falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn; ta hevn på henne slik hun har gjort.
22 Og i all din avskyelighet og utukt husket du ikke de dagene da du var naken og uten klær, og lå i skitne blod.
7 Alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: «Nineve er blitt fullstendig ødelagt! Hvem sørger over henne? Hvem kan trøste deg?»
10 Ransak sølv, ransak gull! For skattene er uendelige, fylt med alle slags kostbare gjenstander.
8 For Jerusalem har snublet, og Juda har falt fordi de handler imot Herren, for å være i opposisjon til hans herlighet.
8 Klag som en jomfru kledd i sekk som sørger over sin ungdoms brudgom.
9 Hun som fødte syv er blitt maktesløs, hennes sjel er tapt. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og vanæret. Resten av dem skal jeg overgi til sverd foran fiendene, sier HERREN.
12 De skammer seg fordi de har gjort avskyelige ting. De vet ikke engang hva skam er, de vet ikke hvordan det er å bli ydmyket. Derfor skal de falle sammen med dem som faller; når jeg straffer dem, skal de snuble, sier Herren.
2 Se opp mot høydene og merk deg stedene der du har vært utro, som en som ser på vakt i ørkenen. Du har gjort landet urent med ditt hor og din ondskap.
19 Se, en rop fra min folks datter kommer fra et land langt borte: 'Er Herren ikke i Sion? Er hennes konge ikke i henne?' Hvorfor har de provosert meg med sine utskårne bilder, med fremmede guder?
43 Fordi du ikke husket din ungdoms dager, men egget meg opp med alle disse tingene, så, se, skal jeg også legge din vei over ditt hode, sier Herren Gud. Har ikke du selv fremkalt disse avskyeligheter med alle dine avskyelige handlinger?